I fjorårets vintersesong ble det totalt brukt 82 000 tonn salt på riksveiene. Det er en nedgang på 14 prosent fra året før, da det ble brukt 95 000 tonn.
– Det samlede nasjonale bildet er en nedgang, og vi er fornøyde med en utvikling hvor saltbruken reduseres, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold i en pressemelding.
Riktig saltbruk er viktig for fremkommeligheten og trafikksikkerheten for alle som ferdes langs riksveiene. Det er lokale værforhold som har størst betydning for hvor mye salt som brukes fra sesong til sesong i ulike områder.
Les hele rapporten fra Statens vegvesen her.
Været avgjør behovet for salt
Den aller viktigste faktoren er været. Det avgjør både hvor mye og hvordan saltet brukes. En del av årsaken til at saltbruken har økt på 2000-tallet er at klimaet er endret. Det er flere overgangsperioder med temperatur rundt 0 grader.
– Når det veksler rundt null og vi har væromslag, bruker vi salt for å hindre tilfrysing av veier som er våte og for å hindre rimfrost. Det er fornuftig, men det øker bruken av salt. Et annet moment er at det saltes på flere veistrekninger enn før. Det er økende mengde tungtransport og krav til bar vei på hovedveinettet med høy trafikk, sier Laksforsmo.
Nedgang i deler av landet, økning i andre deler
Mengden sand som er brukt er også redusert, fra 185 000 tonn vinteren 2019/2020 til 132 000 tonn forrige vinter. Det er også en reduksjon i antall brøytekilometer fra 9,2 mill. km vinteren 2019/2020 til 6,7 mill. km forrige vinter.
Årsaken til nedgangen i salt- og sandforbruk skyldes i all hovedsak sesongmessige variasjoner i været som gjør at behovet for innsats varierer fra år til år.
Ifølge Meteorologisk institutt var fjorårets vinter kaldere enn normalen, men med rekordlite snø i deler av fjellet. Desember var svært mild, mens januar og februar var kalde måneder.
Saltbruken varierer i de geografiske områdene i Norge. Noen områder har en økning i saltbruken i forrige vintersesong, som øst og sør, mens andre områder har en nedgang, som vest, midt og nord. Til sammen er det en nedgang på landsbasis.
Jobber for å redusere saltbruken
Nedgangen i salt- og sandmengder skyldes også riktigere og mer effektiv bruk av salt og mer bruk av fastsand (varm sand) som gjør strøtiltakene mer langvarige.
Statens vegvesen har i flere år hatt fokus på å få ned saltbruken, og stiller strengere krav til dokumentasjon ved bruk av salt. Både av miljøhensyn, for å redusere kostnadene og redusere rustskader på infrastruktur og kjøretøy, er det sterkt ønskelig å få ned saltbruken. Entreprenørene får ikke lenger betalt per tonn sand og salt som strøs på veinettet, men får godtgjørelse per minutt de har strødd sand eller salt.
– En endring av oppgjørsform til godtgjøring per minutt er et viktig tiltak for å kunne oppnå et mer optimalt saltforbruk, sier Laksforsmo.
Alle driftskontrakter med oppstart etter høsten 2018 har denne oppgjørsformen. En driftskontrakt har vanligvis en varighet på fem år, så det er fortsatt aktive kontrakter som har mengdeoppgjør per tonn.
– I løpet av de neste årene vil de siste driftskontraktene være byttet ut. Effektiv bruk av ny teknologi til datafangst vil hjelpe driftsentreprenørene våre å ha et bevisst forhold til bruken av salt i vinterdriften, sier Laksforsmo.