MEF frykter at endringer i forurensningsloven vil utradere konkurransen i avfallsbransjen.
I forbindelse med stortingsmeldingen «Avfall som ressurs», har MEFs fagsjef for avfall og gjenvinning, Sverre Huse-Fagerlie, klare meninger. Nylig la han disse fram for Stortingets energi- og miljøkomite. Se video av det nedenfor:
https://youtu.be/N80A4le2mj0
Konkurransevridning
– Først og fremst gjelder det forurensningslovens §30, tredje ledd, som sier at ingen har lov til å samle inn husholdningsavfall uten samtykke fra kommunen. Denne lovbestemmelsen har aldri vært praktisert og er å anse som en sovende regel. Nå ønsker KS at denne regelen bør praktiseres, noe vi er sterkt imot, for det kan føre til konkurransevridning og være svært ødeleggende for våre medlemmer, sier Huse-Fagerlie, og forklarer:
– I dag samler våre medlemsbedrifter inn tusenvis av ryddecontainere hos privatpersoner eller i borettslag. Ikke minst i forbindelse med «vårrushet», fra snøen forsvinner og fram til 17. mai. Medlemmene har bygd opp store lagre av containere som ellers i året står ubrukt, for å håndtere dette vanvittige rushet. Hvis det blir en endring i praksis på denne regelen, så kan kommunene i teorien velge å gjøre alt selv for å bygge opp sin kapasitet, noe som vil være fatalt for våre medlemmer. Alternativt kan de gi godkjennelse kun til noen få aktører, slik at det blir en konkurransevridning. Vi i MEF mener derfor at dette punktet i paragrafen må slettes, sier han.
MEFs medlemsbedrifter samler inn store mengder avfall hos privatpersoner eller i borettslag, ikke minst i forbindelse med det årlige «vårrushet». MEF frykter at kommunene selv vi overta denne jobben, noe som vil være fatalt MEF-bedriftene. (Foto: Runar F. Daler).
Ordets makt
En annen potensiell fare for MEF-bedriftene, ifølge Huse-Fagerlie, er en mulig omdefinering av begreper i forurensningsloven.
– Det finnes krefter i avfallsbransjen som ønsker vil omdefinere husholdningsavfall til forbruksavfall og næringsavfall til produksjonsavfall. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i realiteten betyr en slik omdefinering at store mengder avfall som i dag er konkurranseutsatt vil bli lagt under kommunalt monopol, sier Huse-Fagerlie.
– Dette fordi forbruksavfall omfatter, i tillegg til rent husholdningsavfall, også avfallet fra kontorbygg, butikker osv. Ved en slik definisjonsendring vil dermed flere millioner tonn flyttes over til kommunalt monopol og fjernes fra markedet som våre medlemmer opererer i. MEF ønsker derfor ikke en endring av definisjonene som har vært i bruk siden 2004. Vi mener bestemt at kommunalt monopol ikke er en god løsning for effektiv ressursutnyttelse av avfallet.
Krav til kildesortering
– Videre kan det, ifølge stortingsmeldingen, virke som at sentrale sorteringsanlegg vil løse alle problemer. Sentralsorteringsanlegg er etter vårt syn en dyr ansvarsfraskrivelse som kun på kort sikt kan forbedre utnyttelsen av avfallet vårt, fortsetter MEFs fagsjef.
– På lang sikt må ansvaret for avfallet legges hos den som skaper det. MEF mener nasjonale myndigheter må innføre krav om at minst 50 prosent av veksten i utsorteringsgrad og materialgjenvinningsgrad frem mot 2020 må komme fra kildesortering foretatt av avfallsbesitter. Et slikt krav er målbart gjennom å se på total utnyttelsesgrad av norsk avfall og trekke fra avfallet som passerer gjennom sentralsorteringsanlegg.