NGI og SINTEF har undersøkt utlekking av krom 6 fra knust betong. De fant forsvinnende lite av det. Det betyr at knust betong er tryggere å bygge med enn man har trodd. – Veldig interessant! Dette kan gjøre det mer aktuelt å bruke knust betong, sier Per-Christian Vanebo i Buskerud Gjenvinning.
– Hvis rapporten kan ende med endring i krom 6-verdier, så vil det øke mulighetene for å bruke en del betong. Du får mer betong som faller inn under regelverket for gjenvinning. Til nå har mye falt utenfor. Det er også litt av barrieren for å bruke knust betong som en ressurs.
Det sier Per-Christian Vanebo i Vanebo AS og Buskerud Gjenvinning.
Han vil gjerne gjenvinne fra riving, slik at det kan erstatte pukk og stein som byggematerialer.
Avlaste pukkressurs
Betong fra riving utgjør et stort og voksende volum, som kunne gitt en formidabel avlastning på pressede pukkressurser.
Der står dagens regelverk i veien.
Å bruke knust betong som masse til å bygge med er i dag en komplisert og krevende affære. I praksis er det bortimot uaktuelt å bruke i småskala. Årsakene til det er flere og til dels kompliserte.
Mye av det henger sammen med grenseverdier til utlekking av grunnstoffet krom 6 – eller seksverdig krom, om du vil – fastsatt av myndighetene.
Nå har NGI og SINTEF forsket på denne utlekkingen. Funnene tilsier at krom 6 er et mye mindre miljøproblem enn forutsatt i regelverket. Forsvinnende lite, faktisk.
ENTREPRENØR: Per-Christian Vanebo I Vanebo-gruppen og Buskerud Gjenvinning skulle gjerne brukt knust betong til innfylling mot denne boligmuren. (Foto: Jørn Søderholm)
– Hvis jeg skal rive en mur, så kan jeg ta én prøve og få godt nok svar til å levere mottak. Hvis jeg ønsker å gjenbruke betongen må jeg bestemme meg for det tidlig, og jeg må ta mange prøver. Svaret på de prøvene kan være over grenseverdiene, og gjør at betongen ikke kan gjenbrukes likevel. Risikoen og ansvaret er for stort og økonomi for dårlig i forhold til gevinsten det gir, sier Vanebo.
Ny rapport
NGI og Sintef la i vinter frem en ny rapport om utlekking av seksverdig krom fra betong. Her fremgår det at forsvinnende lite av det skadelige stoffet trekker ut.
Brukt i forsterkningslag er det påvist lav utlekking selv etter lang tids eksponering. Brukt sammen med organisk materiale reduseres spredningen av seksverdig krom fra betong enda mer.
– Det er mange barrierer mot økt bruk av knust betong fra rive- og rehabiliteringsprosjekter i dagens bygge- og anleggsnæring. De fleste er grunnløse og utdaterte, sier Sverre Huse-Fagerlie.
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for gjenvinning og avfallshåndtering i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). (Foto: Jørn Søderholm).
Han er fagsjef for avfall og gjenvinning i MEF.
Han mener Norge er et land bygget på god råd og stor skepsis til alt nytt. Dette er de to største hindrene mot gjenvinning og utnyttelse av avfallsfraksjonen betong.
God råd i Norge
– For det første har vi så mye penger at vi kan ta oss råd til å betale for å levere betong til deponi, samtidig som vi kan kjøpe helt ny stein fra fjellet og bruke under våre veier og hus. Dette er en situasjon som er opp-ned fra hva man opplever i eksempelvis Nederland og Danmark, sier Huse-Fagerlie.
Der har man funnet ut at betong som knuses kan brukes som fyllmasse. Der bruker man betong i stedet for den pukken man ikke har tilgjengelig. Man har også funnet ut at det er direkte lurt å bruke et avfallsprodukt fra riving til å fylle bakken under sykkelstier og lagerbygg. Så lurt at man gjerne henter rivningsbetong fra Norge til bruk i eget land.
– Norge har råd til å ikke forstå dette, sier Huse-Fagerlie.
Resultatet var at det aller meste av betong fra bygg- og anlegg måtte leveres til godkjente avfallsdeponier fremfor å bli brukt som fyllmasse. Spørsmålet fra bransjen har hele tiden vært hvorfor betong i Norge er farlig avfall, mens det i Danmark, Nederland og Tyskland blir brukt som tilslag i ny betong.
Hevet grenseverdier
Etter mange runder med møter, seminarer, og deling av erfaringer i avfalls- og rivebransjen gjennom de senere år valgte Miljødirektoratet å se på grenseverdiene på nytt.
Man utredet konsekvensene av å heve grenseverdien for krom 6 (CR-VI), og valgte – under tvil – å heve grensen fra 2,5 til 8 mg/kg i 2019.
Samtidig ble man enige om at det trengs mer reell og håndfast kunnskap om risiko og konsekvens ved bruk av denne betongen. Det ble så etablert et prosjekt ledet av NGI og SINTEF, hvor blant andre Miljødirektoratet. MEF har også deltatt, om enn noe mer indirekte.
Dette prosjektet har foretatt flere typer undersøkelser av hvor mye skadelig CR-VI som trekker ned i bakken og ned i grunnvannet der hvor knust avfallsbetong brukes til fylling og fundamentering.
Forsvinnnende lite seksverdig krom
Det er altså resultatet av dette som kom i vinterens rapport, som viser at det er forsvinnende lite av det skadelige stoffet krom 6 som migrerer fra betongen (hvor det er bundet opp) og til omliggende miljøer.
– MEF håper dette blir startskuddet for en storstilt bruk av knust betong. Som tilslag i ny betong eller som fyllmasse kan det erstatte jomfruelig pukk og stein. Alt vi trenger nå er at oppdragsgivere og myndigheter som begynner å etterspørre denne gjenvunnede fraksjonen i nybygg. Etterspørselen vil trigge tilbudet, men tilbudet vil trolig ikke komme før det finnes et motivert marked, sier Sverre Huse-Fagerlie.
Fyllmasse og tilslag forskjellig
Cathrine Eckbo er seniorrådgiver for bærekraftige geoløsninger i NGI. Hun er en av dem som står bak den nye rapporten.
Hun påpeker at bruk av knust betong som fyllmasse og tilslag egentlig er to forskjellige ting.
– Om du bruker knust betong som tilslag i ny betong vil du «binde opp» den knuste betongen i en monolittisk struktur som har mindre spesifikk overflate og vil derfor ha mindre utlekkingspotensial/spredning av krom 6. Ved bruk av knust betong som fyllmasse vil betongen være mer utsatt for utlekking så lenge den er eksponert for vann fra regn, snøsmelting, grunnvann osv. Funnene våre viste var at det er spredning av krom 6 fra knust betong. Men utlekkingen bindes når den kommer i kontakt med annet type materiale. I dette tilfellet organisk jord, sier Eckbo.
Det vil si at den potensielle spredningen av krom 6 fra den knuste betongen i en gjenvinningssituasjon avhenger av hvordan det brukes.
Hun mener selv at de viktigste funnene er at man ser at det er en spredning av krom 6 fra knust betong alene. Det betyr at dette er noe vi faktisk må ta hensyn til.
Organisk jord
– I tillegg er det også viktig å se at organisk jord har såpass god effekt for immobilisering. Vi var på forhånd klar over at organisk jord ville ha en effekt, men overrasket over hvor stor effekt selv jord med relativt lavt innhold av organisk materialet hadde. Det var også fint å få data fra forsøk som var satt opp på samme måte som et reelt gjenvinningsscenario, sier hun.
Forskeren peker på spesielt én ting det er viktig å se nærmere på: Selve analysemetoden for konsentrasjon av krom 6 i faststoff betong er usikker.
– Det er viktig at selve analysen er pålitelig. Spesielt når analyseresultat kan ha så store konsekvenser som å avgjøre om betongen kan gjenvinnes eller ikke basert på konsentrasjon av krom 6, sier hun.
– Hva mener du er naturlige konsekvenser framover av denne rapporten?
Bedre analysemetode
– Dagens analysemetode for å fastslå konsentrasjonen av krom 6 i betong bør vurderes. Om det viser seg at denne ikke er god nok, må man vurdere andre alternativer. Det bør også vurderes hvordan regelverket kan gjøres enda lettere for å øke gjenvinningsgraden, men fortsatt ivareta viktige miljøhensyn, sier hun.
Forskeren mener det er viktig at gjenvinning av betong ikke skal medføre skade for natur og miljø. Reglene må derfor være forankret i solide miljøfaglige vurderinger.
– Resultatene fra våre forsøk var veldig oppløftende og viste at faren knyttet til spredning av krom 6 fra betong i ulike gjenvinningsscenarier ikke er så stor som først antatt. For å underbygge de resultatene vi har sett om hvordan krom 6 fra betong oppfører seg i naturen, bør det gjøres flere storskalaforsøk over tid, sier Cathrine Eckbo.