Ordfører og en rekke bransjefolk var tilstede da Østlandske Bilsanering AS nylig åpnet unikt anlegg på Langhus i Ski kommune.
Som halvråtne kadavre ligger bilene der på rad og rekke, i kø for å bli omgjort til nye salgbare ressurser. Men i motsetning til i tidligere, da rustne bilvrak gjerne lå ute under åpen himmel, er de i dette nye anlegget plassert trygt og tørt innendørs, i en moderne, tett hall – uten sluk.
Alle slags kjøretøy
Østlandske Bilsanering AS er datterselskap av AS Follo Truckutleie, en familiebedrift som ble etablert i 1973. På begynnelsen av 90-tallet kjøpte familien en 20-måls tomt på Langhus og begynte med gjenvinning av avfall. De valgte å kalle virksomheten for Regnbuen Gjenvinning, ettersom tomten befinner seg på Regnbuen industriområde.
Regnbuen Gjenvinning tar imot og behandler 30.000 tonn avfall i året. Dette tallet vil nok øke nå, etter åpningen av det nye bilsaneringsanlegget, som skal ta imot kasserte kjøretøy av alle slag. Daglig leder og hovedeier av Follo Truckutleie, Bjørn Arvid Prytz, regner med at anlegget vil ta imot et par tusen kjøretøy i året.
STRÅLER OM KAPP: Ordføreren i Ski kommune, Hanne Opdan, og daglig leder i Follo Truckutleie, Bjørn Arvid Prytz, var i strålende humør på åpningsdagen. (Foto: Runar F. Daler).
Trygt og miljøvennlig
– Vi så at det var et marked for bilsanering, i og med at det ikke finnes noe sånt i området fra før. For å få konsesjon hadde fylkesmannen en del krav og retningslinjer som måtte oppfylles. Det måtte blant annet være under tak, det skulle være et helt tett dekke og uten sluk, forteller Prytz til Anleggsmaskinen.
– Her inne tappes kjøretøyene for alle slags væsker; bremsevæske, frostvæske, vindusspylervæske, motorolje, girolje, eventuelt glykol fra radiator og airconditionvæske, i tillegg til drivstoff, selvfølgelig. Dette blir pumpet via rør til separate tanker på utsida av bygget og blir så hentet av firmaer som er sertifisert til å håndtere slike miljøfarlige stoffer. Deretter blir det gjenvunnet eller destruert på forskriftsmessig måte, forteller han.
– Det som eventuelt søles her inne, tas opp av et oppsugingsmiddel og kjøres bort som farlig avfall. Skulle det være igjen en dråpe olje på en støtfanger når bilen sendes ut, som renner ned på bakken hvis det regner, så vil et eget sandfang med oljeskiller rense ut oljen før det går ut på det kommunale avløpsnettet. Så her er alt 100 prosent trygt og miljøvennlig, forsikrer bedriftslederen.
– Forbilledlig anlegg
Ordføreren i Ski kommune, Hanne Opdan (AP), var full av lovord om det nye, moderne anlegget på åpningsdagen.
– Vi er opptatt av miljø og gjenvinning i Ski kommune. Det finnes jo ikke noe slikt anlegg i området fra før, så dette er svært positivt. Det er flott med foretak som dette, som virkelig tar ansvar for miljøet, og dette anlegget er forbilledlig i så måte, sa hun til Anleggsmaskinen, før hun selv sto for den offisielle åpningen.
– Vi har et mål om å være en klimanøytral kommune innen 2030. En høy materialgjenvinning av avfall er da en viktig og nødvendig forutsetning. Dette er et fremtidsrettet anlegg. Her tas alle typer kjøretøy imot, også el- og hybridbiler. Kanskje også båter en gang i fremtiden. Jeg er glad for å kunne få lov til å åpne Norges eneste anlegg i sitt slag, sa hun til de fremmøtte og klippet over det røde båndet på riktig ordførervis.
FØLGER MED: Ordfører Hanne Opdan følger spent med når maskinen pressen sammen felgen og fjerner gummien. Bjørn Arvid Prytz har sett det før. (Foto: Runar F. Daler).
Fra søppel til sirkulær økonomi
Hvorfor er så anlegget det eneste i sitt slag? Jo, det dreier seg om den hypermoderne maskinen som tapper ut alle de miljøfarlige væskene fra bilen.
– Det er den italienske produsenten Iris som har levert dette «tapperiet», og det er det eneste i landet, så vidt vi vet. Vi syntes dette var den mest moderne og praktiske, og ikke minst beste løsningen med tanke på arbeidsmiljø. Her kan man nemlig stå på gulvet under all tapping. Man heiser bare bilen opp og ned i den høyden som kreves for å tappe ut de forskjellige oljene og væskene, forklarer Prytz. Han presiserer at de kun miljøsanerer bilene på dette mottaket – det er ikke et bilopphuggeri.
– Vi driver bare med miljøsanering her. De ferdig sanerte bilene sendes til en «shredder» (sorteringskvern journ. anm.) hos Hellik Teigen på Lierstranda ved Drammen. Der blir de malt opp i små biter, og alt blir sortert før det meste går til gjenvinning. På denne måten får vi så mye som mulig av råvarene tilbake i sirkulasjon, sier han.
– Det som en gang het søppel omtales jo i dag som en sirkulær økonomi. Jeg synes det er et veldig godt navn på det vi driver med. De samme råvarene blir jo brukt igjen og igjen; det går rundt og rundt. Dette begrepet er etter min mening også med å heve standarden på og holdningene til det vi driver med, avslutter Bjørn Arvid Prytz.