Den tidligere tekniske fagskolen i Stavanger er ferdig sanert. Drøye 12 000 tonn revet betong fra vegger, gulv og tak i skolebygget skal gjenvinnes og brukes til veibygging. Men ikke i Norge.
I februar startet lastingen av betong fra skolebygget om bord på en båt med kurs for Nederland. Det er der den skal brukes som tilslag i ny betong og videre til veibygging. Dette foreløpig svært spesielle gjenvinningskonseptet er det selskapet Lindum som står bak. Siden 2018 har de sendt mer enn 100 000 tonn brukt betong til materialgjenvinning.
– Vi så at mye betong gikk rett til deponi og ønsket å gjøre noe med det, forteller salgssjef for forurenset grunn og industri i Lindum, Tormod Lundberg. Arbeidet med å finne bedre bruksområder startet, og det skulle vise seg at Nederland hadde behov for brukt betong til veibygging.
Norsk Saneringsservice AS underveis i rivearbeidet. (Foto: Norsk Saneringsservice AS).
Vinn-vinn
– Å gjenvinne betongen til veibygging fremfor deponering er udiskuterbart en mye bedre ressursutnyttelse. I tillegg til den miljømessige gevinsten frigjør vi også deponikapasitet, som heller kan brukes til annet avfall som må deponeres, sier Lundberg, som har sett en betydelig økning i antall oppdrag de tre årene løsningen har eksistert.
At betongen eksporteres til gjenvinning er ingen fordyrende løsning for kunden. Snarere tvert imot. Det er Norsk Saneringsservice AS som er entreprenør for saneringen av den gamle skolen, og som har valgt å benytte Lindum til å håndtere betongen videre. Den fraktes til nærmeste kai fra rivestedet, hvor Lindum står klar med båt, maskiner og mannskap.
– Vi benytter sjøtransport, som gir det beste miljøregnskapet pr. tonn. Vi tenker at kunden skal få gjøre det den kan best, så tar vi oss av resten og gir tett oppfølging underveis, sier logistikksjef i Lindum, Ole Johan Harbakk.
Logisitikksjef i Lindum Ole Johan Harbakk og anleggsleder fra Norsk Saneringsservice Kenneth Ufs var begge til stede under lastingen. (Foto: Steinar Figved).
Ser også på løsninger i Norge
– Men hadde det ikke vært vesentlig mer bærekraftig om betongen kunne blitt gjenvunnet og brukt her i landet, i stedet for å sende det til Nederland?
– Dette kan i prinsippet også gjøres i Norge. Behovet for betongkvaliteten som produseres er imidlertid mye større i Nederland. Det er en type «våtjord» som brukes til veibygging, og i Norge bygges ikke veier på denne måten. Vi ser også på løsninger i Norge der gammel betong kan benyttes inn i ny betong. Dette jobbes det nå med, men i mellomtiden gir eksport til Nederland oss muligheten til å materialgjenvinne betong som ellers ville blitt deponert, uttaler Ida Guterud, kommunikasjonsrådgiver i Lindum til Anleggsmaskinen.
– Lindums løsning god, men Norge burde skamme seg
– Avfall som kan brukes til noe nyttig fremfor å legges på et deponi er avfall som har god verdi. Løsningen som Lindum har funnet for brukt norsk betong er langt bedre enn at fremtidige generasjoner med deponiarkeologer skal finne denne råvaren og riste på hodet over hvor kort vi hadde kommet på 2020-tallet. Samtidig viser Lindum at AS Norge burde henge hodene i skam over hvor lite vi klarer å unytte av eget avfall. For at klimaregnskapet skal bestå bør vi selvsagt bruke betongen så nær som mulig der den oppstår som avfall, sier Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for gjenvinning og avfallshåndtering i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for gjenvinning og avfallshåndtering i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). (Foto: Jørn Søderholm).
– Håper vi kommer etter
– Både Tyskland, Danmark og Nederland tillater tilslag av knust betong i produksjon av ny betong og vi håper at Norge vil komme etter. Det har lenge vært stor tvil om norsk betong er ren nok til at vi kan tillate oss å bruke denne massen under gangstier og som tilslag i ny betong. Mistanke om høyt innhold av 6-verdig krom har medført at mye brukbar betong har blitt deponert som lett forurenset masse, fremfor å bli utnyttet i bygging av veier og utfylling av tomter. En annen utfordring er selvsagt at Norge er bygget på og av fjell, og at vi dermed har langt bedre tilgang på steinmasser som tilslag i betongen. Det er nok mye av grunnen til at vi ikke har hatt behov for å ta i bruk knust betong til de samme formålene ennå. Vi håper imidlertid dette vil snu og at forholdene legges til rette for langt større utnyttelse av knust betong fra riving og rehabilitering av bygg- og anlegg også her til lands, avslutter Huse-Fagerlie.