Per Olav Opedal stilte banken sin et uformelt spørsmål om en leasingkontrakt på en feiebil. Det ble starten på en tung og frustrerende kamp mot banken som ikke ville svare, men i stedet tok beslag i bilen. Nå krever han 800 000 i erstatning av banken.
LÆRDAL / LOFTHUS: Kan du si opp og innfri en leasingkontrakt, selge maskinen og innkassere en eventuell gevinst? Ikke nødvendigvis. Og det trenger i alle fall ikke være lett. Det har Per Olav Opedal fra Hardanger fått erfare det siste året.
– Det er helt vanlig praksis at en leasingkontrakt skal kunne innfris. Her hadde banken tidligere sagt ok både til innløsning og nå til et eventuelt debitorskifte. Jeg hadde et bud på 2,3 millioner på bilen, mens restbeløpet i leasingkontrakten var på 1,5. Jeg ønsket å innfri kontrakten og innkassere en gevinst på 800 000, sier Per Olav Opedal.
Da fikk han høre at banken hadde overdratt kontrakten til en annen, uten at han hadde samtykket til det.
Tok beslag i bilen
– I stedet for å korrigere feilen når jeg ga beskjed, forholdt banken seg taus og tok i stedet beslag i bilen gjennom namsmannen. Banken ødela et salg, gjorde fremleie umulig og gjorde det også umulig å bruke bilen selv. Banken har handlet uakseptabelt og må dekke mitt tap, sier Per Olav Opedal.
Vi møter Hardanger-entreprenøren på en veikro ved Lærdal. Han er rystet over at en seriøs bank kan opptre så lite profesjonelt som i dette tilfellet. Frustrasjonen blir ikke mindre av at banken etter hans oppfatning har vært lite villig til dialog i saken.
Avviklet driften
Uten å gå for langt inn i finanstekniske spissfindigheter er konflikten omtrent slik:
Per Olav Opedal. Her på Håbakken ved Lærdal. (Foto: Jørn Søderholm)
Per Olav Opedal startet høsten 2017 en prosess med å nedskalere eller avvikle driften i sitt selskap Vegtjeneste AS. Et firma i lokalmiljøet overtok alle ansatte og det meste av utstyr.
En feiebil med ValAir påbygg på et 2014 Scania chassis skulle avhendes på annet vis.
Opedal spurte banken om mulighetene for å overdra leasingavtalen til et annet selskap, som Opedal da hadde et samarbeid med.
Banken svarte i følge Opedal med å overdra leasingkontrakten til det andre selskapet, uten at han hadde signerte nødvendige dokumenter eller på annen måte samtykket til overdragelsen.
Og det er feiebilen denne feiden dreier seg om. Den var finansiert gjennom en leasingkontrakt der det gjensto 3-4 år og et restbeløp på 1,5 million kroner.
Overdra til samarbeidspartner
Her er stridens kjerne. En feiebil med et ValAir aggregat på en 2014 Scania G480. (Foto: Opedal)
Opedal har gjennom en årrekke samarbeidet med et firma i Telemark. Dette firmaet ønsket å overta feiebilen, og la inn et bud på maskinen.
– Rundt påsketider i fjor spurte jeg spurte leasingselskapet uformelt om det kunne være en mulighet for at denne kollegaen kunne overta leasingkontrakten, sier Opedal.
Noen dager etter den uformelle henvendelsen fikk han tilsendt en erklæring om debitorskifte klar til signatur hvis debitorskiftet skulle gjennomføres.
Samtidig fikk han en telefon fra sin kontaktperson i banken.
Reduserte budet
– «Jeg regner med at dere kan bli enige om formalitetene» sa han. Det var en henvisning til at jeg forhandlet med dette andre selskapet om de kommersielle betingelsene for en eventuell overdragelse, hvor jeg skulle få ut merverdien. Like etterpå fikk jeg et nytt bud fra kollegaen som ville overta feiebilen. Han hadde fått vite restbeløpet fra banken, og la inn et nytt bud 200 000 under det opprinnelige. Det var ikke aktuelt, sier Opedal.
Debitorskifteerklæringen ble aldri signert.
I stedet la han feiebilen ut til salgs på Finn, og fikk god respons på annonsen. Deriblant et skriftlig bud på 2,3 millioner. Han ga da beskjed til banken om at han ønsket å innfri leasingkontrakten. Hensikten var naturligvis å innkassere differansen mellom restverdi og kjøpesummen som gevinst.
Men den gang ei.
Forundret
– Jeg fikk vite fra kollegaen i det andre firmaet at de allerede hadde inngått leasingkontrakt på bilen. Jeg ble forundret, for å si det mildt. Jeg hadde aldri foretatt meg noe annet enn å rette en forespørsel til banken. Debitorskifteerklæringen vi fikk tilsendt var ikke signert. Jeg fikk ikke en gang vite hva som faktisk var restbeløpet. Jeg hadde en kjøper på bilen, og var fortsatt den rettmessige leasingtakeren i kontrakten. Likevel hadde banken inngått leasingkontrakt med en annen, sier han.
Opedal ga umiddelbart beskjed til banken om at han ikke var blitt enig med det andre selskapet om betingelsene for overdragelsen, og påpekte at han ikke hadde bedt om overdragelse eller signert debitorskifteerklæringen.
Han ba samtidig om nødvendig informasjon for innbetaling av restbeløp, og informerte om at han vurderte å selge bilen på det åpne markedet.
Kontrakten overdratt
Han fikk aldri svar på det fra banken. Fra det andre firmaet fikk han noen dager senere høre at kontrakten allerede var overdratt til dem. Opedal valgte da å engasjere advokat.
På nærmest daglig basis forsøkte advokaten å komme i kontakt med banken både via e-post og telefon. Banken besvarte imidlertid ikke henvendelsene, og forholdt seg taus.
I slutten av april fikk Opedal vite at banken i stedet hadde begjært midlertidig forføyning og fått beslag i bilen,uten at Opedal hadde fått anledning til å uttale seg til retten. Begrunnelsen var angivelig at bilen ble annonsert til salgs på Finn.
Litt senere i fjor vår ble saken behandlet i Gjøvik tingrett. Her ble det dømt i bankens favør.
Urettmessig overdragelse
I denne rettsbehandlingen ble det ikke opplyst om alle henvendelser fra Opedal til banken for å korrigere det han trodde var en urettmessig overdragelse.
Først i disse muntlige forhandlingene i juni kom det fram fra bankens side at overdragelsen av leasingkontrakten aldri hadde funnet sted. Påstanden fra Opedals tidligere samarbeidspartner hadde altså ikke grunnlag i noen kontrakt, men uten at banken svarte på noen av Opedals spørsmål om det.
Opedal anket til lagmannsrett. Eidsivating lagmannsrett dømte i november i fjor enstemmig i Opedals favør: Banken hadde ikke rett til å ta beslag i bilen, og må også dekke Opedals saksomkostninger. Banken har i skrivende stund ikke betalt omkostningene fullt ut.
Bilen har i følge kjøretøyregisteret stått avskiltet siden april 2018, og leasingkontrakten er sagt opp.
De 800 000 Opedal har tapt på et salg som gikk i vasken? Det har han ikke hørt et ord fra banken om. Men han har ingen planer om å gi seg på det punktet. Han har stevnet banken i et erstatningssøksmål.
Ulikt syn på fakta
Finansieringsselskapet Sparebank1 Finans Østlandet AS ønsker ikke å kommentere saken med utfyllende opplysninger.
– Denne saken har blitt prøvd i to rettsinstanser. Saken har vært oppe i tingretten hvor Sparebank 1 Finans Østlandet fikk medhold, og i Lagmannsretten hvor Vegtjeneste AS fikk medhold. Vi har ulikt syn på en del av fakta i saken. Det framgår både av rettsdokumentene og av påstandene som ligger til grunn for de spørsmålene du stiller, sier Stian Haugsrud.
Innløsning er vanlig
Han er leder for selskapets bedriftsmarkedsavdeling. Haugsrud bekrefter at finansieringsselskapet pleier å akseptere at en leasingtaker innløser en kontrakt for så å selge objektet på egen hånd.
– Der er svaret ja. Dette er vanlig og skjer hver dag, sier han.
Erstatningssøksmålet fra Opedal vil Sparebank1 Finans Østlandet AS ta stilling til sammen med selskapets jurister.