De andre på asylmottaket lo av ham fordi han ville jobbe uten å få betalt. I dag er det Sha Ogalo (28) som kan le; med lærlingplass og egen leilighet han har kjøpt selv.
Han ante ikke hva som ventet ham da han kom fra Sentral-Afrika til kalde Norge i 2011, 21 år gammel. Ikke kunne han språket, ikke visste han noe særlig om landet han kom til og ikke kjente han noen her. Det eneste han visste var at han ville jobbe, og at han var villig til å ofre mye for å få det til. Sha Ogalos historie viser at det meste er mulig hvis man virkelig vil.
Skjebnens ironi
Vi møter Sha Ogalo en fin septemberdag midt i Lærdalsøyri, kommunesentret i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Han er på jobb hos maskinentreprenøren Voll Lunde Maskin AS, hvor han har fått lærlingplass. Det kan kanskje kalles skjebnens ironi at han holder på å grave, planere og klargjøre for asfaltering utenfor bygdas nye asylmottak. Det er nemlig ikke lenge siden han selv bodde på asylmottak.
– Da jeg kom til Norge, bodde jeg først i Oslo på mottak. De spurte på NAV om jeg hadde lyst til å jobbe. Jeg sa selvfølgelig ja; det skulle jo bare mangle. De sa at jobben var litt tung, men jeg sa: «Det går bra; jeg tar den jobben jeg får». Så spurte de hvor mange dager jeg ville jobbe. Der jeg kommer fra er det vanlig å jobbe sju dager i uka, så jeg sa at jeg i hvert fall kunne jobbe fra mandag til lørdag. Da lo de og sa: «Du kan ikke jobbe mer enn fem dager i uka. Til å begynne med kanskje du skal prøve to-tre dager i uka»? Men jeg hadde veldig lyst til å jobbe, til å komme ut og bli kjent med folk og se hvordan ting fungerer i Norge. Så jeg sa at jeg gjerne ville jobbe fem dager i uka, forteller en svært blid og positiv lærling til Anleggsmaskinen.
– Så jeg fikk jobb fra mandag til fredag hos Rusken i Oslo kommune. Jeg kunne jo ikke norsk, så jeg snakket et slags tegnspråk med de andre til å begynne med. Jobben gikk ut på å plukke søppel, klippe gress osv. Og så malte vi leiligheter. Jeg kunne ikke male, men fikk god opplæring, og etter hvert malte jeg så de ble fornøyd, forteller han.
MORO: – Det er umulig ikke å bli imponert av Sha, sier opplæringskonsulent Stein Egil Ødegård hos OKAB, som har fulgt ham i flere år. Morsomt har de det også. (Foto: Runar F. Daler).
– Snille, hjelpsomme nordmenn
Han visste kanskje ikke noe særlig om Norge da han kom, men de sosiale kodene takler Sha tydeligvis godt. Hans vinnende vesen blir nemlig svært godt likt av alle.
– En sommer skulle alle på jobben reise på felles-tur til København, men siden jeg ikke hadde fått oppholdstillatelse ennå, så kunne ikke jeg være med. Da sa de andre at de heller ikke ville dra, hvis jeg ikke fikk være med. Det endte med at arbeidsgiver fikk ordnet opp med myndighetene, så jeg fikk vært med likevel. Det var veldig koselig! Forteller Sha på sitt sjarmerende, gebrokne norsk.
– Jeg synes nordmenn er veldig snille og hjelpsomme. Nordmenn er villige til å høre på deg, og de respekterer deg, uansett rang og status. Folk ler ikke av deg hvis det er ting man ikke kan, i stedet vil de hjelpe deg. Jeg har stort sett bare opplevd kjærlighet her i Norge, sier han med overbevisning.
Heftig pendling
Etter en stund måtte Sha imidlertid flytte fra hovedstaden. Ferden gikk til Telemark.
– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått plass på et asylmottak i Lunde, i Nome kommune i Telemark. Jeg ble litt lei meg, siden jeg hadde både venner og jobb i Oslo, men sjefen min sa til meg at hvis jeg ville kunne de kjøpe togbillett til meg, slik at jeg kunne bo i Telemark og likevel jobbe i Oslo. Jeg ble kjempeglad og takket selvfølgelig ja til det. For det er nok ikke mange som får en sånn mulighet; å få betalt reisen for å dra på jobb, sier han engasjert og fornøyd.
– Jobben i Oslo kommune begynte klokka åtte om morgenen. Så jeg sto opp klokka fire hver morgen og syklet syv kilometer til stasjonen for å ta toget til Oslo, og kom på jobb til klokka åtte, akkurat som om jeg fremdeles bodde i Oslo. Og da jobben var over, tok jeg toget tilbake og syklet de syv kilometerne hjem igjen. Det var god trening, sier han og smiler bredt.
SUKSESS: Fra venstre: Knut Martin Tovslid (faglærer Nome vgs. avd. Lunde), Sha Ogalo, Ola Inge Voll Lunde (daglig leder Voll Lunde Maskin AS) og Stein Egil Ødegård (opplæringskonsulent i OKAB). (Foto: Runar F. Daler).
Jobbet gratis – ble ledd av
Etter hvert fikk Sha lyst til på bidra litt på asylmottaket i Nome, der han bodde.
– Jeg spurte på mottaket om det var noe jeg kunne jobbe med der, og ikke bare sove der. De sa «nei, dessverre, ikke nå». Men jeg gikk tilbake og spurte tre-fire ganger til, og til slutt sa de «ja». Jeg fikk blant annet en malejobb, og de var så fornøyde at de fortsatte å gi meg oppgaver. De sa at de gjerne ville betale meg for jobben, men siden jeg ikke hadde oppholdstillatelse var ikke det mulig. I stedet kunne de kjøpe mat til meg. Jeg sa «tusen takk» og var veldig glad for det, forteller Sha.
– De andre på mottaket lo av meg fordi jeg jobbet gratis. Men jeg sa at jeg hadde lyst til å gi noe tilbake. Jeg gikk på norskkurs uten å betale og jeg bodde gratis, så da jeg ville også bidra og gjøre noe, ikke bare sitte og se på TV. Dessuten er det bra for kroppen å bevege seg. Da holder jeg meg frisk, slår han fast.
Norge har hjulpet meg så mye. Jeg gikk på skole uten å betale, jeg har bodd gratis, jeg har fått mat. Da vil jeg også bidra, jobbe, betale skatt og gi noe tilbake.
«Om seg og for seg»
Etter at Sha endelig fikk oppholdstillatelse, i 2014, fikk han flytte i egen leilighet i Skien, og han tok grunnskoleopplæring for voksne. Dette gikk så bra at han fikk tilbud om videre voksenopplæring; et tilbud primært for de over 25 år som ikke har fullført videregående skole.
– En dag sa sjefen på grunnskolen at jeg kunne få begynne på voksenopplæring i bygg- og anleggsteknikk på Skogmo videregående skole i Skien. Jeg lurte på jeg ville klare det. Da sa han: «Jeg kjenner deg; du jobber hardt og har aldri fravær, så hvis du vil så klarer du dette», forteller Sha.
Etter to år gikk han ut med karakteren 5 i tverrfaglig eksamen i Vg2 Anleggsteknikk. I tillegg sørget han, som den eneste i klassen, for å skaffe seg lærlingplass hos en bedrift.
– Både Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) og vi på Nome vgs. avd. Lunde var med denne klassen fra begynnelsen av, siden de ikke tilbyr fordypning i anleggsteknikk på Skogmo. Vi ble raskt imponert av Sha, forteller faglærer Knut Martin Tovslid til Anleggsmaskinen.
– Vi hjalp klassen med eksamensforberedelser, vi hadde praktisk og teoretisk trening med dem og vi tok dem med på bedriftsbesøk. Det var særlig den på praktiske delen at Sha utmerket seg, for han var så genuint interessert. Han stilte masse spørsmål og ville hele tiden vite mer. I tillegg var han hele tiden så takknemlig for alt, for mulighetene han fikk. Gjennom kontakter og ved å være «om seg og for seg» klarte han også å skaffe seg utplasseringsplass hos Voll Lunde Maskin AS i Lærdal, hvor han nå har skrevet lærlingkontrakt.
TAKKNEMLIG: De andre på mottaket lo av Sha fordi han jobbet gratis. – Men jeg sa at jeg hadde lyst til å gi noe tilbake. Jeg gikk på norskkurs uten å betale og jeg bodde gratis, så da jeg ville også bidra og gjøre noe, ikke bare sitte og se på TV, forteller han. (Foto: Runar F. Daler).
Enda heftigere pendling
Det var for øvrig ikke så lett å jobbe i Sogn og Fjordane og samtidig gå på skole i Skien. Men Sha visste råd! Han gikk på skolen i Skien mandag og tirsdag, tok så bussen fra Skien via Oslo og til Lærdal, hvor han jobbet i tre dager før han dro tilbake til Skien igjen etter jobb på fredag.
– Tirsdag kveld tok jeg bussen fra Skien, og nattbussen videre fra Oslo til Lærdal gikk klokka 21.40. Da bussen var framme i Lærdal klokka 03.45 kunne jeg slappe av litt før jeg begynte på jobb klokka åtte, forteller Sha med den største selvfølge og like stort smil. Denne vanvittige pendlingen holdt han på med et halvt års tid, inntil han fikk lærlingplass og er på jobb hele uka. Nå får han låne firmabil og kjøre hjem til Skien i helgene av og til.
– Dette er en helt fantastisk historie! Det viser at hvis man virkelig vil, så får man til det meste, sier opplæringskonsulent Stein Egil Ødegård hos OKAB.
– Det er jo umulig ikke å bli imponert. Han var aldri borte fra skolen; ikke noe fravær og han kom aldri for sent. Han er utrolig lærevillig og han har en vilje og drivkraft som er helt unik. I tillegg er han så positiv, smilende og takknemlig. Han takker så mye at man nesten blir litt brydd. Han er rett og slett en fantastisk fyr!
– Vil gi noe tilbake
Hvor tar han så denne enorme viljen fra? Hva er det som driver ham?
– Jeg ønsker bare å ha et bra liv. Jeg er så glad og takknemlig for alle mulighetene jeg har fått her. Norge har hjulpet meg så mye. Jeg gikk på skole uten å betale, jeg har bodd gratis, jeg har fått mat. Da vil jeg også bidra, jobbe, betale skatt og gi noe tilbake. Det er veldig viktig for meg, slår han fast.
– Grunnen til å at jeg forteller alt dette, er ikke for å skryte eller vise at jeg er flink – for det er jeg ikke. Men hvis noen der ute kan bli oppmuntret eller inspirert av det jeg forteller, da er det verdt det. Det er ingenting som kommer lett her i livet. Men jeg er glad og fornøyd, for jeg er frisk, jeg har et sted å bo. Det er det som er viktig.
Drømmer om eget firma
Sha Ogalo har nå vært lærling snart et år hos Voll Lunde Maskin AS, og fagbrevet som anleggsmaskinfører lokker i det fjerne. Han har dessuten fått seg kjæreste fra Kongsberg (frisørlærling Carolina, opprinnelig fra Kenya) som han ser så ofte han kan, og han har til alt overmål klart å spare nok penger til å kjøpe seg egen leilighet i Skien. Livet smiler!
– Hva er så målene eller planene for fremtiden?
– Jeg liker å være ute og har lyst til å jobbe utendørs. Det er veldig gøy å kjøre gravemaskin! Målet er først og fremst å klare fagprøven om et par år. Nå trives jeg veldig godt her hos Voll Lunde Maskin, men på lang sikt har jeg kanskje et håp om å kunne starte mitt eget maskinentreprenørfirma. I tillegg har jeg veldig lyst til å hjelpe folk hvis jeg kan, gjerne innvandrere. Det er så mye positivt man kan gjøre, avslutter han med sitt store, sjarmerende smil.