Skogsbransjen går så det griner og skogsmaskiner selger som aldri før. Men hvor er de som skal reparere maskinene?
Det har lenge vært fokus på behovet for flere skogsoperatører. Det som kanskje har gått litt «under radaren», og som er enda mer prekært, er mangelen på skogsmaskinmekanikere. Skogsbransjen går så det suser. Tømmeravvirkningen har aldri vært høyere her i landet enn i 2018, og hogstmaskinene og lassbærere selger som varmt hvetebrød. Dermed er det også et skrikende behov for folk som har kompetanse på å skru på disse avanserte maskinene.
Kostbare, avansert maskiner
– Det blir dessverre stadig vanskeligere å rekruttere skogsmaskinmekanikere. Dette er kostbare, avanserte maskiner, og det er helt avgjørende for en god driftsøkonomi at skogsmaskinene går jevnt og trutt uten langvarige driftsavbrudd. MEF Skog ønsker derfor å slå et slag for skogsmaskinmekanikeryrket, sier Bjørn Lauritzen, fagsjef skog i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
INFO-MØTE: Elevene fra vg1 Tip (Teknikk og industriell produksjon) og vg2 Arbeidsmaskiner på Solør videregående skole avdeling Våler, ble informert om de gode karrieremulighetene som skogmaskinmekaniker. Her er det rektor ved skolen, Einar Moan, som har ordet. (Foto: Runar F. Daler).
– Skogsmaskinmekanikere kan i dag velge og vrake i stillinger til svært konkurransedyktige lønnsbetingelser. Når elevene nå skal velge linjer for neste skoleår håper vi at flere vil vurdere enten anleggsmekanikerlinjene eller landbruksmekanikerlinjene på de videregående skolene, slik at de kan rekrutteres inn i skogsmaskinmekanikeryrket, sier han.
Kjøper inn hogstmaskin
Anleggsmaskinen ble med til Solør videregående skole avdeling Våler midt i januar, da Bjørn Lauritzen og skoleledelsen informerte elevene om karrieremulighetene som skogmaskinmekaniker. Skolen disponerer ca. 50 ulike anleggsmaskiner, i tillegg til fire lassbærere, én skogsrigga traktor, tre traktorer med tømmerhenger og to traktorer med vinsj. I løpet av 2019 skal det dessuten investeres i en splitter ny hogstmaskin.
– Dette er vel det nærmeste vi har en skogsmaskinmekanikerlinje her i landet. Det er ikke mange som har både anleggsmaskinmekanikerlinje og skogbruk, sier Einar Moan, rektor ved Solør videregående skole, til Anleggsmaskinen.
– Hedmark og Oppland har tross alt 40 prosent av trevareproduksjonen her i landet, så det er jo naturlig at vi satser på det her. Vi ønsker å være toneangivende på skog og levere de beste elevene i skogsbransjen. Da må vi også ha tidsriktig utstyr, sier han. Likevel er altså rekruttering en stor utfordring, og da spesielt mekanikere.
SAMMEN FOR SKOG: Håkon Kjernlie (avd. leder Solør vgs.), Einar Moan (rektor Solør vgs.), Henning Olsen (avd. leder Solør vgs.) og Bjørn Lauritzen (fagsjef MEF) slår et slag for skogsbransjen, og da særlig skogsmaskinmekanikere, som er særdeles ettertraktet for tiden. (Foto: Runar F. Daler).
– Kan velge og vrake i jobber
– Vi trenger flere skogsmaskinmekanikere! Denne skolen skal nå kjøpe en hogstmaskin, og dere er derfor heldige som får muligheten til å øve med en slik maskin. Dette er avanserte maskiner, og min påstand er at dersom du kan håndtere og utføre service på dem, så er du på det høyeste nivået som mekaniker i Norge, sa Bjørn Lauritzen til de fremmøte elevene fra vg1 Tip (Teknikk og industriell produksjon) og vg2 Arbeidsmaskiner.
– Hvis dere lurer på om dere får jobb som skogsmaskinmekaniker, så kan jeg forsikre dere om at ja, det får man på dagen. Dere kan velge og vrake i jobber! Og ettersom markedet er relativt desperat etter denne kompetansen, så er lønna også god, sa han til den lydhøre forsamlingen.
Skrikende behov
– Hvis dere velger vg3 anleggsmaskinmekaniker har dere mulighet til å jobbe med både skogsmaskiner, anleggsmaskiner og landbruksmaskinbransjen. Det er et skrikende behov for mekanikere, så velger dere dette, er dere garantert jobb. Dere vil bli attraktive og få god lønn, bekreftet rektor Moan overfor elevene.
– Men ingen lærebedrifter ønsker å bruke tid på dem som får strykkarakter. Så sørg for å få ståkarakterer, fulgte avdelingsleder ved skolen, Henning Olsen, opp.
– Vi har for øvrig to eller tre jenter som er lærlinger ute i skogsbransjen i dag, og dere er minst like ettertraktet som gutta, sa han og henvendte seg til jentene i salen, som sedvanlig var i klart mindretall.
BURDE VÆRE FAGBREV: Daglig leder Ponsse AS, Sigurd Skotte, mener det burde vært en egen utdanning og eget fagbrev for skogsmaskinmekanikere. Det ville også økt statusen til yrket. (Foto: Runar F. Daler).
Statusen må økes
Til tross for lovnader om garantert jobb og god lønn, er det ikke så mange som vil bli skogsmaskinmekaniker. Det viste seg også denne dagen på Solør videregående skole. Da Bjørn spurte de rundt 30 fremmøtte elevene om noen kan tenke seg å gå denne retningen, var det kun to-tre nølende hender som strakte seg i været.
– Behovet øker, mens interessen stuper. Det er dessverre en trend i hele landet. Vår vg3 anleggsmaskinmekanikerlinje var tidligere alltid fulltallig, med 15 elever. I år er det bare fem elever i klassen, forteller avdelingsleder Henning Olsen.
– Det har vært litt nedgang i vg1 Tip-elever etter at oljebransjen gikk nedover, men det er nok bare litt av forklaringen. Vi er nødt til å øke statusen til faget og yrket, men det er ikke gjort i en fei. Det må opplyses bredt, og jeg tror vi må ned på ungdomsskolenivå og fortelle elevene allerede der om hvilke muligheter som finnes, sier han.
Vil ikke fryse
En av de tre som rakk opp hånda, var Adrian Pedersen (16), som går vg1 Tip ved Solør vgs.
– Jeg liker å være ute i skogen og jeg liker og skru. Jeg vil gjerne jobbe mye ute, og tror skogsmaskinmekaniker kan være noe for meg, sier han til Anleggsmaskinen. Han har lyst til å gå vg2 Arbeidsmaskiner neste år og vg3 Anleggsmaskinmekaniker året etter. Han klare tanker om hvorfor så få andre ønsker samme karrierevei.
– Jeg tror nok de fleste heller vil sitte inne i en varm hytte enn å stå ute og skru. De vil ikke fryse. Mange liker nok å skru, men de vil gjøre det inne, sier han.
IKKE REDD FOR Å FRYSE: Adrian Pedersen (16), vg1 Tip-elev ved Solør vgs. tror mange kvier seg for å bli skosmaskinmekaniker fordi de ikke vil fryse. Selv vil han gjerne være ute i skogen og skru på skogsmaskiner. (Foto: Runar F. Daler).
– Burde vært eget fagbrev
På besøk i Kongsvinger hos Ponsse AS, en av de store skogsmaskinleverandørene, får Anleggsmaskinen bekreftet problemstillingen.
– Det har aldri blitt hogd så mye skog her i landet som i 2018, og det er en enorm etterspørsel etter skogsmaskiner. Det stilles krav til oss som leverandør at vi kan yte service og reparere disse maskinene, og da trenger vi jo folk, sier Sigurd Skotte, daglig leder Ponsse AS.
– En moderne hogstmaskin er en særdeles avansert sak, som krever stor kompetanse. Vi har jo ingen ren skogsmaskinmekanikerutdanning i Norge, så når vi skal ut å rekruttere mekanikere så må vi stort sett hente dem fra beslektede bransjer og deretter videreutdanne dem selv. Det burde jo vært en egen utdanning for dette, der de kunne følge et løp, få et fagbrev, og dermed den nødvendige statusen som trengs, slår han fast.