Det korte og korrekte svaret på dette spørsmålet er en driftspris som dekker faste og variable kostnader og gir en positiv avkastning til eier.
Av: Bjørn Lauritzen, fagsjef skog Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Alle virksomheter må ha en positiv avkastning på investert kapital over tid. Skogsentreprenører er selvsagt intet unntak. Ser man til andre virksomheter bør avkastningen over tid ligge på et sted mellom 4 og 5 % som et minimum.
For lav avkastning
Er dette normalavkastningen blant norske skogsentreprenører? Et raskt søk på proff.no tilsier dessverre en annen virkelighet med en vesentlig lavere avkastningsprosent.
Det som er typisk for skogsentreprenørbransjen er at en stor del av resultatet går med til å bygge opp maskinkapital. Egenkapital, og dermed likviditeten, blir ikke bygget opp i like stor grad. Det kan medføre at man ikke klarer det viktigste i bransjen, nemlig å si nei til oppdrag som er for lavt priset.
Eller sagt på en annen måte, ikke levere anbud som er for lavt priset.
Behovet for kontinuerlig driftstid medfører at man i utgangspunktet stiller svakere enn kapitalsterke oppdragsgivere. Dette ulike forholdet kan medføre at driftene ikke prises riktig.
Økte maskinkostnader må prises inn
MEF Skog er dessuten kjent med at mange ikke priser inn endringer i kostnadsindeksen for skogsmaskiner. Bare i 2016 har den gått opp med 3,7 %. Siden 2010 har den gått opp med over 25 %. Maskinindeksen gjenspeiler de økte skogsmaskinkostnadene. Det burde være en selvfølge at alle priser inn økningen i maskinkostnadene, og det burde være en like stor selvfølge at oppdragsgiverne har forståelse for dette. Hvis man ikke priser inn de økte maskinkostnadene må man kompensere med andre tiltak, oftest produktivitetsøkning, eller akseptere lavere marginer.
Kostnadene til en skogsentreprenør fordeler seg grovt sett slik:
- 1/3 maskinkostnader
- 1/3 lønnskostnader
- 1/3 andre kostnader
Lav omsetning i forhold til investert kapital
Sammenlignet med andre bransjer så har skogsentreprenørene en relativt lav omsetning i forhold til investert kapital. Dette må kompenseres med mest mulig kontinuerlig drift. Jaget etter driftsoppdrag kan dermed medføre at drifter blir for lavt priset.
I tillegg må andre tjenester prises inn i oppdraget så som opprydding, utbedring av sporskader og evt. ulike hogstmaskindata som oppdragsgiver ønsker tilgang til.
I Damvad-rapporten fra 2014 «Hvordan avvirke lønnsomt?» varierer driftsprisene fra 85 kr/m3 (drømmedrift) til 220 kr/m3 for en marerittdrift. Ved fastsettelse av driftspris må man ta hensyn til en rekke forhold, så som:
- Driftsstørrelse
- Snittstørrelse på trærne
- Kjørelengde for lassbærer
- Antall sortiment
- Oppryddingskrav inkl. ev. utbedring av kjørespor.
- Rydding av underskog
- Bæresvak mark
- Terrenghelling
Ikke bærekraftig
MEF mener dessuten at anbudsrundene bør være reelle og med reelle oppdragspriser. Ulike former for payback-anbud bør avvikles slik at endelig avtalt driftspris er nettopp endelig avtalt driftspris.
MEF mener at ansvaret for å prise driftene riktig primært ligger hos skogsentreprenørene selv. Oppdragsgiverne bør på sin side ikke kjøre anbudsrunder som fremprovoserer kunstig lave driftspriser. Det er ikke bærekraftig over tid verken for entreprenørene, og dermed på sikt, heller ikke for oppdragsgiverne.
Skal næringskjeden norsk skogbruk utvikles ytterligere, så må det være rom for at skogentreprenørene også kan utvikle sine virksomheter og ikke kun bli et holdingsselskap for dyre skogsmaskiner.