Innføring av Forsyningsforskriften i VA skulle bidra til bedre kommunale anskaffelser. I stedet har trynefaktoren tatt over for offentlige anbud og frie konkurranser. – Ikke bra for konkurransen, sier Christoffer Bruserud.
I 2017 trådte nye regler om offentlige innkjøp i kraft, uten særlig debatt i det offentlige. En av endringene var at kommunal sektor igjen fikk mulighet til å benytte Forsyningsforskriften ved innkjøp av varer og tjenester. Inkludert forsyningsaktiviteter som drikkevann og avløpshåndtering.
Med kryssende kabel må berg pigges i stedet for å sprenges. (Foto: Jørn Søderholm)
Før var kommunene pålagt å lyse ut alle kontrakter på vann- og avløpstjenester verdt 1,3 millioner kroner til konkurranse i det åpne markedet.
Det var nedfelt i Anskaffelsesforskriften, som var gjeldende før endringene.
Kan droppe utlysing opptil 51 millioner
I dag – under Forsyningsforskriften – er denne grensen hevet til 51 millioner kroner.
I stedet for å utlyse og konkurranseutsette prosjektene kan kommunene nå forespørre sine utvalgte leverandører direkte på oppdrag til over 50 millioner.
Det har skapt endringer for mange av landets VA-entreprenører. En stor andel VA-oppdrag har forsvunnet fra Doffin, og i stedet tildeles etter mer eller mindre uoffisielle samtaler mellom kommunale oppdragsgivere og «deres» utvalgte entreprenører.
Innsida og utsida
– Det har åpnet for trynetillegg, på godt og ondt. De som er på innsida får de jobbene de vil ha. De som er på utsida får ingenting. Kommunene sier «nei, nei, det er ikke slik». Men det er slik det fungerer.
Det sier Christoffer Bruserud, eier av OT Wike AS.
Hans bedrift driver blant annet med VA, jobber for både store og små kommuner på Østlandet og er selv «inne i varmen» hos mange kommuner. Vi møter ham på grøftekanten på et VA-prosjekt i Drammen. Kontraktsverdien er 20 millioner, og den jobben ble utlyst på «god, gammeldags måte» gjennom Doffin.
– Det er ryddig av Drammen kommune, mener han.
Kommuner? Vi ønsker å komme i kontakt med kommuner som har valgt å bruke – eller ikke bruke – forsyningsforskriften. Ta kontakt med redaksjonen på epost eller telefon 41655220.
Entreprenører? Jobber du i entreprenørbedrift berørt av dette? Vi vil gjerne snakke med deg. Ta kontakt med redaksjonen på epost eller telefon 41655220.
Denslags utlysning har blitt sjelden vare. Bruserud er klar og tydelig på at forskriftsendringene har ført til store endringer i hvordan arbeidet foregår, og en klart svekket konkurransesituasjon.
– Offentlige anbud som de var før er en saga blott. Kommunene sender ut forespørsel til fire entreprenører. De behøver ikke lyse ut jobber på under 51 millioner, og velger selv hvem de skal spørre. I praksis begynner byggherrer å sortere mer.
Liten kjerne av faste entreprenører
– Hva er konsekvensene?
– En liten kjerne av faste entreprenører er «inne» hos hver kommune, og det blir et løpende samspill dem imellom. Det er behagelig for kommunen at entreprenør innhenter prosjektering og tar alt med i sin fakturering.
– Er det ugreit?
– Det kan godt være en fin løsning. Jeg skjønner at byggherre ønsker å dra nytte av kunnskapen hos entreprenøren. Men det går ut over konkurransesituasjonen, sier Bruserud.
Hvordan måle «kvalitet»?
Denne trynefaktoren kombinert med høyere vekting av kvalitet enn pris gjør det utfordrende å regne på jobber.
Det blir trangt når en Volvo ECR305 CL 35 tonns korthekk gravemaskin skal bytte plass med en 60 tonns Liebherr 956 piggemaskin. (Foto: Jørn Søderholm)
– Pris teller 40 prosent, kvalitet 60. Men hva er «kvalitet» når man sammenligner tilbud fra jevnstore entreprenører med noenlunde samme erfaring og kompetanse? Da blir konkurranse på kvalitet en konkurranse i skriving. Den som er flinkest til å skrive hvor flink han er, han vinner anbudene. Entreprenørene må velge den som er best å skrive til å lage anbudene, sier han.
Han understreker at det er store forskjeller kommunene imellom. Etter hans erfaring er de største kommunene også de mest profesjonelle og opptrer mest ryddig i håndtering av oppdrag.
– Hvordan merker du forskjellene?
OT Wikes Liebherr 956 60-tonner pigger hardt berg i en grøft i Drammen. (Foto: Jørn Søderholm)
– Et eksempel: Du har firma i en kommune. Brått dukker det opp en entreprenør som graver i nabolaget. På en jobb du ikke visste noenting om. Hvordan har de kommet dit, og fått den jobben? Jo, fordi noen kjenner noen.
Sutring?
– Noen vil kanskje synes det du sier høres ut som sutring…?
– Ja, antakelig. Problemet er at de fleste ikke vil prat om dette. Det er mye strategier ute og går her, der man må være forsiktig med hva man sier. Ikke minst i forhold til kommende kommunesammenslåinger. Vi har også våre faste kunder, kommuner der vi er foretrukket. Det er fint for oss.
– Men du snakker gjerne om det…?
– Jeg tror åpenhet om dette er viktig. Vi trenger at det blir skrevet og snakket høyt om. Folk blir mindre redd av det. Det er nå en frustrasjon og bekymring på begge sider av bordet. Den vil bli mindre av større åpenhet, sier Christoffer Bruserud.
I neste utgave av Anleggsmaskinen kommer en fyldigere reportasje om dette, med innspill fra flere kilder.