Sørensen vant rettssak mot Tromsø kommune

Prosjekteringen var for dårlig. Vannledningen var for dårlig forankret og lakk ved trykkprøving. Kommunen la ansvaret på entreprenøren, og sa opp kontrakten. Nå har Einar Sørensen Maskinentreprenør vunnet over Tromsø kommune for andre gang. Tilkjent litt over ni millioner pluss renter i oppgjør, men et vesentlig element mangler.

TROMSØ: – Nå i første omgang er jeg glad lagmannsretten har plassert hovedansvaret for mangelfull prosjektering hos byggherren. Den har også konstatert at vi har utført forsvarlig, og vi er fullstendig frifunnet for kommunens motkrav på 23 millioner. Vi har fått godt uttelling for å ha vært løsningsorientert, sier Jon Egil Sørensen.

Han er deleier og daglig leder i Einar Sørensen Maskinentreprenør AS (ESM) i Tromsø.

Annonse

I begynnelsen av mars falt dommen i en sak der entreprenørbedriften har ligget i tvist med Tromsø kommune siden 2014.

Her er hele dommen

Stor vannledning

Da bygget ESM en stor vannledning fra et høydebasseng. Det viste seg underveis at prosjekteringen var for dårlig, og at ledningen beveget seg i bakken når den ble trykksatt.

Annonse

ESM vant saken også i første runde, i tingretten i fjor vår. I begynnelsen av desember ble saken behandlet i Hålogaland lagmannsrett, som altså har brukt nær tre måneder på å skrive dommen. Her blir ESM tilkjent i overkant av ni millioner kroner pluss renter. Saksomkostningene må partene bære selv.

Nå er Sørensen først og fremst lettet. Men det er en glede men med en tydelig bismak.

– Jeg er ikke fornøyd med at lagmannsretten har latt være å behandle forlikstilbudet. Vi tilbød et forlik på 4,5 millioner før den første rettssaken, sier Sørensen.

Hvis det hadde vært behandlet i lagmannsretten, så mener han de ville fått dekket saksomkostningene. De er på omkring ti millioner kroner.

– Det er store tall her. Vi skal nå vurdere sammen med vår advokat hva vi skal gjøre, sier Sørensen.

Han mener uansett det er en viktig sak, både for hans bedrift og for bransjen for øvrig.

– Dommen setter et tydelig ansvar hos oppdragsgiver for at ønsket resultat skal være mulig å få til. Denne saken illustrerer at mangelfull prosjektering alt for ofte blir entreprenørens feil. Etter denne dommen blir det tydeligere at byggherre må analysere hvorfor feil skjer. Man kan ikke bare peke på entreprenøren. Det skjer alt for ofte at entreprenør blir pekt på som den store synderen, sier han.

25 bar driftstrykk

Saken startet tilbake i 2014. Da fikk Einar Sørensen Maskinentreprenør AS tilslaget på et anbud med å legge 1200 meter vannledning. Mest 600, noe 700. Ledningen besto av fire ulike strekk mellom et høydebasseng og en sjøledning.

Bilde fra leggingen av ledningen som senere ikke lå støtt nok. (Foto: ESM)

Ledningen er skulle være dimensjonert for 25 bar driftstrykk, og skulle trykkprøves på over 30 bar.

Det holdt ikke, men det var først når hele ledningen lå i bakken at man oppdaget prosjekteringsfadesen.

– Det var ikke tilgang på vann før alt var bygget ferdig. Derfor var det ikke så lett å trykkprøve enkeltstrekk. Da vi hadde bygget ferdig og begynte å trykkprøve, så fikk vi lekkasjer. Vi trodde først vi hadde gjort noe feil. Vi regnet oss fram til at lekkasjene måtte være i bend. Der det er størst belastning, sier Sørensen.

Løftet 30-tonner

Etter en del prøving og nye lekkasjer prøvde de å trykksette ledningen med det ene bendet avdekket.

Ved en tilfeldighet sto en 30 tonns gravemaskin oppå der nabobendet fortsatt var tildekket.

– Da ser vi at det ene bendet rører på seg når det trykksettes. Vi ser også at gravemaskinen ble løftet opp der den sto oppå det andre. Da skjønte vi at dette er mer krefter enn vi forstår oss på. Vi varslet kommunen om at dette måtte være feilprosjektert. Her er det noen som ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til kreftene.

Bedre – men ikke bra

Kommunen fikk gjort noen beregninger. Det nederste strekket ble delvis gravd opp og bend støpt fast. Lekkasjene gikk noe ned, men forsvant ikke.

– Da skar samarbeidet seg helt med kommunen. De lempet alt over på oss, og sa det var vårt problem å utbedre det. Vi mente det var en prosjekteringsfeil, utenfor vårt ansvar. Her ble det mer komplisert i dialogen. Til slutt sa kommunen opp kontrakten. Det mente vi den ikke hadde grunnlag for, og sevnet kommunen for dette. Det vant vi fram med allerede i første runde, sier han.

En vannledning på 600 og 700 millimeter med driftstrykk på 25 bar og trykkprøving på 30, det er kraftige saker.

– På det knappeste bendet er det 45 tonn som prøver å løfte ledningen ut av grøfta. Det er formidable krefter, sier Sørensen.

Likevel var ledningen prosjektert som en «vanlig» drikkevannsledning, frostfritt i en grøft som følger terrenget og omfylt med pukk. Ingen andre hensyn.

– Har ikke skjønt kreftene

– Han som har prosjektert dette kan ikke ha skjønt kreftene. Når vi begynte å trykkprøve, så skjedde det som ikke skal skje. Rørene begynte å røre på seg i bakken, på grunn av store krefter. Det var ikke masser nok rundt til å holde dem i ro. Vi fikk lekkasjer som følge av rør ute av posisjon og overavvinkling på bend, sier han.

Han har i arbeidet med tvistesaken prøvd å finne sammenlignbare anlegg. Men drikkevannsanlegg med dimensjoner og trykk i den klassen har ikke vært mulig å finne. Da er kraftverk mer nærliggende.

– Hvis det hadde vært et vannkraftanlegg, så måtte det ha gått inn til NVE for godkjenning. Da hadde de aldri fått det godkjent. All avvikling skal være spesifikt prosjektert eller faststøpt. Man skal ha full kontroll på alle krefter sånn anlegg. Men som vannledning kom denne inn under Plan- og bygningsloven. Der gjelder ikke de samme reglene som på kraftledninger, sier han.

Illustrerer byggherres ansvar

– Essensen her er mangelfull prosjektering. Dette er konstatert av fagmiljøer innen høytrykks vannsystemer. Saken tilfører neppe noe nytt prinsipielt til entrepriseretten. Men den illustrerer flere viktige elementer i byggherres prosjekteringsansvar i utførelsesentrepriser.

Det sier advokat Eirik Birkelund i SANDS Advokatfirma DA. Han har sammen med kollega advokat Bjørn-Ivar Bendiksen representert Einar Sørensen Maskinentreprenør AS i saken mot Tromsø kommune.

ADVOKATER: Eirik Birkelund (t.v.) og Bjørn-Ivar Bendiksen. (Foto: SANDS Advokatfirma DA)

De to advokatene er fornøyd med at lagmannsretten har slått fast at byggherren ikke kan pålegge å ta «i mål» en prosjektering som er halvferdig og ikke egnet.

Påla videre prosjektering

– Byggherren krevde at entreprenøren skulle gjøre ferdig oppdraget, med pålegg om å ta viktige valg både på utførelse og videre prosjektering. Lagmannsretten mener ESM hadde god grunn til å kreve bedre prosjektering før utførelsen kunne gjennomføres, sier Eirik Birkelund.

Advokatene mener den ferske dommen viser at prosjekteringen er mangelfull hvis viktige og kritiske forutsetninger ikke er kommunisert tydelig til entreprenør.

– Dommen berører en meget praktisk problemstilling. Nemlig  forholdet mellom standardinnhold i 3420-poster og særskilt tekst skrevet inn av prosjekterende, sier Birkelund.

Ikke beskrevet

I denne saken hadde prosjekterende definert flere svært sentrale retningslinjer og krav i særskilt-teksten.

Men viktige forutsetninger de selv mente var kritiske for systemet var ikke beskrevet.

– Retten sier at når prosjekterende først har beskrevet detaljert tilleggstekst utover standard innhold i 3420, så har entreprenøren god grunn til å oppfatte det som uttømmende i både prising og utførelse. Her må byggherrer være oppmerksom på at hvis det skal gis supplerende retningslinjer ut over 3420, så må man være oppmerksom på mulige konsekvenser. Hvis man først begynner å beskrive, så må det beskrives fullt ut, sier Bjørn-Ivar Bendiksen.