Er Anleggsmaskinen og de som står bak disse påstandene opptatt av å «ta vare på sikkerheten til guttene og jentene ute»? – Er det kanskje heller arbeidsgivers økonomi som anses viktigst, spør regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet.
Debattinnlegg av Stig Magnar Løvås, regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge
Anleggsmaskinen nr. 7 i 2018 har en leder med tittel «Dialogens seier», som avsluttes med å gratulere partene med å ha kommet til enighet. Men mellom de to utsagnene er det flere påstander som ikke fremstår som verdsetting av dialog.
Dette, kombinert med flere tendensiøse artikler mot Arbeidstilsynets krav til vern (mot bevegelige deler) for å forhindre skader ved bruk av borerigg, gir grunn for å stille noen spørsmål.
Er Anleggsmaskinen og de som står bak disse påstandene opptatt av å «ta vare på sikkerheten til guttene og jentene ute»? Er det kanskje heller arbeidsgivers økonomi som anses viktigst?
Syk eller skadet
Arbeidstilsynet jobber for at ingen skal bli syke eller skadet på jobb. Men det er arbeidsgiverne, ikke de «støvete stabeisene» i Arbeidstilsynet, som skal sørge for at arbeidstakernes sikkerhet hver dag er ivaretatt på hver enkelt borerigg i Norge.
Ingen skal utsettes for fare ved å jobbe med eldre utstyr når det er mulig å redusere risikoen.
Ikke bare bur
Arbeidstilsynet har aldri påstått at bur er eneste vern som oppfyller regelverket. Tvert imot. Allerede i en artikkel i Anleggsmaskinen 14. mai 2015 påpeker vi at standardserien NS-EN 16228 (2014) tillater verneanordninger basert på sensorer, lysgardin eller andre ikke-fysiske verneanordninger, bare den stopper driften hvis noen kommer for nær.
Likevel er tittelen på artikkelen: «Arbeidstilsynet: – Det skal være bur på ALLE borerigger». Og påstanden om at Arbeidstilsynet krever bur har vært en gjenganger i Anleggsmaskinen. Hvem er det som viser en steil front?
For å være konkret; Arbeidstilsynet har formidlet at det er flere typer vern mot berøring av borestreng som er aktuelle:
- Fastmonterte fysiske vern som kun kan åpnes/demonteres med verktøy.
- Fysisk vern med forrigling som ved åpning stanser maskinen.
- Elektroniske vern/sensorer som stopper boreoperasjon når personer kommer innenfor faresonen.
- Elektroniske sensorer som bæres av personer som stopper boreoperasjonen når den som bærer sensoren kommer innenfor faresonen. I tillegg må det iverksettes organisatoriske tiltak som hindrer uvedkommende adgang til faresonen hvis aktuelt.
- Trykksensitive matter som legges i faresonen som stopper boreoperasjonen når de blir tråkket på. Eller at operatør står på matten og når vedkommende forlater matten vil boreoperasjonen stoppe.
- Eventuelt andre typer vern som hindrer adgang til faresonen.
Slike typer vern er fortsatt det Arbeidstilsynet anser som hovedregelen.
Utsagnet om at Arbeidstilsynet fortjener kjeft for å ha deltatt i begrenset grad i den nedsatte arbeidsgruppa ser vi heller ikke at det er særlig grunnlag for. Arbeidstilsynet har deltatt i alle møter i arbeidsgruppa som vi har fått invitasjon til og vi har også gitt tilbakemeldinger på ulike forslag til innhold i veilederen, inkludert det som er gjengitt over om hva som anses som vern.
Omkamp
Men slik Arbeidstilsynet oppfattet prosessen stod den i perioder stille på grunn av at enkelte fortsatt var mer opptatt av «omkamp» mot kravet om vern enn å finne praktiske løsninger for å øke sikkerheten.
Samtidig vil bransjeaktører og Arbeidstilsynet ha ulike roller i slike arbeidsgrupper. Arbeidstilsynets rolle er primært å bidra med regelverkskunnskap og hvilket handlingsrom regelverket gir.
De praktiske løsningene anser vi at bransjeaktørene selv er nærmere å finne ut fra sin kunnskap, og som ledd i sin ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret.
I februar 2018 fikk Arbeidstilsynet presentert, nærmest som et «ultimatum», at dersom nødstoppsnor ikke kunne godtas som «vern» ville det ikke bli noen veileder.
Arbeidstilsynet valgte likevel å se på det som et konstruktivt innspill. Vi planlegger økt tilsynsinnsats med dette som tema, og ønsket at veilederen og innholdet i den skulle være kjent i bransjen før tilsynene.
Godtatt under tvil
Arbeidstilsynet valgte derfor, under tvil, å imøtekomme bransjen på dette gjennom å godta doble nødstoppsnorer/vernesnorer ved borestang, eventuelt enkel snor der det ikke er mulig med to snorer, som «vern» for rigger produsert før 2015.
Dette under forutsetning at berøring av snorene stopper rotasjonen nærmest umiddelbart (dvs. innen 1/2-1 omdreining, noe som er mulig ifølge representanter for produsenter i arbeidsgruppen).
Men nødstoppsnorer kommer da som et siste alternativ, etter at alle typer vern som er listet opp over er vurdert. Og det skal dokumenteres skriftlig hvorfor det ikke er mulig å montere vern som hindrer adgang til faresonen.
Tvilen om at nødstoppsnorer kunne godtas ligger blant annet i en ulykke i Storbritannia i 2014 der en arbeidstaker mistet to fingre i en borerigg med kun én nødstoppsnor. Årsaken var at han fikk hansken i kontakt med borestanga og ikke fikk tak i nødstoppsnora som var på motsatt side.
Kunne vært unngått
Denne ulykken, som altså skjedde før 2015, medførte at arbeidsgiver måtte betale over £34000 i straff og erstatning. Health and Safety Executive (HSE) i Storbritannia sa i forbindelse med ulykken at dette var en ulykke som enkelt kunne vært unngått.
Dette begrunnet de i at risikoen var kjent, regelverket som krever vern mot bevegelige deler var på plass, og det var også kjent hvilken type vern som er forventet montert for å unngå slike ulykker.
Ulykken beskrevet over, og oppfølgingen av den, viser også at Arbeidstilsynet i Norge verken går i bresjen med strengere tiltak eller straffer enn i andre sammenlignbare land, og at nødstoppsnor ikke er tilstrekkelig vern for å unngå skader som tap av fingre. Vi ser heller ingen grunn til å ha lavere forventninger til norske arbeidsgiveres evne til å ivareta sine arbeidstakeres sikkerhet enn HSE har til britiske arbeidsgivere.
Anbefaler utfasing av borerigger
Derfor anbefales det også i veilederen at borerigger som ikke kan ha annet vern enn nødstoppsnorer fases ut innen 2022.
I tillegg anbefales at borerigger med fast styrepanel og uten borestanghåndtering fases ut innen år 2020.
Dersom det skjer ulykker med borerigger som kun er utstyrt med nødstoppsnor vil begrunnelsen for ikke å ha kunnet montere bedre vern bli sentral i vurdering av arbeidsgivers straffeansvar.
Det skal også sies at Arbeidstilsynet har fått henvendelser fra arbeidsgivere som har forholdt seg til Arbeidstilsynets syn på hva som kreves av vern og som dermed har vist en mer konstruktiv holdning til dette enn mye av det det som kommer på trykk (eller på nett) i Anleggsmaskinen.
Arbeidstilsynet anbefaler alle som arbeider med borerigg, både arbeidsgivere og arbeidstakere, å lese den nye veilederen i sin helhet. Og vi har fortsatt tro på dialog, selv om den ikke alltid er like enkel.
Stig Magnar Løvås, regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge