Linn-Merete Vatnås Bråten (34) elsker å være ute i skogen og hun elsker maskiner. Hva passer vel da bedre enn å jobbe som skogsmaskinfører? For 17 år siden ble hun Norges første kvinnelige skogsoperatørlærling, og fremdeles er hun Norges eneste kvinnelige hogstmaskinfører på heltid.
– Jeg bestemte meg tidlig for å gå denne veien. Jeg har alltid vært veldig interessert i natur, friluftsliv og «skauen». På ungdomsskolen ble jeg til og med kalt for «Skauen», forteller en smilende Linn-Merete til Anleggsmaskinen. Vi møter henne en strålende vårdag i skogen – hvor ellers? – like utenfor Larvik sentrum, der hun er på jobb for Hegdahl Skogsdrift AS.
Hun sitter i en Komatsu 931XC og feller trær (sluttavvirking) i et relativt bratt skogsparti. Det bratte henget er imidlertid ingen sak for den 23 tonn tunge skogsmaskinen – Komatsus nest største. Lekende lett tar hogstaggregatet tak i en 30 meter høy gran, kutter den av, legger den vannrett i lufta før den kvistes og kappes opp i forskjellige lengder. Det er tydelig at Linn-Merete har gjort dette utallige ganger tidligere. Hele prosessen er gjort på under et halvt minutt. Det sitter i ryggmargen etter 17 år.
Linn-Merete er glad i skogen – fra kongla til tømmerstokken. Lukta av skogen, av naturen. Bållukt. – Jeg får liksom aldri nok av det, sier hun. (Foto: Runar F. Daler).
Minibuss til bussholdeplassen
Linn-Merete vokste opp på en gård i Sigdal i Buskerud, og ble raskt kjent med landbruksmaskiner. I tillegg drev faren hennes et bilverksted, og hun fikk være med å skru på både biler, motorsager og annet utstyr fra tidlig alder.
– Jeg bor har bodd i Lågendalen i Vestfold siden 2003, men er jo egentlig ei bondejente fra Sigdal. Gården jeg vokste opp på lå ikke akkurat sentralt til; det var én mil til nærmeste bussholdeplass. På barneskolen tok vi minibuss hjemmefra til skolen, mens vi på ungdomsskolen måtte kjøre minibuss til bussholdeplassen og deretter ta bussen til skolen. Grenda der jeg bodde heter Grenskogen, og det var nok også litt av grunnen til at jeg ble kalt for «Skauen». Men mest var det fordi jeg var så interessert i, og opptatt av, skogen. Jeg var fast bestemt på å jobbe i skogen, forteller hun.
– Jeg husker jeg sa til læreren min på ungdomsskolen at jeg skulle kjøre hogstmaskin når jeg ble stor. Hun trodde jeg mente vedkløyver, men hun hadde uansett ikke noe særlig tro på at det kom til å bli noe av. Men jeg sto på mitt. Både storebroren min og en nabogutt begynte etter hvert på det vi kalte for «skauskolen»; Tinius Olsens skole, som i dag heter Kongsberg videregående skole avdeling Saggrenda. De skrøt veldig av skolen og jeg bestemte meg for å begynne der jeg også. Jeg ville kjøre «skaumaskin»!
Linn-Merete håper hun kan være en inspirasjon for andre jenter som har lyst til å jobbe i skogen. – For det ingenting i veien for at ikke jenter kan gjøre denne jobben like bra som gutta, slår hun fast. (Foto: Runar F. Daler).
Norges første
Hun fulgte planen sin, gikk to år på Saggrenda og fikk etter hvert lærlingeplass hos Tveitan og Bang Tynningslag AS i Vestfold. Hun var da Norges første kvinnelige lærling i skogoperatørfaget.
– Da jeg begynte som lærling her nede var jeg bare 17 år, og hadde jo ikke fått førerkort ennå. Jeg bodde da i campingvogn i ukedagene og brukte moped for å komme meg på jobb i skogen fra campingvogna, forteller hun og ler.
– Det var ikke så lett å få lærlingeplass. Det er ikke så mange som tar inn lærlinger i dag, og for 17 år siden var det enda færre. Jeg var den første lærlingen Tveitan og Bang tok inn – og selvfølgelig også den første jenta. De var nok litt i tvil den gangen om de skulle ta inn ei jente. I ettertid har jeg hørt at de fikk en del kommentarer om at det ikke ville fungere og at det ikke kom til å vare. Så de var tøffe som turte å satse på meg, sier hun fornøyd, vel vitende om at hun motbeviste alle skeptikerne. For halvannet år siden byttet hun imidlertid arbeidsgiver, og hun kjører nå hogstmaskin for Hegdahl Skogsdrift. Bortsett fra det første året som lærling, hvor hun kjørte lassbærer, har hun stort sett kjørt hogstmaskin alle disse årene. Og hun har ingen planer om å slutte med det.
Begge barna til Linn-Merete har nærmest blitt flaska opp ute i skogen. Inne i hogstmaskinen har hun både amma, pumpa og skifta bleier. (Foto: Runar F. Daler).
Hogstmaskin best
– Hva er det egentlig som er så stas med å sitte i en skogsmaskin dag ut og dag inn år etter år?
– Jeg liker jo «skauen» veldig godt, da! Jeg trives godt med å være ute hele dagen og produsere tømmer. Jeg liker tanken på at den stokken jeg hogger her, skal mange andre ta del i og behandle; fra lassbærer og tømmerbil til sagbruk og trevarehandel, før den kanskje ender opp som et panelbord på et hus. Dette er starten på en prosess som er viktig for mange, og det er artig å tenke på! I tillegg er det moro med maskiner. Ryker det en slange så må den fikses, og det er interessant og gøy å gjøre det selv, sier hun engasjert.
– Jeg liker også godt å være aleine på jobb. Da kan jeg sitte med lydbok eller radio. Jeg koser meg ofte med å høre på krim og dagene går fort. Samtidig må man selvfølgelig passe ekstra godt på av og til, f.eks. hvis vi befinner oss i nærheten av bygninger. Selv om jeg også liker lassbærer, trives jeg aller best i hogstmaskinen. Man tar nok litt flere avgjørelser med hogstmaskin, det er mer datahåndtering og ikke minst er det er mer som kan gå galt, som medfører mer skruing, som igjen er interessant.
Det er fascinerende å se hvor lekende lett hogstaggregatet feller store trær, kvister dem og kapper dem opp. Linn-Merete er svært dreven etter 17 år, og jobben utføres raskt og effektivt. (Foto: Runar F. Daler).
Vekker oppsikt
– Hvordan er det å være en av ytterst få kvinner i dette yrket?
– Det er veldig bra! Vi driver dessuten på her ute for oss selv, og jeg tenker ærlig talt ikke noe særlig på at jeg er jente eller at det er noe spesielt med det. De siste årene har vi nok blitt litt mer synlige på sosiale medier. Jeg har selv starta Facebook-gruppa «Skaujentene», og man får god oversikt over de få jentene som er i bransjen, forteller hun.
– Samtidig blir jeg jo kjent igjen når jeg er på TESS og handler deler til maskinen, for eksempel. Og jeg merker at enkelte ikke klarer å skjule overraskelsen når de oppdager at det er ei jente som sitter i maskinen. Men det er jo bare artig, og det er aldri noe vondt ment fra deres side.
– Av og til må jeg ut og skru eller skifte deler, og rett som det er må jeg ut og felle trær manuelt med motorsag. Mannfolk har vel generelt mer tro på seg selv til slike oppgaver enn vi damer har, men vi får det til vi også. Jeg håper jeg kan være en inspirasjon for andre jenter som har lyst til å gå denne veien. For det er ingenting i veien for at ikke jenter kan gjøre denne jobben like bra som gutta, slår hun fast.
Skogsentreprenørene har blitt hardt rammet av den pågående koronakrisen. Siden påske har Linn-Merete vært delvis permittert. Hun håper selvfølgelig at det ikke blir langvarig, og at ting snart er tilbake til normalen igjen. (Foto: Runar F. Daler).
Bleieskift i hogstmaskinen
Linn-Merete er også tobarnsmor. Sammen med mannen Espen, som er prosjektleder i Veidekke, har hun Åshild på ni år og Syver på sju. Barna har imidlertid aldri hindret henne fra å gjøre jobben sin.
– Jeg jobba fram til tre uker før termin med begge ungene. Da fikk jeg rett og slett ikke lov til å jobbe lenger. I trappa foran på maskinen ble det sveisa på et ekstra trinn nederst – «gravidtrinnet» – så jeg skulle komme meg inn og ut av maskinen når magen var på det største, ler hun.
– Begge barna har nærmest blitt flaska opp ute i skogen, og de er godt vant med hogstmaskinen. Inne i hytta har jeg jeg både amma og pumpa og skifta bleier! Syver synes det veldig moro at jeg jobber i skogen, og han sier han skal kjøre lassbærer sammen med meg når han blir stor. Åshild er ikke like ivrig på selve maskinen lenger, men hun trives fremdeles i skogen – heldigvis.
Elgjakt
Skogen er nemlig ikke bare jobb for Linn-Merete; det er også fritid, helger og ferier. Mesteparten av livet, med andre ord.
– Jeg er vel først og fremst kjempeglad i naturen og skogen – fra kongla til tømmerstokken. Lukta av skogen, av naturen. Bållukt. Jeg får liksom aldri nok av det, sier hun og ser litt drømmende ut i skogen.
– Derfor drar jeg gjerne på teltturer i skogen i helgene. Senest forrige helg var jeg på telttur sammen med ungene mine og to nabounger. Vi hørte orrfuglen fra teltet, og vi fant et fallgevir etter elg. Barna syntes det var kjempemoro! For meg gir det stor mening å videreføre gleden over skogen og naturen til dem.
– Jeg er også jeger og er med i et jaktlag. Én uke på høsten samt en del helger er jeg på elgjakt. Jegerprøven tok jeg da jeg gikk på «skauskolen». Jeg ble med på jakt fra jeg var rundt 17 og kjøpte egen børse da jeg 20, forteller hun.
Linn-Merete Vatnås Bråten trives aller best i skogen. (Foto: Runar F. Daler).
Koronapermittert
Skogsentreprenørene har blitt hardt rammet av den pågående koronakrisen. I skrivende stund (mai 2020) er en tredjedel av alle hogstlag i Sør-Norge tatt ut av drift, ifølge Bjørn Lauritzen i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Linn-Merete er heller ikke upåvirket av dette.
– Det er så mye tømmer i markedet nå at skogeierlagene sliter med å få levert ut tømmeret. Når tømmerstokkene ikke blir henta, så kan vi heller ikke produsere. Dette var en utfordring allerede før koronakrisen, og situasjonen har på ingen måte blitt noe bedre nå. Siden påske har jeg vært delvis permittert, forteller hun.
– For min del passer det nesten litt bra akkurat nå, ettersom jeg har to barn hjemme som må ha hjemmeskole nå i disse koronatidene. Men jeg håper selvfølgelig at det ikke blir langvarig, og at vi snart kommer tilbake til normalen igjen, sier hun alvorlig. For livet er ikke helt komplett for Linn-Merete hvis hun ikke kan tilbringe hver dag i skogen.