Den gamle høyskolen på Landås rives ikke. Den demonteres. Her går det ikke «bare» materialer til gjenvinning. Mye av det som rives går til gjenbruk, og får nytt liv andre steder. Bedre for miljøet – og bedre butikk for rivingsentreprenøren.
(Artikkelen er basert på et besøk på stedet i mai 2020. Først publisert i Anleggsmaskinen nr 5, juni 2020)
BERGEN: – Gjenbruk er den store forskjellen her. Vi snakker mye om sirkulærøkonomi og har lenge hatt fokus på gjenbruk. Men ikke i denne skalaen. Her har vi gått inn for gjenbruk av alt fra bygningsmaterialer og inventar til diverse teknisk utstyr.
Det sier Jørn Leiren. Han er prosjektleder i Norsk Riving AS.
Rivings- og gjenvinningsentreprenøren i Bergen er nå i gang med et oppdrag som tar begrepene sirkulærøkonomi og gjenbruk et skritt videre.
Alt skal vekk
Den gamle lærerhøyskolen på Landås i Bergen skal få nytt liv og nytt bruksområde. Bygningsmassen skal ribbes, kun betongen skal stå igjen.
Alt innvendig skal vekk. Norsk Riving AS har oppdraget. For en rivings- og gjenvinningsentreprenør anno 2020 det standard prosedyre at alle materialer sorteres for en mest mulig ressurseffektiv gjenvinning.
– For fem og ti år siden hadde mye her blitt kastet. Da lå man gjerne på 60 prosent sortering. I dag har myndighetene et krav om 75 prosent. Vi har et mål om 90 prosent gjenvinning. Utad, i alle fall. Internt er målet å komme så høyt som mulig over 90 prosent, humrer Leiren.
Men på Landås er det mye som ikke går til verken restavfall eller materialgjenvinning. Mye av inventar og materialer går nemlig til gjenbruk, og finner nye bruksområder andre steder. Uten å gå omveien via materialgjenvinning til produksjon av nye materialer.
Demonteres til ny bruk
Alt fra himlingsplater til lamper, varmtvannsberedere, panel og parkett demonteres og avhendes til nye brukere.
– Kinostoler fra et auditorium har gått til Åsane Folkehøgskole. Et hjortelag har overtatt et fryserom vi demonterte. Dørhåndtak har gått til firmaer. Sånne ting. Fordelingen til nå er ganske halvt om halvt mellom private og ikke-private. Etater i Bergen kommune uten de store budsjettene har overtatt materialer. Private har fått kjøpe lamper til garasjen.
Innimellom våre spørsmål har prosjektleder Jørn Leiren et jevnt renn på telefonen. Han åpner kjøreporten fra en app på mobilen, for å slippe inn en krokbil med som skal bytte container.
Stor interesse
Til å begynne med markedsførte Norsk Riving om prosjektet i sine egne kanaler.
Allerede da begynte folk å vise interesse for å overta inventar, utstyr og materialer fra den gamle skolen. Regionale media fortalte om det spesielle rivingsprosjektet tidlig i mai.
Etter et innslag om saken på NRK Vestlandsrevyen eksploderte det.
– Hver eneste dag blir vi kontaktet av folk som lurer på noe. Nå holder vi på å sette et system og en oversikt. For eksempel over hvilke lamper og hvilke typer dører vi har. Dette bygget ble oppgradert for fem år siden, for å huse et asylmottak som ikke ble noe av. Derfor er det mye utstyr her som er nesten nytt og aldri brukt. Kjøkkenvifter og varmtvannsbererdere, for eksempel. Et sprinkleranlegg som var helt nytt for fem år siden, der deler av det kan brukes. Vaskemaskiner. Dette er utstyr verdt tusenvis av kroner, med stor bruksverdi når det blir demontert. Det er det ingen problem med å få solgt, sier Leiren.
Selv tegl fra riving av innvendige vegger er det etterspørsel etter. Spesielt den gule teglen av dansk type, som blir resirkulert til ny bruk.
I vår setter Norsk Riving AS opp en egen gjenvinningsstasjon for rengjøring av tegl og klargjøring av teglen for ny bruk.
Vipps-butikk
For å forenkle oversikt, kjøp og avhending har Norsk Riving AS blant annet satt opp en egen Vipps-butikk, for å håndtere salget i ordnede former og gi en statistikk på solgt tonnasje i etterkant.
Det er en løsning de vil dra med videre til senere prosjekter. Dette kommer det nemlig til å bli mer av.
– Ja, dette går vi for. Vi har sett litt av det før, men nå blir det bare mer og mer. Det kommer utrolig mye mer på gjenbruksfronten. Folk er mye mer villig enn før til å prøve forskjellige ting i gjenbruk.
– For dere som rivingsentreprenør, hvordan er muligheten til å gjøre butikk på dette?
– Mye av det er ganske greit bedre butikk i å ta på gjenbruk enn i gjenvinning. Et bygg vi river innvendig inneholder en del stål, en del treverk, en del blandet restavfall og så videre. På alt vi kan demontere og selge for en sum ligger det en fortjeneste i at vi slipper å kaste det.
– ??
Mer lønnsomt
– Ta dører som eksempel. Jobben med å ta dem ut er den samme. Om den skal til gjenvinning, så må vi fjerne alt av stål og andre ting for at døra skal kunne gå til gjenvinning som en tredør. Når vi selger den på gjenbruk slipper vi den jobben, og vi slipper kostnaden på gjenvinning. Det er altså bedre butikk i å ta det på gjenbruk enn på gjenvinning.
– Har dere fått noen overraskelser i dette?
– Ja, vi har fått noen overraskelser i hva fortjenesten kan ligge på ved gjenbruk kontra avfall og gjenvinning. Noe av det har vi gjort flere ganger, men ikke så stort og systematisk som her.
– Det har vært snakket om gjenbruk av byggevarer i større sammenheng. Så sier man at det går ikke, fordi det finnes ikke dokumentasjon på det. Er det en problemstilling her?
Dokumentasjonskrav stopper gjenbruk til bygg
– Ja, det er en problemstilling. På sprinkleranlegget, for eksempel. Det kunne vi gjenbrukt. Men, så finnes det som du sier krav til dokumentasjon. Nå bygges det ikke for å kunne gjenbrukes. Kravene er så strenge at vi ikke kan gjenbruke sprinkleranlegget. Her har vi mer fokus på private og enkelte deler av det offentlige. Men entreprenørbransjen kommer ikke og henter i store mengder. Dokumentasjonkravene er en hindring, sier han.
Leiren er sikker på at det vil endre seg framover, med mer fokus på renovering og gjenbruk på bygg også i større sammenheng.
Daglig leder Svein Egil Dagsland er glad for oppdraget de har fått av Bergen kommune på demontering av den gamle skolen. Av (minst) to årsaker.
Bevisst entreprenør
– Det er en kjempe ordrereserve. Mye av omsetningen for 2020 er i boks. Dette prosjektet har også gitt en enorm oppmerksomhet, og er med på å vise oss fram som en bevisst entreprenør i forhold til ombruk, sier Dagsland.
– Dere vil gjerne markedsfører dere som «ombruksentreprenøren» framover…?
– He he, ja kanskje det. Vi er i alle fall med på å sette fokus på gjenbruk. Sammen med andre bevisste entreprenører, sier han.
I renovasjonskonsernet BIR AS er man glad for det som skjer på Landås.
– Det er veldig viktig å få miljøfarlig avfall ut av kretsløpet, sier konsernsjef Steinar Nævdal i BIR AS.
BIR – en kortform av Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap – er et av Norges største renovasjonsselskap. BIR AS er ansvarlig for avfallshåndteringen til nær 360 000 innbyggere i BIRs syv eierkommuner: Askøy, Bergen, Bjørnafjorden, Kvam, Osterøy, Samnanger og Vaksdal.
Eierskap
Konsernet har gjennom datterselskapet BIR Bedrift AS kjøpt seg inn i et delvis eierskap i rivingsentreprenøren Norsk Riving AS.
– Vi har vært på jakt etter et selskap som kan tilby miljøkartlegging og gjennomføre miljøsanering av bygg. Norsk Riving kan gjennomføre begge disse oppgavene. Vi er veldig fornøyde med at de nå er en del av BIR-konsernet, sier Nævdal.
Også i BIRs dekningsområde meldes det om en økende oppdragsmengde innen miljøsanering.
Sikker miljøplan
– Kunder etterspør en sikker plan for hva som er miljøfarlig og ikke. Med Norsk Riving på laget kan vi på en god og sikker måte ta ut miljøfarlige elementer av det som rives. Samtidig kan vi legge til rette for at brukbare materialer forblir i kretsløpet. Også etter at de er benyttet til sitt opprinnelige formål, sier konsernsjefen.
Erfaringene fra pilotprosjektet på den gamle lærerhøyskolen bruker BIR nå til å utvikle IT-system med løsninger og prosedyrer for å tilgjengeliggjøre materialer fra denne type bygg.