– Jeg kunne gått på femti ny år, det er helt sikkert. Jeg hadde valgt akkurat det samme en gang til. Det sier kranfører Roar Rostad (67).
Den 20 mai. 1970 hadde Roar Rostad sin første arbeidsdag hos Fosby AS. Noen uker tidligere hadde Roar, som vokste opp på nabogården til Fosbyfamilien, hørt brumming fra store maskiner. Det var Kai Fosby som var i gang med å grave ut en tomt på gården. Ikke mange minuttene senere satt Roar bak spakene i den gule Brøyten.
– Jeg var jo interessert i store maskiner og hadde kjørt traktorer på gården tidligere, så etter rask opplæring bak spakene sa Kai at jeg kunne ta over gravingen mens han gikk og spiste middag.
Da firmaet kjøpte sin første kranbil på 70-tallet, ble Roar satt til å kjøre den. Siden har han vært kranfører. (Foto: Fosby AS).
Ansattnummer 3
Det gikk ikke mange dagene før Kai spurte om Roar ville begynne å jobbe fast hos Fosby og selv kollegaene på verkstedet hos Eik maskin på Greåker mente at maskiner var fremtiden, så Roar var ikke vanskelig å overbevise.
Roar var den andre ansatte i Fosby, men fikk ansattnummer 3, da firmaet ble formalisert som et AS, siden Willard Fosby allerede hadde hevet lønn en periode.
Den første tiden besto av graving, riving og klargjøring av byggeplasser med gravemaskin og bulldoser. Siden den gang har faget og utstyret utviklet seg mye.
– Den gangen hadde vi meterlange spaker som stakk opp fra gulvet, i dag er senebetennelse vanlig blant maskinførtere som nå opererer gravere og kraner som kan løfte 100 tonn med joysticker på fem cm.
Den første maskinen Roar kjørte for Fosby var en Brøyt. (Foto: Fosby AS).
Endte på taket i myra
Yrket har heldigvis blitt mye sikrere ettersom utstyret har utviklet seg. En gang Roar hadde oppdrag med å grave ut en tomt i et myrområde var uhellet ute.
– De gamle Brøyt-graverne hadde ikke drift på hjulene, så du måtte dra deg fremover med grabben. Jeg skulle ta tak i ei rot og trekke meg frem, men på grunn av snø og slaps hadde ikke låsemekanismen til hjulene slått inn. Det gjorde at når jeg trakk til meg grabben så tippet hele maskinen bakover og endte på taket i myra. Dette var i januar og jeg var alene på oppdraget. Så hadde førerhuset gått under hadde jeg nok ligget der den dag i dag.
Som seg hør og bør ble det gjort litt stas på veteranen da han i mai hadde vært ansatt i 50 år. (Foto: Fosby AS).
Ble kranfører
Etterhvert som tiden gikk så man at behovet for kraner melde seg hos mange av kundene.
Borregaard var en av de største kundene til Fosby på 70-tallet, og på den tiden var det ikke mange kraner til leie i Østfold. Kai og Willard tenkte som så at Fosby som var med på mange av Borregaards prosjekter likegodt kunne begynne med kraner også.
Så da Willard og Kai hadde bestemt seg for å kjøpe kranbil var det selvfølgelig jeg som ble satt til å kjøre den.
Dette var starten for Roar som kranfører. En stilling han har trivdes godt med siden slutten av syttitallet.
– Jeg har fått være med på utviklingen av Fosby, og selv om vi er blitt mange har vi et utrolig godt miljø. Både det at vi er oppdatert på utstyrsfronten til det sosiale har vært en viktig del. Det har aldri vært noe tull fra ledelsen sin side og jeg har aldri vært i tvil om at dette har vært den rette plassen for meg.
Roar har nå gått ned til en 60% stilling, men står alltid klar til å hjelpe kollegaene.
– Jeg kunne gått på femti ny år, det er helt sikkert. Jeg hadde valgt akkurat det samme en gang til.
Kollegaer kom sammen for å hylle superveteranen. (Foto: Fosby AS)