Nå settes brøytestikkene ut for vinteren. Hvilket materiale holder best? Det har Statens vegvesen testet.
Hundretusenvis av brøytestikker settes nå ut langs norske veier. Statens vegvesens driftsentreprenører setter alene ut ca. 600 000 bare langs riksveiene. I tillegg kommer alt av fylkesveier og kommunale veier.
I fjor vinter testet Statens vegvesen nye typer brøytestikker som er laget av resirkulert plast, furu og pil, i tillegg til de tradisjonelle brøytestikkene av plast og bambus. De ble testet langs rv. 9 Setesdal, E6 Dovrefjell og E6 Fauske, i tillegg til et prøvefelt på Bjorli flyplass for å kunne gjøre forsøk på lukket område.
Resultatet av forsøket er at brøytestikkene av rød plast har best synlighet under de fleste forhold. I mørke er det refleksen som bidrar mest på lang avstand.
Plast
– Plaststikkene var mest holdbare. Brøytestikkene av bambus og pil holdt også brukbart, men fikk flere skader, og da får entreprenøren mer jobb med å erstatte de ødelagte med nye underveis i vintersesongen, sier Øystein Larsen i Statens vegvesen.
Stikkene av furu tålte lite, og de fleste ble ødelagt i løpet av vinteren. Disse holdt ikke mål. Skrubrøytestikkene sitter bedre fast i veiskulderen, og det er en fordel om høsten før stikkene fryser fast.
Statens vegvesen har også undersøkt hvilke brøytestikker som har lavest klimagassutslipp totalt i hele sitt livsløp. Multiconsult kom fram til at brøytestikker av trematerialer og resirkulert plast har lavest CO2-utslipp. Men samtidig har noen av disse brøytestikkene litt dårligere holdbarhet og synlighet enn de røde brøytestikkene av ny plast.
Statens vegvesen bruker i dag ca. 80 prosent plast og 20 prosent bambus til brøytestikker. Brøytestikkene samles inn om våren, og rester av skadde brøytestikker plukkes opp sammen med søppel som fjernes etter vinteren. Bambusbrøytestikker er mer miljøvennlige ettersom de består av organisk materiale som brytes ned av naturen, men de har også refleksbånd som ikke brytes ned.
I tillegg kan de få spisse ender når de knekker, og de kan derfor utgjøre en risiko for folk og dyr som tråkker på dem eller hvis de kommer inn i dyrefor.