Visse yrkesfagretninger er sterkt overrepresentert når det gjelder antallet søknader til Erasmus+. Men programmet er åpent for alle – også anleggsbransjen.
Les om anleggsgartnerlærling Vilde Vinsnesbakk som reiser til Firenze i læretida.
– Alle lærlinger i alle fagområder kan søke om å ta deler av læretida si i utlandet. Lærlingene må søke til fylkeskommunen, forteller Ståle Ertzgaard. Han er seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune, som sender 20-25 lærlinger utenlands to ganger i året gjennom Erasmus+.
– Det er altså ingenting i veien for at også en anleggsmaskinførerlærling kan søke om dette. Første skritt er vel å bli kjent med ordningen. Deretter er det bare å søke. I Trøndelag fylkeskommune ligger søknadsskjemaene på nettsidene våre.
Hva bør en yrkesfagskoleelev eller lærling som er interessert i Erasmus+ gjøre?
– De bør ta kontakt med sin fylkeskommune. Det er noen med ansvar for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid i de fleste fylkeskommuner, som kan svare på dette. Alternativt kan de ta kontakt med opplæringskontoret sitt, som jeg vil tro er orientert om mulighetene som finnes, sier Ertzgaard.
Hvor lenge vil programmet Erasmus+ vare?
– Det nåværende programmet varer til og med 2020, men EU jobber med å videreføre det for en ny sjuårsperiode. Det er planlagt nærmest en dobling av antall utenlandsreiser for neste periode, så programmet vil bli styrket. Regjeringen har så langt signalisert at Norge fremdeles ønsker å delta i programmet.
Hva med kostnadene?
– EU tildeler midler utfra hvilket land man skal oppholde seg i. Det gis midler til reise, bolig, forsikring, administrasjon samt et stipend til livsopphold. Det er også åpning for at lærebedriften kan velge å gi hel eller delvis lønn til lærlingen under utenlandsoppholdet. Hvorvidt det gis lønn eller ikke, er et forhold mellom bedrift og lærling.
Hva er fordelene med å delta på Erasmus+?
– Vi opplever at lærlingene kommer tilbake som mer modne enn de var før utenlandsoppholdet. Mange har ikke bodd hjemmefra før, og det å klare seg på egen hånd i et nytt land, gjør at de vokser både faglig, språklig, kulturelt og menneskelig, sier Ertzgaard.