MR Pukk AS lager næringstomter av vanskelige arealer med mye fjell. Ønskes velkommen i kommuner over hele Østlandet, unntatt én. – Søknadspliktig pukkverk, sier kommunen. – Utgraving av tomt unntatt søknad, sier Lasse Jørgensen i MR Pukk AS. Han har likevel søkt om en tredje tillatelse, men den søknaden vil ikke kommunen behandle. I stedet insisterer kommunen på at han søker dispensasjon.
RØYKEN: – Nå sier kommunen at vi må inn med dispensasjonssøknad for videre knusing. Å knuse stein til deponi er greit. Men så lenge det blir solgt til andre er det ikke greit. Da er det næringsvirksomhet, og ikke under unntaksregelen. Dette er håpløst uprofesjonelt av Røyken kommune, sier Lasse Jørgensen.
Vi befinner oss i Hyggenveien i Røyken, nærmeste nabo til Avinors kontrollsentral for flytrafikken over Sør-Norge. Vi står inne på et 20 mål stort areal som er på vei til å bli næringstomt. Det har vært en lang og humpete vei.
Mobile knuseverk
MISTER PUKK: Lasse Jørgensen har levd av mobil knusing i tomter siden 2004. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Ikke på grunn av tomta. Den var i utgangspunktet en fjellside på 160 000 faste kubikkmeter fjell. Det er sånne utfordringer MR Pukk AS liker – og i stor grad lever av. Enten som entreprenør med oppdrag for en byggherre, eller med utvikling av arealer i egen regi.
Selskapet har ti mobile knuseverk som flytter rundt på Østlandet, på anlegg som den tomta vi står på nå.
– Vi tar ut massen, gjør den om til pukk, selger massene og selger tomta til slutt. Kommuner og byggherrer ser det som et kjempepluss at vi kommer og lager næringstomter av noe som ville kostet for å mye å lage byggbart næringsareal av ellers. I Vestby gjorde vi en jobb for et stort logistikkfirma, etter samme konsept. Vi tok ut fjellet, knuste og omsatte 800 000 tonn stein ut av tomta. Byggherren slapp å betale for opplasting og bortkjøring av stein. Vi tjente på å knuse og selge, og sparte byggherren for mange millioner kroner i byggekostnader. Prisen for byggherren er lengre byggetid, sier Jørgensen.
Ingen søknad
Den virksomheten har Jørgensen drevet siden 2004, i en lang rekke kommuner på Østlandet. Generelt pleier det gå bra, uten særlige diskusjoner. Søknad trengs ikke, kun en melding til fylkesmannen.
– Vi ser ofte at når folk hører ordet «knuseverk», så blir det voldsomt rabalder. Vi legger oss litt lavt, og bruker terrenget til å skjerme omgivelsene for virksomheten. Når folk ser at det virker, så går det bra. Her er det bare en prinsippsak fra naboer med gode forbindelser i kommunen og en kommune som tolker reglene den veien det passer dem best, sier Jørgensen.
Det meste av virksomheten MR Pukk AS driver i fjellknauser og tomter rundt på Østlandet foregår uten at det må søkes spesifikt om knusing.
– Det er helt normalt å knuse når man er på fjelltomter. Det har vi gjort på tilsvarende tomter i Vestby, Enebakk og alle andre steder. Spørsmålet om søknad har aldri vært oppe, og vi har ikke søkt én eneste gang, sier han.
Det var før han gikk i gang i Hyggenveien i Røyken. Jørgensen kjøpte tomta av Røyken kommune i 2016, med sikte på å gjøre som han pleier. Sommeren 2016 kom det første signalet fra kommunen om hvordan dette skulle bli.
Kommunen: – Dette er pukkverk
HJULLASTER: Steffen Thoresen kjører hjullasteren i tomta på Hurum.
– De forlangte at vi skulle søke, fordi vi driver som pukkverk. Vi mener det er en opparbeidelse av tomt, og ikke søknadspliktig knusing. Etter mye om og men søkte vi likevel, for å slippe ståtid. IG-en fikk vi ved juletider, et halvt år etter søknaden. Den gjaldt i praksis for et og et halvt år. Før jul i 2017 får vi stoppordre, og krav om å søke på nytt. Etter masse fram og tilbake og flere måneders stillstand får vi ny tillatelse. Denne gangen ut 2018. Vi sier på nytt til kommunen at vi ikke er enig i søknadsplikten, og mener vi går under unntaksregelen. Da mener kommunen vi må søke om dispensasjon for å knuse videre her. Vi har søkt om ny tillatelse til knusing. Den vil ikke kommunen behandle, men krever at vi søker om dispensasjon.
– Ja, er ikke det greit da?
– Nei. Vi har bedt kommunen behandle søknaden, med oppsettende virkning. Når vi får et vedtak på den søknaden kan vi ta det videre til Fylkesmannen. Hvis jeg søker om dispensasjon, så kan kommunen si nei til det. Da blir alt så mye mer tungvint, og jeg sjakk matt fordi tiden løper ut. Det kan jeg ikke gjøre.
– Feil tolkning av unntaksregelen
Lasse Jørgensen er frustrert over det han oppfatter som en uprofesjonell behandling fra Røyken kommune. Bedriftens ønske om å utvikle næringsarealet blir møtt med argumenter og regeltolkninger han mener ikke holder mål.
– Jeg skal være enig i at unntaksregelen kan være litt diffus å tolke. Men den er mer ment for sånne steder der du feks må kjøre inn mye ting for å få til en produksjon, og kjøre ut igjen. Her er det snakk om å knuse stein som allerede er på tomta. Vi bruker det vi kan bruke, og kjører bort resten.
– Ja…?
– Kommunen mener det er kommersielt og næringsvirksomhet hvis det er andre som henter massen. Men hvis jeg kjører det jeg ikke får brukt bort på fylling, så er det greit. Så lenge jeg selger det er det ikke greit.
– Ja, og…?
– Det er ikke kommunen som skal prisregulere eller bestemme om noen kan tjene penger. Det har de ingenting med. Unntaksregelen har aldri vært ment slik. Her vil kommunen bestemme om jeg skal tjene penger. Hvis jeg kjører pukken på deponi er det greit, men ikke å selge den for penger. Det har ingenting med unntaksregelen å gjøre. Her tolker kommunen regelen den veien som passer best, sier Jørgensen.
Unntak i SAK 4-2
Striden står om unntaksbestemmelsene til byggesaksforskriften. Nærmere bestemt paragraf 4-2, som setter rammer for at bygninger, konstruksjoner eller anlegg kan plasseres uten søknad. Utgangspunktet er at konstruksjoner og anlegg i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt der arbeid pågår er unntatt søknad om byggetillatelse.
- 4-2.Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg
Følgende tiltak kan plasseres uten søknad eller tillatelse:
- a) Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår
- b) Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd bolig- og fritidseiendom
- c) Campingvogn på campingplass.
Så er spørsmålet hvor grensene går. I veilederen til forskriften skriver DiBK blant annet dette:
«I forbindelse med byggevirksomhet kan det være praktisk med et anlegg for bearbeiding av masser fra anleggsarbeidet. Dette kan anses som et anlegg som omfattes av unntaksbestemmelsen. Det må imidlertid trekkes en grense for når dette må anses som et selvstendig anlegg, som i seg selv ikke har en tilstrekkelig tilknytning til bygge- eller anleggsvirksomheten på tomta.
Dersom det drives foredling av masser, som egen virksomhet med f.eks. videresalg, vil det falle utenfor unntaket.»
Mer stein enn nødvendig
Hva da med tilfeller som dette, der tomta inneholder vesentlig mer stein enn det noen gang kan bli bruk for på den ferdige tomta?
– For at unntaket skal komme til anvendelse må hovedhensikten med de bearbeidede massene være å benytte de på anleggstomta. Da har bearbeidelsen av massene tilstrekkelig tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten. Dersom det for eksempel er urene masser som må kjøres ut, eller det er noen typer og størrelser på massene som ikke kan brukes på anleggstomta kan disse kjøres ut av anleggstomta. Unntaket kommer da fremdeles til anvendelse, skriver en rådgiver i Røyken kommunes avdeling for juridiske tjenester i en epost i sakens anledning.
Hvor går grensen da?
– For å vurdere om foredlingen er å anse som et selvstendig anlegg og om det forekommer foredling av masser til videresalg må man se på om det var foretaket selv som kjørte massene ut eller om massene ble hentet av andre foretak. Når andre firmaer kommer for å hente/kjøpe masser er dette en indikasjon på at det er videresalg, og en virksomhet som faller utenfor unntaket. Kjøres massene for eksempel til et mottak for urene masser er dette i tråd med unntaket, men hvis overskuddsmassene selges videre er dette å anse som videresalg og virksomhet.
Ut fra deres observasjoner om at masser blir hentet på anleggstomta av andre foretak er dette å anse som virksomhet som er søknadspliktig.
Avslag
Planutvalget og bygningsrådet i Røyken kommune behandlet saken 25. juni. Etter forslag fra rådmannen ble klagen fra MR Pukk AS avslått, og vedtaket om stans opprettholdt.
Kommunalsjef for plan, bygg og kart/oppmåling Eli F. Aubert i Røyken kommune ønsker ikke å kommentere saken utover det.
Rådmannen skriver blant annet dette i saksframlegget:
«Saken vil kunne få store presedensvirkninger for tilsvarende saker. Saker hvor det ønskes oppført pukkverk som ledd i opparbeidelsen av ubebygde tomter, men hvor omfanget av massene overskrider det en selv har behov for av masser på eiendommen, skriver rådmannen i saksfremlegget.
(…)
I dette tilfellet vet vi at videre opparbeidelse av tomten i henhold til tillatelsen vil medføre uttak av store mengder masser. Vi vet også at det er i underkant av 28 prosent av massene som skal benyttes på eget bruk for opparbeidelse av tomten.
Tiltakshaver har selv i møter erkjent at overskuddsmassene må videreselges fordi han ikke har bruk for alle fragmentene som produseres og at dette er mer formålstjenlig enn å kjøre dem til et deponi hvor de samme kjøperne må dra for å hente pukken. Det må derfor kunne legges til grunn at tiltaket, slik det er tenkt gjennomført, ikke er mulig å gjennomføre som et tiltak som faller innenfor unntaksbestemmelsen. Tiltaket er derfor søknadspliktig med dispensasjon fra formål. Rådmannen ser derfor heller ingen grunn til å endre på vedtak om pålegg om stans av pukkverksdrift.