Med denne lastebilen går stikkesettingen i 9 km/t, uten å stoppe. Snart blir det helautomatisk også. Det er hva Peder Strømsvåg pusler med for tiden. Han lager dessuten et fullt system som håndterer og tar vare på alle brøytestikker utenom sesong.
HØNEFOSS: Her er en liten gjeng fra Statens vegvesen og utvalgte entreprenører tilskuere til utprøvingen av et stykke utstyr som kan gi en stor effektivisering av en liten men viktig del av vinterdriften: Brøytestikkene.
Det er en stikkesetter montert på lastebil. Den setter ned brøytestikkene mens bilen er i bevegelse. (Fortsetter under videoen)
Utsetting i jevn fart
– Utsettingen kan foregå i jevn fart, uten start og stopp. Det vil gi en større kapasitet i utsetting, men også en HMS-fordel med mindre fare for påkjørsel bakfra.
Det sier Peder Strømsvåg, mannen bak konseptet.
Gjennom selskapet Roadtech AS er han i ferd med å lage et lastebilbåret stikkesettersystem som setter ut brøytestikker med gjenget spiss i en hastighet på opptil ni kilometer i timen.
Løper på skinne langs bilen
SKINNE: Stikkesetteren løper på en skinne langs bilen.
Prosessen med at stikka settes i bakken mens maskinen står i forkant av en skinne langs bilen.
Skruingen foregår mens lastebilen kjører i sin faste fart og skrumaskinen løper bakover skinna. I det den treffer enden av skinna slipper skrumaskinen taket, og brøytestikka står i bakken. Klart til neste stikke.
Peder Strømsvåg og Roadtech AS holder til i Tingvoll på Nordmøre. Utstyret på bilen er bygget av Hetec AS på Hønefoss, som er spesialister i bygging og tilpasning av automatisert utstyr.
Midt i utviklingsprosessen
De er sånn cirka midt i utviklingsprosessen nå. I fjor ble den første spede testingen gjort med manuell skruing, på Dovrefjell. Nå i høst har det blitt gjort testing i større skala og automatisk skruing.
INTERESSERT: – Jo, den sitter fast. Amund Grimsrud i Mesta var en av deltakerne på demonstrasjonen ved Hønefoss i august.
Her har rundt 5 000 stikker blitt satt ut i kontraktene Surnadal, Dovrefjell, Øyer og Ringerike, i samarbeid med entreprenørene der. Totalt ca 90 kilometer vei.
Bevist at det fungerer
– Det har gått veldig bra. Vi har greid å bevise at det fungerer. I år har vi fokus på å teste selve skrumekanismen. I neste omgang skal vi lage løsninger for opptak, samt et kassettbasert magasinsystem, sier Strømsvåg.
Alt utstyr montert på maskinflak, selvforsynt med luft og strøm. Utsettingen skal kunne gjøres med hvilken som helst krokbil.
Dette er nemlig starten på et system som er større enn «bare» en automatisk maskin som setter ut brøytestikker. Mye større.
Parallellt med utviklingen av den lastebilbårne utsetteren og tilhørende brøytestikker planlegges det nemlig et system som skal håndtere brøytestikker gjennom hele året og hele stikkens livsløp. Sentralt i dette systemet står brøytestikketerminaler rundt om i landet.
Utlevert ved sesongstart
UTVIKLERNE: Peder Strømsvåg t.v. i Roadtech AS og Henrik Marinus Petersen i Hetec AS.
– Entreprenøren henter ut eller får levert sine stikker ved sesongstart. Han setter dem ut, driver sin sesong, tar inn stikkene etter sesongen og leverer dem til terminalen. Terminalen tar dem inn, vasker stikkene, reparerer og skifter det som trengs og lagrer dem til neste sesong. Terminalen skal også kunne føre regnskap med antall stikker som har blitt levert ut og kommet inn igjen, sier Strømsvåg.
Bakgrunnen for et sånt konsept er todelt:
- Mer eller mindre skjulte kostnadene hos entreprenører med håndtering av brøytestikker utenom sesong.
- Miljøproblemet i ødelagte brøytestikker som ligger og flyter rundt som plastrester langs veiene.
Krav om resirkulering kommer
Peder Strømsvåg (t.v.) fortsetter utviklingen med automatisering, system for opptak og et kassettsystem for stikkene.
– Du kan være helt sikker på at det kommer krav om full resirkulering av brøytestikker. Disse terminalene vil være et godt hjelpemiddel for entreprenørene, som slipper arbeidet med håndtering, lagring og oppsamling og resirkulering. Terminalene må plasseres på logistisk gode steder i landet. Det kan for eksempel være attføringsbedrifter som gjør denne håndteringen. Det kan også muligens kombineres med plastgjenvinning og transport i forbindelse med henting og utlevering, sier Strømsvåg.
Vegdirektoratet bekrefter at de får mye spørsmål fra ulike miljøer nå, om miljøproblematikken ved brøytestikker og mulighetene for gjenvinning av plasten i disse.
Miljøvennlig plast
– I dag kjøper hver entreprenør sine stikker fra ulike leverandører. Uten storkjøpsfordel, og med lite kontroll på plasttypene som brukes. Brøytestikkene i vårt system er laget i miljøvennlig, resirkulerbar plast og har også en trafikksikkerhetsmessig fordel ved at de sitter bedre fast i bakken, sier han.
Utsetteren med alt tilhørende utstyr som magasin, kompressor og aggregat monteres på et maskinflak. Den er selvforsynt med nødvendig luft og strøm, og utsettingen kan gjøres fra en hvilken som helst krokbil.
Fremtidens brøytestikker med digital info
I neste omgang kan systemet videreutvikles med digitale sensorer i stikkene som forteller brøytebilen om den er for nær eller for langt unna, samt rapporterer om temperatur eller andre forhold til trafikksentral eller andre systemer.
Et sånt system kan også kombineres strekningsinformasjon fra NVDB, og dermed automatisere utsett ytterligere med riktig stikkeavstand, avkjørsler og sånt. Akkurat som man har gjort med automatisering av salting og sandstrøing på en del strekninger.