Avfallsforskriften endres: Det blir enklere å gjenvinne betongavfall fra bygg- og anleggvirksomhet. – Vi roper hurra for at Klima- og miljødepartementet endelig har sluttbehandlet en forskrift som bransjen har etterspurt – og blitt lovet – i mange år, sier Sverre Huse-Fagerlie i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Ifølge tall fra Huse-Fagerlie, som er fagsjef for gjenvinning og avfallshåndtering i MEF, produseres det ca. tre millioner tonn bygg- og anleggsavfall i Norge hvert år, og av dette er om lag en tredjedel betong og tunge masser. Norge har satt som mål å oppnå 70 prosent materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfallet. Da er det naturligvis svært uheldig at betongen må legges på deponi for forurensede masser. Nå kan det altså bli en slutt på dette.
Stadig mer betong på deponi
– Regjeringen ønsker at mer avfall fra byggeaktiviteter skal materialgjenvinnes eller brukes på nytt. Siden 2015 har mengden tegl og betong som har blitt deponert, økt i volum. Denne utviklingen vil regjeringen snu. Derfor endrer vi nå avfallforskriften slik at mer tegl og betong kan benyttes en gang til, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
Gammel betong kan bli til ny
– Dette er noe vi i avfallsbransjen har jobbet for i mange år. Betong og tungmasser fra riving har i stadig større grad havnet på deponier på grunn av lav etterspørsel etter det, samt at en potensiell forurensning i massene har vært en klar begrensende faktor. Betong står i tillegg for en vesentlig andel av klimautslippene fra bygg- og anleggsbransjen, fordi det krever mye energi å produsere sementen som benyttes, sier MEFs Huse-Fagerlie.
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef avfall og gjenvinning i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). (Foto: Runar F. Daler).
– Avfallsbetong vil etter forskriftsendringen i langt større grad kunne brukes til erstatning for pukk og andre jomfruelige masser. Vi håper at det på sikt også kan brukes som tilslag i ny betong, slik det gjøres blant annet i Tyskland, sier Huse-Fagerlie engasjert. Han sitter også i ledergruppen for NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall), som arbeider med å øke kunnskapen om bedre utnyttelse av bygg- anleggsavfall.
Veier, støyvoller og parkeringsplasser
Det er særlig i veiprosjekter eller når en lager støyvoller og parkeringsplasser at tegl og betong kan komme til sin rett – en gang til, heter det videre i pressemeldingen fra Klima- og miljødepartementet.
Det nye kapitlet i avfallsforskriften inneholder krav til øvre grenseverdier for helse- og miljøfarlige stoffer i brukt betong og tegl som skal benyttes til nye formål. I tillegg stiller forskriften krav til å fjerne og destruere blant annet maling og fuger fra betongen som inneholder høye konsentrasjoner av PCB. Dette gjelder uavhengig av om betongen skal gjenvinnes eller deponeres. Slik vil forskriften sikre at større andel av miljøgiftene PCB går ut av kretsløpet.
Tydeligere regelverk
– Det nye regelverket vil være enklere å forholde seg til, samt fremme en miljømessig forsvarlig bruk av lett forurenset betong. Det er bra for byggherren, og bedre for miljøet, sier Sveinung Rotevatn.
Et tydeligere regelverk vil ifølge pressemeldingen være enklere for de ulike aktørene å bruke, sikre likere behandling, redusere behovet for behandling av enkeltsaker og fremme miljømessig forsvarlig bruk av lett forurenset betong.
Grenseverdier ikke tilpasset betong
– Vi er glade for at vi nå får en forskrift på plass som gir klarere regler for hvordan betong skal behandles som restprodukt etter riving og rehabilitering. Frem til nå har Miljødirektoratets veileder fra 2013 vært det nærmeste vi har kommet et godt regelverk for denne svært vesentlige avfallstypen, fortsetter Huse-Fagerlie.
– Veilederen har satt grenseverdier for innhold av metaller og stoffer som er lik den for rene masser og jord. MEF har lenge ment at disse verdiene ikke er tilpasset betong og i mange tilfeller ikke er like relevante for denne avfallstypen. Betong binder stoffer på en helt annen måte enn jord, og dermed bør grenseverdiene for når betongen er forurenset ligge på et høyere nivå enn jord. Dette lyttet myndighetene etter hvert til og grenseverdiene for betong ble følgelig endret høsten 2019. Denne endringen medførte at en langt større andel av avfallsbetongen ble tilgjengelig for ombruk og gjenvinning, noe som nå gjenspeiler seg i forskriftsendringen.
Trer i kraft 1. juli
Byggteknisk forskrift er nå også endret, slik at betong- og teglavfall inngår i avgjørelsene om kartlegging av farlig avfall og miljøsanering.
Begge forskriftendringene vil tre i kraft 1. juli 2020.
Miljødirektoratet vil utarbeide en veileder om det nye forskriftskapitlet, som vil publiseres på direktoratets nettsider.