Mye av skogen her i landet ligger slik til at den er utilgjengelig for hogst. Løsningen er utbygging av flere og bedre skogsveier. MEF mener tilskuddene til dette må økes, ikke reduseres slik tilfellet er i 2020.
Vi er på besøk i et skogholt en times biltur sør for Trondheim. Der har tre grunneiere gått sammen om å bygge en skogsvei, som vil gjøre det mulig å avvirke et stort område.
– Det er bratt terreng her, og vi er avhengige av å få bygd ut denne skogsveien for å få ut skogen som står lengst opp i landskapet. Vi tre grunneierne har til sammen ca. 6000 mål skog, og rundt en tredjedel av dette vil nå bli tilgjengelig for avvirkning, sier Svend Erik Bones, en av de tre grunneierne.
Bratt
Skogsveiprosjektet består egentlig av to deler. Den nedre delen, som blir bygget ut som en bilvei, og den øvre – og langt brattere – delen, som blir en ren skogsvei for lassbærer og traktor.
– Den nedre delen, bilveien, blir ca. 800 meter lang, mens skogsveien blir ca. 1150 meter. Vi må sprenge ut ca. 4500 kubikk fast fjell for å få bygd skogsveien, og vi er omtrent halvveis nå. Det forteller Hans Rønningsgrind, prosjektleder i Aune Maskin AS, som er hovedentreprenør for prosjektet.
GODT HUMØR: Prosjektleder Hans Rønningsgrind og lærling Ole Jørgen Aune fra Aune Maskin AS trives på jobb. (Foto: Runar F. Daler).
– Den største utfordringen her er at det er såpass bratt i den øvre delen. Stigningsgraden er faktisk helt oppunder det som er tillatt. På det aller bratteste er det mellom 28 og 29 prosent stigning, og det må være under 30 prosent for å bli godkjent. Det er litt utfordrende, med kronglete adkomst enkelte steder oppover her, på grunn av det bratte terrenget både på oversiden og nedsiden av veien, men det går greit.
Tilskudd gjør det mulig
Denne nye skogsveien, som skal stå ferdig senest innen juli 2021, gjør det altså mulig å avvirke rundt 2000 mål skog, fordelt på tre grunneiere. Veien hadde imidlertid aldri blitt realisert uten tilskuddsordninger.
– Vi får tilskudd fra kommunen som dekker omtrent 65 prosent av utbyggingskostnadene. Det er tilskuddet som gjør det økonomisk forsvarlig å gjennomføre prosjektet. Halve omkostningene her er jo sprengning i forbindelse med den øvre delen, sier grunneier Bones.
– Vi fikk også leid inn en «veipådriver» (via Fylkesmannen i Trøndelag og prosjektet «Skogsatsing Trøndelag», red. anm.), som har hjulpet oss med alt av søknader, innhenting av tilbud, samt hele anbuds- og kontraktprosessen. Det var veldig bra, sier han.
Det bør bygges mer skogsvei, som skogbruket er helt avhengig av, ifølge fagsjef Skog i MEF, Bjørn Lauritzen. (Foto: Runar F. Daler).
Fra skogsvei til planting
Tilskuddsordningene for skogsbilveier er imidlertid under hardt press, ifølge fagsjef Skog i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Bjørn Lauritzen.
– Det er svært ønskelig at man bygger mer skogsbilvei her i landet. Det betyr at terrengtransporten blir mindre, og man kommer inn til nye steder å hogge. Det bygges en del skogsveier i dag, men vi mener det er for lite, sier han.
– I 2018 var tilskuddet til utbygging av skogsbilveier på om lag 95 millioner kroner. Dette er såkalte LUF-midler (Landbrukets utviklingsfond), som er en del av jordbruksavtalen. For 2020 ble det avsatt 60 millioner kroner til et ekstraordinært plantetilskudd. Dette var i realiteten en omprioritering av LUF-midlene, og de ble hente fra ungskogpleie- og skogsbilveipottene. MEF Skog var imot dette, da utbygging av skogsbilveier er en forutsetning for å opprettholde avvirkningen. Vi ønsker derfor at Landbruksdirektoratet fyller opp igjen potten for skogsbilveiene, som skogbruket er helt avhengig av, avslutter han.