Disse karene har de siste seks årene gått opp til fagprøve som lærlinger i Valdres Skog AS. Samtlige har fått toppkarakter: Meget godt bestått.
BAGN: – Ja, det stemmer. Hele gjengen har fått meget godt bestått. Det er seks mann på rappen. Flinke folk, og det er dem vel unt. Nå er jeg like nervøs som kandidatene foran hver fagprøve.
Eier og daglig leder Andreas Råheim i Valdres Skog AS er stolt sjef og læremester.
Vi møter ham og gjengen over en pizza på spise- og møterommet hos skogsentreprenøren i Bagn i Valdres.
Seks med toppkarakter
De siste årene har bedriften fått full pott i fagprøver. Seks lærlinger – av seks mulige – har gått opp til fagprøve. Alle har fått toppkarakteren Meget Godt bestått.
Sist ut var Vebjørn Hilmen, som avla fagprøven i begynnelsen av juni i år.
Han kjører mest lassbærer, og er godt fornøyd med både karakteren, faget, arbeidsgiveren og læremesteren.
– Andreas gir oss mye frihet til å prøve oss fram og finne ut av ting. Men hjelper oss også med det meste vi ikke får til alene. For eksempel med å være med å skru. At vi unge får jobbe jobbe sammen med erfarne folk er også viktig, sier Vebjørn Hilmen.
Bredde i utdanningen
For Andreas Råheim selv er bredde i utdanningen det viktigste han har å by på.
Lærlingene skal innom alt i faget. Det er enklere å få til når man er et firma som driver bredt. Inkludert egen planlegging av driftene.
– Vi legger opp mye jobb selv. Det blir nok mer uvanlig nå. Det har blitt mer vanlig at tømmerkjøpere gjør planleggning. Her har lærlingene mer direktekontakt med oppdragsgiver, sier han.
Råheim er nøye med å få fram at «produktet» bedriften leverer er kunnskap. Maskinene er bare verktøyet, tømmeret er resultatet. Kunnskapen er det viktigste bedriften driver med.
– Det er viktig at alle er rekruttert fra skogskolesystemet. De er skogsarbeidere, det er det de har utdannet seg til. Det er produktet vi skal selge videre. Maskinen er bare verktøyet. Produktet vi selger er arbeidet. Da må vi ha fokus på kvalitet hele veien. Det er det viktig å formidle til de nye gjennom de som har erfaring, sier Råheim.
Opplæring starter før de blir lærlinger
STOR: Nå i høst har Valdres Skog AS fått levert en røslig lassbærer: Komatsu 895 HD, med 20 prosent større trekkraft enn standard 895. Den er god å ha i vanskelig terreng og mye snø. (Foto: Privat)
Opplæringa hos Valdres Skog starter gjerne i god tid før ungdommene blir lærlinger, allerede mens de går på skolen.
– Nesten samtlige har vært her og jobba ganske lenge før lærlingetida begynner. Mye av læringa skjer i samarbeid med skolen, når man er ute og finner seg praksisplass. Da begynner gjerne med å sope golvet, være med ute å rydde, plante skog. Når lærlingetida begynner er det som regel et år i lassbærer først, med intensiv kjøring der. Så er det over på hogstmaskin. Det er forskjeller fra person til person, men ofte foregår det slikt.
Det sier Mikal Råheim.
Han gikk opp til fagprøve for seks år siden, og fikk et fagbrev med Meget Godt bestått på. Han er sønn av eier.
Master i skogfag
Nå har han akkurat startet på siste året av en master i skogfag på NMBU i Ås.
Han er hjemom når han kan, og tar gjerne en tørn i skogen. Når utdanningen er fullført returnerer han hjem til Bagn og Valdres Skog for fullt.
Andreas Råheim blir stadig fascinert og imponert over ansvarsbevisst ungdom som modner til kunnskapsrike fagfolk når de får frihet til å prøve seg.
SAMLET: Skogens folk jobber oftest i par. Sjelden er de samlet så mange på én gang.
– Dette er et yrke der den enkelte er alene. Hele tida. Man må lære seg til å ta beslutninger selv. Da må jeg tåle å la det stå til innimellom. Det viser seg hver gang at folk bruker huet. De er sin egen formann, hele gjengen. Tar sine egne beslutninger. Det er ingen som står og teller om du kommer klokka fem på eller fem over. Man må la folk finne ut av ting. Utfordre dem, men ikke gi dem svaret, sier Råheim senior.
– Da vil folk også utfordre tilbake. Komme med forslag til forbedringer og nye måter å gjøre ting på. Det finnes alltid en bedre måte å gjøre ting på, supplerer Råheim junior.
Nyttig dataverktøy
Dataverktøyet er et viktig redskap bedriften. Valdres Skog «kjører rødt», og har brukt Komatsu MaxiFleet siden 2015.
Da var de først i landet til å bruke systemet. Nå er det i følge Andreas Råheim minst 100 maskinlag som bruker Komatsus dataplattform.
– Det forenkler arbeidsdagen for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Før var man innom med en mappe, papirkart og en minnepenn. Nå legges alt inni systemet på kontoret, og er i maskinen 20 sekunder senere. Vi er alle på den samme plattformen. Hvis vi må hjelpe en sjåfør med noe, så kan vi koble oss opp her og overta skjermen i maskinen. Vi kan diskutere over det samme kartet og snakke om samme ting.
– Det kan vel være litt så som så med telefondekning…?
– Stort sett er den bra. Og modemene er veldig bra nå. Om du ikke får ringt, så blir informasjonen sendt i løpet av dagen. Det er bra for sikkerheten at vi kan se maskinens status og posisjon i systemet, også når vi ikke får ringt.
– Produksjonsdatene da? Er det dine data?
Debatt om produksjonsdata
– Det der kan du lage mange saker om. Det er den store debatten nå, om hvem som eier dataene, sier Andreas.
– Ja…?
– Alt som går på prestasjonsdata er skjermet. Sånn skal det være. Ingen skal gå inn å måle den enkelte fører. Men her ligger det nå 40 like maskiner inne i systemet. Vi ser at den som har hogget mest har hogd 3247 kubikkmeter, mens snittet er på 1115. Her ser vi at vår maskin har hogget 2100 kubikk. Her kan altså føreren benchmarke seg selv mot 40 like maskiner.
– Kjører dere interne konkurranser på det?
– Nei. Det skiller for mye. Man hører om prestasjoner på 1000 og 2000 kubikk i uka. Det kan alle gjøre – om man har skog til det. Men det går ikke her i Valdres. Her går det opp og ned, og det er bløtt og jævlig. Det er mange ganger en større prestasjon å hogge 100 kubikk i terrenget vi driver enn 350 på flatmark. Det vil vi egentlig ikke ha noen konkurranse på. Du må gjøre jobben ordentlig, bruke tida fornuftig. Da får du den optimale produksjonen, sier Andreas Råheim.