Ricardas Meizys fra Litauen har jobbet i skog på vestlandet siden 2002. Nå må arbeidsgiveren stoppe maskinen han kjører, på grunn av grenser stengt på korteste varsel. Entreprenør i Østfold «mister» halve staben. Skogsentreprenører både øst og vest i landet får problemer midt i høysesong med optimale driftsforhold.
KYRKJEBØ / RØMSKOG: – Alle våre baner og tømmerbiler går med litauere som arbeidskraft. Akkurat som fiskeindustrien i nord. Vi har folk som skulle kommet inn i dag, og ikke rakk det før grensen stengte. Andre har stått på lenge nå, og må reise på fri. Nå omdisponerer vi folk, men må stoppe.
Torbjørn Frivik driver som skogsentreprenør med taubane.
Firmaet T. Frivik Taubanedrift AS har drifter gående på Osterøy, ved Førdefjorden i Sunnfjord, i Nordfjordeid og en i Skjåk. Driftsforholdene er helt suverene nå, med litt kulde og null nedbør. På korteste varsel har myndighetene stengt Norges grenser.
Vanskeligere å få inn folk
Ricardas Meizys fra Litauen har spesialkompetanse på skogsdrift med taubane. (Foto: Jørn Søderholm)
En av taubanene til T. Frivik Taubanedrift AS. Her på demo i Øyerfjellet i fjor sommer. (Foto: Jørn Søderholm)
Over natta har det blitt svært mye vanskeligere å få inn arbeidsfolk. Det slår inn tungt i skogsnæringen. De økonomiske konsekvensene er store, og forsterkes av at det akkurat nå er høysesong og gode forhold.
Ricardas Meizys er en av 26 litauiske medarbeidere hos Frivik. Han har jobbet i bedriften siden 2002, i en stabil 2-1-rotasjon. Torbjørn Frivik følger spent med på hva som skjer i nærmeste fremtid. Et par uker med denne situasjonen går greit, men en lengre stengning vil bli dramatisk.
– Det er ekstra surt at vi må stoppe på grunn av importsmitte forårsaket av feil i andre ledd. Vi driver seriøst, tar smittevern på alvor og takler det veldig bra. Vi hadde to mann som kom inn i høst, og testet positivt på korona. De ble isolert med én gang. Legen i den kommunen skrøt veldig av håndteringen. De kom seg i arbeid igjen da de ble friske, sier Frivik.
Han opplever en voldsom innsatsvilje og fleksibilitet fra medarbeiderne i bedriften.
– Folk er redde for arbeidsplassene sine. De gjør hva de kan, og vel så det. Men dette er familiefolk. Vi må prøve å holde på friordningen. Ellers tar vi motivasjonen fra folk, sier han.
Fortvilende stopp
For Holth Skogsdrift AS betyr den brå og uventede grensestengningen at halvparten av maskinførerne ikke får komme på jobb.
Det slår hardt, i en høysesong med de beste vinterforholdene på årevis. – Fortvilende. Dette så jeg ikke komme, sier Jan Birger Holth.
8 av 17 maskinførere hos Holth Skogsdrift AS i Rømskog er dagpendlere bosatt i nabobygda Östervallskog i Årjäng.
Som å dra til nabokommunen
Josef Knutsson er en av åtte svenske maskinførere hos Holth Skogsdrift AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Jan Birger Holth. (Foto: Jørn Søderholm)
Den ligger fem kilometer unna bedriftens verksted, på svensk side av grensen. I dette området har man jobbet på kryss og tvers av landegrensen gjennom århundrer. Å krysse landegrensen her er som når du drar til nabokommunen.
At åtte mann bosatt i Sverige ikke får krysse grensen slår veldig hardt. Ikke minst fordi det kommer akkurat nå. Midt i høysesongen for vinterskogsdrift, med driftsforhold så gode som de ikke har vært på årevis.
– Vi har endelig fått vinter i gamle Østfold! Det er 2-3 år siden sist vi hadde brukbart føre på drifter avhengig av frossen mark. I fjor vinter hadde vi 1-2 dager med minusgrader. Nå er det stjerneforhold. Vi har oppdrag nå som har stått på vent i 2-3 år. Da slår det inn tungt når fire hogstlag blir utestengt. Man blir litt fortvila, sier Jan Birger Holth.
Tatt på senga – uten forskrift for dagpendlere
Han ble i likhet med de fleste andre tatt fullstendig på senga da regjeringen på en pressekonferanse offentligjorde beslutningen om å stenge grensene.
– Dette så jeg ikke komme, og trodde ikke det var et tema. Da samfunnet stengte i mars i fjor var vi mer forberedt. Da var reglene for dagpendlere lagt inn i forskriften. Nå er det en bråstopp som rammer mange tusen mennesker, sier han.
Som en nødløsning på korteste sikt kom de åtte tilbake til Norge like før grensen stengte ved midnatt. De har blitt innlosjert én og én. Nå skal de jobbe gjennom helgen, og kjøre inn timene de skulle kjørt neste uke.
Imens får Holth litt mer tid til å forhåpentlig finne løsninger. Når gutta reiser hjem i begynnelsen av neste uke får de ikke komme tilbake på jobb før reglene er endret.
– Mange av mine ansatte har ektefeller og barn. De kan ikke bare plutselig bli borte i dager og uker. Nå har alle stilt opp og tar en dugnad. Men det er bare en nødløsning, sier han.
Én times kjøring
Medarbeiderne bor på svensk side, nær grensa. De har sjelden mer enn en time å kjøre til driftene de kjører på. Da setter de seg i egen bil, kjører til driften, sitter alene i maskinen hele dagen og kjører hjem etterpå. Ingen kontakt med folk og ingen handling på veien.
– Det blir galt når det ikke kan skilles på grensependlere og ikke gis rom for individuell vurdering. Jeg har all respekt for at koronaen må holdes i sjakk. Det er gjort mye i Norge som ikke er fulgt opp like godt i andre land. Men her har for mange blitt skjært over én kam. Det er ikke svenske dagpendlere som har skaffet oss importsmitten som stenger grensene. Det er synd det ikke går an å skille på de som gjør ting riktig og de som ikke gjør det, sier han.
– Hva vet du om muligheter til dispensasjon?
– Lite. Men nå er det utrolig godt å være medlem i MEF. Bjørn Lauritzen, Julie Brodtkorb og andre i MEF vet jeg jobber intenst, nær sagt dag og natt. Jeg vet de bruker oss som eksempel oppover i systemet. Det er jeg godt fornøyd med. Pr når vet jeg lite konkret, bare at det står i forskriften at det skal tas hensyn til næringslivet.
– Ikke ett eneste smittetilfelle i skogen
– Svensker har dagpendlet til skogsnæringen i Norge siden tiltakene startet i mars i fjor. Meg bekjent er det ikke ett eneste smittetilfelle derfra, sier fagsjef Bjørn Lauritzen i MEF Skog.
Bjørn Lauritzen i MEF avdeling Skog.
Han må konstatere at medlemmer i skogsnæringen får store problemer på grunn av den brå stengningen av grensen. Dette skjer i områder med sterke tradisjoner gjennom hundrevis av år for å arbeidet over grensen. Omtrent som en fylkesgrense for oss andre. Her oppleves stengingen urimelig.
– De kjører egne biler og sitter alene i maskinen. Selv om de hadde vært smittet, så hadde de ikke greid å smitte andre. Meg bekjent kan ikke ett eneste smittetilfelle føres tilbake til denne næringa. Folk har respekt for myndigheter og behovet for tiltak. Men dette føles urimelig, sier Lauritzen.
Del av beredskapen
Han registrerer at myndighetene har lagt ut et skjema der bedrifter kan gi en slags «egenerklæring» om at de har en samfunnskritisk funksjon. Han mener det skal godt gjøres å kalle skogsnæringen samfunnskritisk på kort sikt. Men skogsentreprenører har en rolle i en liten, men viktig beredskap: Stormfelling av skog.
– Tenk om «Frank» hadde feid inn over Østlandet, og feid ned noen tusen kubikkmeter skog. Da trengs skogsentreprenører. De har en beredskap. Dette diskuterer vi nå med justisdepartementet, DSB og NVE, sier han.