Han flyttet fra Tyskland til Norge som 12-åring. I september skal Nils Karjetta (21) representere Norge i Yrkes-EM i anleggsgartnerfaget.
Euroskills er det offisielle navnet på europamesterskapet i yrkesfag, som i år arrangeres i Budapest. Her skal 14 unge, lovende nordmenn kjempe om heder og ære mot ungdom fra hele Europa, i en rekke ulike fag. Nils Karjetta er, sammen med Kjetil Schwoch (22), plukket ut til å representere Norge blant Europas fremste anleggsgartnerlærlinger.
Går for pallplass
Anleggsmaskinen besøker Nils Karjetta på Gjennestad videregående skole ved Stokke i Vestfold, der han og Kjetil Schwoch trener på tidligere Euroskills-oppgaver for å være så godt forberedt som mulig når alvoret starter til høsten. De legger kantstein og brostein, bygger støttemur, planter blomster og lager en liten trebro som skal gå over en ørliten bekk, alt innenfor et lite, kvadratisk område avgrenset med trestokker. Dette skal de gjøre noen dager i måneden helt fram til september, før avreisen til Ungarn. Ambisjonene for høstens konkurranse er klare.
– Vi håper på en førsteplass, selvfølgelig. I hvert fall en pallplass. Vi skal uansett gjøre vårt aller beste, og jeg håper vi får en fin og lærerik tur, sier Nils Karjetta.
Visste ingenting om Norge
At Nils ikke har bodd i Norge hele livet er umulig å høre i dag. Det var imidlertid en stor overgang for ham da han ankom Sandefjord og Norge for første gang 12 år gammel.
– Da jeg kom til Sandefjord påsken 2010 visste jeg ingenting om Norge og jeg kunne ikke ett ord norsk. Det tok derfor litt tid å bli kjent med folk, og det gikk vel et års tid før jeg var så inne i språket og samfunnet at jeg fikk ordentlige venner og kunne ta skikkelig del i det sosiale livet, også utenom skolen. Men jeg ble tatt godt imot, blant både elever og lærere, til tross for de språklige utfordringene. Ikke minst var det en IKT-lærer på skolen som var god i tysk, som hjalp meg mye med norsken, forteller Nils, som er født og oppvokst i Oldenburg i nærheten av Bremen. Han flyttet til Norge sammen med moren og hennes nye samboer. Faren og hele resten av familien bor fremdeles i Tyskland.
Grønne fingre
– Hvorfor ville du bli anleggsgartner?
– Jeg har en bestefar som har drevet mye med hagestell og gartnervirksomhet i Tyskland, og jeg var med ham rundt omkring på jobber siden før jeg kunne gå, så interessen kom av seg selv. Jeg trives veldig godt ute og jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ville jobbe ute og ikke inne på et kontor. Da passet jo anleggsgartner bra, forteller han.
– Jobben er morsom. Aller best liker jeg den grønne biten; altså planting, plenklipping, beskjæring etc. Hvis jeg kan jobbe i en liten hage med varierende elementer som litt kantstein og belegningsstein, men mest planter og grønt, så trives jeg aller best. Litt fram i tid så har jeg også lyst til å utdanne meg som arborist. Det er en spesialist på beskjæring av trær, og innebærer gjerne en del klatring, forklarer Nils.
Utradisjonelt løp
Den ambisiøse anleggsgartnerlærlingen har gått en noe uvanlig karrierevei mot fagbrevet.
– Jeg tok Vg1 Naturbruk på Melsom vgs. i Stokke. Deretter begynte jeg på Vg2 Anleggsgartner her på Gjennestad, men da var jeg så skolelei at jeg slutta etter én uke. Via en sommerjobb kom jeg i kontakt med anleggsgartnerfirmaet Aakerholt, Steen & Lund AS, og der fikk jeg tilbud om lærlingeplass. Det er nesten tre år siden nå, så jeg har gått en 3+1-løsning, med ett år på skole og tre år som lærling, forklarer han.
– Det andre året som lærling jobbet jeg fire dager i uka hos bedriften og gikk én dag i uka på Færder vgs. for å fullføre fellesfagene. I januar og februar sørget OKAB (Opplæringskontoret for Anleggs- og bergfagene) for at jeg fikk teoriundervisning i anleggsgartnerfaget. Som treårig lærling manglet jeg litt teori, så var det veldig fint å få det inn på den måten. Neste uke skal jeg opp til tverrfaglig teorieksamen, og så er det fagprøven på sensommeren eller tidlig høst, sier Nils fornøyd. Og like etter det venter altså europamesterskap i anleggsgartnerfaget.
Uttakskonkurranse
– Hvordan ble du plukket ut til å representere Norge i Euroskills?
– Først sendte jeg en søknad til SOA (Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget). Fire personer ble kalt inn på intervju, hvor vi ble spurt om stresstakling, arbeid under press, effektivitet og så videre. Deretter måtte vi gjennom en uttakskonkurranse her på Gjennestad, som gikk ut på å legge belegningsstein, mur og storgatestein. Et par dager senere fikk jeg beskjed om at jeg gikk videre, forteller han.
– Konkurransen i Budapest går over tre dager, og vil nok bli litt tilsvarende som det vi trener på her nå. Vi får materialliste for oppgaven ca. tre måneder før, altså før sommerferien, slik at vi kan begynne å trene med de faktiske materialene som skal benyttes i konkurransen. Selve oppgaven med tegninger får vi utdelt dagen før konkurransen begynner.
«Norges viktigste landslag»
Aakerholt, Steen & Lund har heldigvis ingenting imot at Nils bruker en god del av sin arbeidstid til å trene til Euroskills.
– Det står på nettsiden til World Skills Norway at yrkeslandslaget er «Norges viktigste landslag». Og det er jo et godt poeng. Vi ønsker selvsagt at Nils skal lykkes der nede, og vi prøver å legge til rette så godt som mulig for at det skal skje. Til gjengjeld får vi en motivert medarbeider og litt reklame for bedriften. Det er naturligvis stas at vi har en så dyktig lærling, og det viser jo også at vi har et godt læringsmiljø her, sier Bjørn Aakerholt, faglig leder og opplæringsansvarlig i bedriften, som er eid av BetonmastHæhre.
– Om Nils har fått tilbud om fast jobb her etter fagbrevet? Ja, han har fått streng beskjed om at han skal bli her resten av livet, ler han.
– En samlende figur
Det er OKAB som har hatt opplæringsansvaret for Nils Karjetta. Opplæringskonsulent Øystein Lønn Nilsen har fulgt ham opp gjennom alle tre årene, og han er full av lovord om lærlingen «sin».
– Jeg traff Nils allerede før han begynte som lærling. Han hadde ikke lyst til å fullføre skolen, til tross for at han var en flink elev med gode karakterer. Jeg hadde samtaler med ham, sammen med rådgiver på skolen og Aakerholt, Steen & Lund, hvor vi forsøkte å belyse de ulike sidene ved det å slutte på skolen. Vi oppfordret ham til å fullføre Vg2, men han var ikke til å rokke. Skolen ville gjerne beholde ham, for han var så bra for miljøet der; en samlende figur. Og jeg skjønner dem godt; han er rett og slett en ordentlig kjernekar. Han er en reflektert, dyktig, moden og ikke minst hyggelig gutt, som er et «funn» for enhver bedrift, skryter Øystein.
Meget høy status
Når det gjelder sjansene til Nils og Kjetil i Euroskills er Øystein Lønn Nilsen forsiktig optimist.
– De er jo dyktige, det er det ingen tvil om. Men jeg har selv vært med til Canada på World Skills for noen år siden, og fikk se hvor stor prestisje dette er i en del land og hvor mye de legger i det. Anleggsgartnerfaget har dessuten meget høy status i mange land. Den treningen Nils og Kjetil får nå, via SOA, er veldig bra, og jeg har tro på at de får et hederlig resultat. Men så lenge de gjør så godt de kan, synes jeg de skal være fornøyde med en plass midt på treet, selv om de nok sikter høyere selv, sier han.
Har stor tro på dem
Det er imidlertid ikke bare lærlingene selv som sikter høyt i Euroskills. Instruktør og veileder i SOA, Patryk Chesy, er ikke redd for å legge litt press på de unge guttene.
– Vi er heldige med disse kandidatene og vi har stor tro på dem. Målet er selvfølgelig førsteplass. Det er ikke snakk om annet! slår han fast. Sekundet senere bryter han ut i en latter som røper at han er i det spøkefulle hjørnet.
– Nei da, så stort press skal vi ikke legge på dem. Men det er klart vi må ha ambisjoner. Vi har som sagt stor tro på dem. De er meget dyktige og jeg tror de kan gjøre det bra. Dette er det tredje mesterskapet for meg. Worldskills er det tredje største arrangementet i verden, etter sommer-OL og fotball-VM, både med tanke på deltakere og publikum. Og selv om Euroskills er noe mindre, så er dette store greier!
– Nå får vi snart inventarlista. Det er ikke sikkert alle materialer er like lette å oppdrive, men da finner vi noe som er så likt som mulig, slik at de kan trene mest mulig realistisk. Når startskuddet går i Budapest skal Nils og Kjetil være klare, lover han.