Kvist og kvast, stein, kaffekopper og søppel sorteres ut. Resten blir brukt på nytt. 2000 tonn strøsand samles nå inn i Bergen sentrum. Etter behandling hos Løvaas Maskin AS kan 95 prosent av den brukes på nytt.
BERGEN: – Mange påstår at det ikke lar seg gjøre. Men vi har bevist gjennom ti år at det er mulig, sier kvalitets- og sikkerhetsleder Arild Sundal i Løvaas Maskin AS.
Driftsentreprenøren i Bergen har med sin egenutviklede metode fått opp en rutinemessig behandling av innsamlet strøsand. Ca 40 prosent av strøsanden sorteres ut i 2-7 som blir brukt som strøsand neste vinter.
Kvist og kvast, større steiner, søppel og rask blir sortert ut. Da sitter man igjen med 55 prosent av volumet i finstoff og støv.
Dette inneholder blant annet en del olje og andre forurensninger, og må normalt leveres til godkjent mottak som forurenset masse.
Egen metode for gjenvinning
Løvaas Maskin har utviklet en egen metode som gjør at også den massen kan gjenbrukes. Ikke som strøsand, riktignok. I stedet gjennomgår massen en behandling som gjør at den kan benyttes i andre deler av bedriften.
Gjennom behandlingen reduseres forurensningene til så lave nivåer at det ikke lenger regnes som forurenset masse. Når massen er renset og dokumentert ren nok til å brukes er det tid for neste trinn i prosessen.
– Da flyttes sanden over vår egen masseproduksjon, og blir brukt som strukturbærer i anleggsjord. Det som var 1100 tonn forurenset masse har nå blitt et produkt som kan brukes til noe. I den haugen der ligger fjorårets kostesand. Vi har dokumentasjon på at den når er ren, og den skal inn i jordproduksjonen i år. Det skjer så snart det blir vær til å kjøre sorteringsverket, sier Sundal.
KLAR: Dette er finstoffet fra fjorårets strøsand, klart til å blandes i anleggsjord. Sorteringsverket brukes til blanding av anleggsjord. (Foto: Jørn Søderholm)
Han understreker at det dreier seg om anleggsjord, ikke matjord. Noen lager anleggsjord ved å blande inn sand og morenemasse. Hos Løvaas Maskin bruker de støv og singel fra gjenvunnet strøsand i stedet.
Den konkrete metoden vil han og Løvaas Maskin AS holde for seg selv.
Kjørt på deponi
– Det startet for ti år siden, i en dialog mellom Eirik Løvaas og oppdragsgiver Bergen kommune. Da ble all kostesand kjørt på deponi og behandlet som spesialavfall. Dette var dyrt og ressurkrevende i transport, og lite bærekraftig ressursbruk. Kommunen ba oss om å se på muligheter for gjenbruk. Eirik tok dette med hjem og studerte alle arbeidsområder i bedriftens verdikjede. Der fant han en løsning for å bruke massen som et produkt, sier Arild Sundal.
FEIER: Nå samles 2000 tonn strøsand inn i Bergen. (Foto: Løvaas Maskin AS)
Massen behandles i tre trinn:
- Første sortering etter innsamling. Skiller ut 40 prosent 2-7 til ny strøsand og, 5 prosent søppel og rask og 55 prosent restsand.
- Behandlingen av restsanden.
- Matjord og behandlet restsand blandes til anleggsjord
Kostesand fra alle kontraktene Løvaas Maskin selv driver samles inn på tomta til bearbeiding. Her samles også etter kommunens ønske inn sand fra andre aktører som feier i sentrum.
Nå jobber selskapet med løsninger for å fjerne mikroplast fra kostemassene.
Viktig løyve for forurenset masse
Om Løvaas Maskin AS er noe hemmelighetsfulle om selve metoden, så er selskapet desto mer åpen om to av nøkkelfaktorene i den vellykkede gjenvinningen av det aller meste av strøsand:
- Et tomteområde tilrettelagt for lagring av og arbeid med masser.
- Et løyve fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) på mellomlagring og behandling av forurenset masse.
Hos Løvaas Maskin er man stolt over begge deler, samt av rutiner, prosedyrer og organisering av arbeidet med disse massene.
– Vi hadde en revisjon av Fylkesmannen i 2018. De var her en hel dag, og fant ingen avvik på vilkårene. De var tvert imot kjempefornøyd med oppbyggingen. De som var her fortalte at vi var den eneste bedriften med denne type aktivitet de hadde besøkt som ikke hadde ett eneste avvik på vilkårene, sier Sundal.
Mellomlagring av inntil 10 000 tonn
Løyvet gir bedriften anledning til mellomlagring og bearbeiding av inntil 10 000 tonn forurenset masse som brukt strøsand, asfalt, betong og treverk fra skogsrydding. Under løyvet er det regulert at bearbeiding av masser skal foregå i bestemte soner på området.
Hele tomta er bygget som en tett flate, med kontrollert avrenning via sedimentering og oljeutskiller. Her tas det prøver av både vann og slam i avrenning, samt av massene som bearbeides.
Lagring av avfall
I tillegg til bearbeiding av kostesand brukes området til lagring av diverse typer avfall fra driften. Mye av det er asfalt og ren betong. Dette knuses til masser som også kan brukes i andre deler av driften.
Asfalt brukes eksempelvis til lapping av dekke etter arbeider med vannledningsbrudd. Betong knuses, skilles fra armering og brukes som fyllmasse der det er egnet.
Asfalt og ren betong knuses til masser som også kan brukes i andre deler av driften. Asfalt brukes til lapping av dekke etter arbeider med vannledningsbrudd. Betong knuses, skilles fra armering og brukes som fyllmasse der det er egnet. (Foto: Jørn Søderholm)
– Å ha dette løyvet til lovlig lagring av avfall er godt for butikken. Vi har mange forskjellige kunder med ulike behov for å bli kvitt avfall. Det vill blitt veldig tidkrevende og dyrt om vi skulle kjørt rundt til mottak med det. Her kan vi bearbeide det til brukbare masser eller lagre det opp til volum som er mer effektivt å bli kvitt, sier Sundal.
Strenge vilkår
Løyvet setter strenge vilkår til at lagring og bearbeiding av masser ikke skal tilføre noen forurensning til omgivelsene. Det gjør også at arbeidet med massene er sårbare prosesser som krever god kunnskap og sterkt fokus.
Bedriften har egne folk som driver dette. Én gjør stort sett all flising av treverk. Tre-fire personer har ansvar for sortering av masser.
– Vi er sårbare i den prosessen, på grunn av målingene som skal gjøres. Ett slangebrudd kan få store konsekvenser. Vi må være veldig trygge på at de som driver med det vet hva de gjør. Vi kan ikke ha en maskin som står og drypper litt diesel eller hydraulikkolje. Det vil slå ut negativt i hele verdikjeden, sier Sundal.