Mercedes-Benz går offensivt inn i pickup-klassen. Vi tok nye X250d med på en ukes prøvetur, i gode vinterforhold på innlandet. Her er rapporten.
X-klasse er siste tilskudd i en klasse med mange solide aktører. Produsenten går høyt på banen, og går uttrykkelig inn i konkurranse med Amarok, Hilux og Ranger. Det er som forventet, ettersom det kommer fra premiummerket Mercedes-Benz.
Større motor
Men det er en hard kamp å ta opp i et pickup-marked der det kreves mye av bilen. Blant annet fordi den tar opp kampen mot biler med større motor, avanserte automatiske 4×4-system og/eller anseelse som uslitelig og bortimot sprengningssikker.
Det blir ikke enklere av at markedet vet godt at bilen egentlig er en Nissan Navara, med diverse tilpasninger.
MB X250d er en trygg og komfortabel bil når det blir hvitt og glatt.
Jeg har kjørt bilen en ukes tid, på en god vintervei-runde på innlandet. Det var en hyggelig uke på veien. I løpet av et par-tre uker kjørte jeg også både VW Amarok V6 og Nissan Navara, og fikk en interessant sammenligning der.
I høst kjørte jeg bilen én dag på fjellet, i forbindelse med lansering.
Føles som Mercedes
X-klasse ”føles” som en Mercedes-Benz når man setter seg inn og begynner å kjøre. Man sitter lavere enn i fetter Navara. Det er basert på det upresise parameteret «føles som..», ikke på direkte målinger. Setene er svært like, men overflater er et hakk eller to bedre i opplevd kvalitet enn Nissan Navara.
Den kjører akkurat så godt og komfortabelt man forventer av en Mercedes-Benz. Bilen har innkoblingsbar firehjulstrekk, med bakhjulstrekk i utgangspunktet. På glatt vei vil man helst kjøre med trekk på alle fire. Det merkes på forbruket. Tom bil på langkjøring ligger i på 0,87-0,88 med firehjulstrekk, en desiliter på mila mer enn med bare bakhjulstrekk.
Slenger som en kjelke
Bilen har antispinnsystem, og vil ikke slenge hit og dit som en kjelke om du kjører på glatta med bakhjulstrekk. Men den er lett i baken, og det føles vesentlig tryggere å kjøre 4×4 på glatta.
Men da må du altså brenne noe mere diesel. På dette området er den dønn lik fetter Navara.
For øvrig er de to fetterne fra samme fabrikk i Barcelona overraskende ulike i kjøreopplevelse. Man sitter lavere og mer «nede i» Mercedes, litt høyere og mere «oppe på» Navara.
X-klasse føles mer som en personbil ute på veien, der Navara oppleves mer som en nyttebil.
Mangler krefter
A propos føles som personbil ute på veien: I kjørekomfort konkurrerer X-klasse greit med Amarok V6 4Motion. Men Amaroken oppleves likevel som en betydelig bedre bil å kjøre på glatte vinterveier enn MB X250d. Litt pga en motor med mye mer kraft og skyv, litt pga det automatiske 4×4-systemet.
Det skal godt gjøres å kalle 190 hk i en drøyt to tonns bil for lite. Men den blir litt slapp, målt mot VWs V6 og Fords rekkefemmer. Sistnevnte er «bare» 10 hk og én sylinder i forskjell, men det merkes.
Automatisk firehjulstrekk av typen 4Motion og 4Matic gjør livet enklere ute på landeveien. Men mange som kjører litt mer utfordrende – feks mye offroad eller på anleggsvei, eventuelt mye rygging med tung henger – vil muligens foretrekke spaken eller rattet der man velger 2H, 4H og 4L.
Kommer med 258 hk
Den kommende X350d vil formodentlig ha mer å by på i konkurransen mot VW Amarok og Ford Ranger de største motorene. Da snakker vi 258 hk, 550 Nm, 4Matic og 7G-tronic automat.
Det er spesifikasjoner som overgår toppversjonene av både Amarok og Ranger i dag, men formodentlig til en pris jeg ikke tør tenke på.
P-varslingssystemet blir hysterisk av nedisete sensorer.
Som andre moderne biler er X-klasse satt opp med sensorer i huet og ræva, som piper og holder på når man kommer i nærheten av hindringer. Sensorene blir fort pakket igjen av is, snø og sørpe vinterstid.
Hysterisk P-varslingssystem
Da får systemet hikke, og hyler stygt ved parkering og rygging selv med god plass rundt bilen. Parkeringsvarslingen i X-klasse er langt ifra alene om dette, men den framstår i overkant engstelig og hysterisk.
Ryggekameraet er på det jevne. X-klasse gir også et bilde med et generert ”fugleperspektiv” bilde. Det kan være til hjelp ved rygging i trange forhold. Men også dette har begrenset nytte når sensorer og kamera er nedsnødd og nediset.
Fiklete infotainment-styring
Infotainment-systemet med radio, musikk, navigasjon, telefon og sånt har sine særegenheter. Det opereres ikke med knapper og trykk oppe på dashbordet, som på de fleste andre biler.
Behagelig førermiljø. Men rattet og styreplata nede mellom setene til infotainmentsystemet ble jeg ikke kompis med.
I stedet styres det gjennom et dreieratt og styreplate mellom setene. Når man først har kommet inn i dette, så er det fullt mulig å bruke det ihht ideen, uten å ta øya av veien. Den uka jeg kjørte bilen ble det aldri noe annet enn fiklete og tungvint, milevis unna de mer lettbrukte infotainmentsystemene i stort sett alle konkurrentene, med Ford Ranger som den beste på den fronten.
Gode LED nærlys
LED hovedlysene er gode på nærlys, men sørgelige saker på fjernlys på mørke landeveier.
Det er en skjebne mange moderne biler med LED-belysning sliter med. Her er det behov for et par gode ekstralys i fronten om man kjører mye utenfor rekkevidde av veibelysning.
Bak forsetene er den som de fleste andre i klassen.
