Det brenner mest i restavfallet, årsaken er oftest selvantenning, og brannene oppstår gjerne i forbindelse med kverning av avfall og i sorteringshallen. Det går frem i en ny rapport om branner i avfallsbransjen.
Hvorfor brenner det så ofte – og tilsynelatende stadig oftere – i norske avfallsanlegg? Og hva kan gjøres for å forhindre det? Det håpet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å få svar på da de engasjerte Nomiko (Norsk Miljøkompetanse) til å utarbeide en omfattende rapport om temaet. Rapporten på 40 sider ble lansert under en konferanse i regi av MEFs gjenvinningsavdeling i slutten av mars.
Omdømmet står på spill
Arbeidet skulle vise seg å være vanskelig for Nomiko, da det var svært mangelfull statistikk om avfallsbranner, ikke bare i Norge, men i hele Norden. Likevel ramser rapporten opp hele 31 råd til avfallsanleggene, slik at de kan snu branntrenden, redusere omfanget av branner og begrense konsekvensene. Tiltakene omhandler design og utforming, organisering og drift av anleggene, samt håndtering og lagring av avfallet. Rapporten avkreftet dessuten en oppfatning mange har hatt, om frekvensen av branner på avfallsanleggene.
Sverre Valde, daglig leder i Nomiko, la fram rapporten på en MEF-konferanse 22. mars 2019. (Foto: Runar F. Daler).
– Utfra det vi har avdekket i vårt arbeid har vi ingen grunn til å anta at det brenner oftere i avfallsanlegg nå enn det gjorde før. Vi kan heller ikke påstå at det er flere avfallsbranner i Norge enn i de andre nordiske landene. Fokuset har imidlertid økt og konsekvensene av brannene har blitt vesentlig større de senere årene, blant annet på grunn av flere og dyrere maskiner, sa Sverre Valde i Nomiko på MEF-konferansen.
– Omdømmet til bransjen står også på spill. Skal dere framstå som mer enn skraphandlere og skrotnisser, så må det være fokus på dette. Hvis ikke vil også problemet med å få forsikret seg øke, noe flere avfallsselskaper sliter med allerede, sa han.
Oppfordring til myndighetene
Ifølge MEFs rapport er selvantenning brannårsaken til over halvparten av brannene på norske avfallsanlegg, fulgt av batterier. Omlag halvparten av de 65 brannene som ble kartlagt skal ha oppstått i omlastingslagre, hvor avfall håndteres og/eller lagres innendørs. Mange branner starter også i avfallskverner. Branner forekommer helt klart oftest i restavfall.
Foruten de 31 foreslåtte tiltakene til avfallsbransjen, gir rapporten også to konkrete oppfordringer til myndighetene: Det bør utarbeides en brannrisikoveileder for avfallsbransjen, og det bør etableres et nasjonalt register over branner og branntilløp i avfallsanlegg.
Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef avfall og gjenvinning i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). (Foto: Runar F. Daler).
– Mye mer må gjøres
– MEF er sjokkert over mangelen på kunnskap, data og interesse rundt brannårsaker hos myndigheter, brannvesen og forsikringsselskaper. Det brenner altfor ofte i en relativt liten bransje, med til dels store økonomiske og personlige konsekvenser for de involverte. Samtidig er myndighetenes råd å installere varmesensorer og sprinkleranlegg. MEF mener mye mer må gjøres for å ta tak i årsakene til brannene, og vekke bransjen til sin egen rolle i innsamlingen av data, sier en engasjert fagsjef for gjenvinning i MEF, Sverre Huse-Fagerlie.
– Antallet branner av mindre art, branntilløp eller varmegang er trolig mange ganger høyere enn hva utredningen vår har klart å avdekke. Vi ber derfor DSB etablere et sentralt register for branner, branntilløp og varmegang som avfallsbransjen bidrar til. Dette for å gi et riktig bilde av omfanget, samt å gi økt forståelse av reelle årsaker til brannene vi vil til livs.
– MEF støtter også forslaget til Nomiko AS i at det lages en brannrisikoveileder sentralt, og at hvert avfallsselskap gjennomfører systematisk brannrisikovurdering av sin drift. Dette må gjøres i samarbeid med lokale brannmyndigheter, slik at de største risikoene kan elimineres før branner oppstår.