Det gjelder å lytte til hjertet. Det kan fortelle mye. Ikke minst når man forsker på maskinførernes helse.
Skrevet for og først publisert i Norsk Skogbruk.
I fjor sommer fikk seks maskinførere i Glåmdal Skogservice montert en liten EKG- måler på brystkassa og gikk med den på seg i fem døgn. Og i månedsskiftet november/desember ble denne øvelsen gjentatt. Basert på disse registreringene kan forsker Giovanna Ottaviani Aalmo ved Nibio si mye om helsen og stressnivået hos de seks maskinførerne. I tillegg fylte forsøkspersonene hver dag ut et skjema som sa noe om deres egen opplevelse av arbeidssituasjonen sin.
Hva hjertet forteller
Hjertemålingen registrerte to forhold; puls og pulsvariabilitet. En lav hvilepuls tyder på sunn livsførsel. Den vil øke med stress, overtrening, for lavt fysisk aktivitetsnivå og andre vaner som ikke er forenlig med god helse, står det å lese i sluttrapporten fra prosjektet. Og pulsvariabilitet forteller noe om hvor mye tidsintervallet mellom to hjerteslag endrer seg mens man puster. Når man puster inn, går pulsen opp og når man puster ut, går pulsen ned, og hos unge mennesker som er i god form er denne variasjonen større enn hos eldre og de som er i dårligere form.
Basert på disse målingene og skjemaene som maskinførerne fylte ut, kan Aalmo konkludere med at stressnivået hos maskinførerne stiger på slutten av arbeidsskiftet, når vedlikeholdet på maskinene blir utført. Og ikke helt overraskende, at det er mer belastende å jobbe i skogen ved dårlig lysforhold og lave temperaturer om vinteren enn det er om sommeren.
Stress ved hjemreise
Entreprenørene Stein Olav Tuhus og Tom Øyvind Malmerengen er to av forsøkspersonene i prosjektet og de kjenner seg godt igjen i dette.
– Når man skal gi seg for dagen, vil man forte seg og komme seg hjem. Da har det lett for å bli litt stress. Før vi kan dra, fyller vi diesel og farge til fargemerking av tømmeret, og vi smører og ser over at det ikke er noen lekkasjer på maskina. Ofte må vi skru litt. Maskina skal jo være klar til neste dag. Men vi prøver å ta den servicen så fort som mulig, og når det er glatt og mørkt er det selvfølgelig litt ekstra stressende, sier Malmerengen. Han husker hvordan hjertemåleren gikk over fra å blinke jevnt til å skifte farge og lyse når stressnivået økte.
Denne maidagen hadde de lysforholdene og den temperaturen som Stein Olav Tuhus (t.v.) og Tom Øyvind Malmerengen opplevde som mest optimale å jobbe i. Med en bemannet lassbærer i nærheten er også sikkerheten større, om noe skulle skje. (Foto: Astri Kløvstad).
– Vi hadde den jo på oss hele tida, unntatt når vi dusjet, så der ble sinnsstemningen registrert hele døgnet, humrer han. Basert på målingene og svarskjemaene er det også mulig å si noe om den enkeltes søvnkvalitet og helse for øvrig. Dette er informasjon som ikke er tilgjengelig i forskningsrapporten til Aalmo, men som er beregnet på den enkelte føreren til eget bruk.
Tidsklemme
– Jeg har jo alltid tenkt en del på helsa, men det er ikke så lett å få gjort noe annerledes i hverdagen. Vi har så lange arbeidsdager at det som er igjen av dagen må brukes på familien, det blir ikke mye tid til overs for egentrening, forteller Tuhus.
Både Tuhus og Malmerengen har barn i skolealder som skal følges opp med lekser og fritidsaktiviteter på kveldstid. Begge driver som selvstendige entreprenører tilknyttet Glåmdal Skogservice. De eier sin egen maskin og leier inn folk med lassbærer. Det krever at maskinen går, tømmer produseres og inntekter kommer inn på konto. En stressfaktor i seg selv, som ikke blir mindre i perioder når fuktige forhold gjør at maskinen må stå eller i beste fall flyttes før man er ferdig der man holdt på.
Forsker Giovanna Ottaviani Aalmo fester hjertemåler på en av personene i prosjektet sommeren 2015. (Foto: Nibio).
Lys og skygge
De to er også enige i konklusjonen om at det er lettere å jobbe i skogen på lyse sommer- dager enn på mørke vinteren. Men skarpt sollys kan også være anstrengende når en sitter i hytta på tynningsmaskina og myser. De beste dagene er når det er overskyet oppholdsvær.
– Det burde jo vært kjørt en slik test på hvordan det er å drive med tynning når det er snø på skogen, for det er det aller mest krevende, sier Malmerengen og forklarer at når det raser snø ned fra skogen rundt, blir det mye venting på at sikten skal klarne og man kan vurdere hvordan trærne bør kappes. Det gjør arbeidsoperasjonene mer ineffektive og stressende.
– Og så er det stor forskjell på sluttavvirkning og tynning og på hvor mye undervegetasjon det er. Og ikke minst hvor bratt det er, legger Tuhus til. For selv om det er en viss avvatring av hytta, er det ikke uvanlig at terrenget er så bratt at man likevel blir sittende skjevt og spenne muskulaturen.
– Burde ha en «panic button»
De er glade for at det gjøres forskning på entreprenørenes helse og arbeidsforhold. Mye er forbedret på de 20-25 årene som er gått siden disse to begynte som maskinførere, spesielt med selve maskinen og ergonomien i hytta. Men disse forholdene som har med lys og skygge, snø og bakkevegetasjon som gjør det vanskelig å se, er et område som har fått lite oppmerksomhet.
Aalmo forteller at den type undersøkelse hun har utført her aldri er gjort før. Og hun skulle gjerne forsket mer på arbeidsforhold- ene for de som jobber ute i skogen, men sier det krever at det finnes forskningsmidler til slike prosjekter. Spesielt synes hun det er viktig å tenke på sikkerheten, siden dette ofte er arbeid som foregår langt fra folk, og noen ganger er maskinføreren helt alene.
– De burde ha en «panic button» eller en eller annen form for alarm om det skulle skje noe, sier hun.
Malmerengen og Tuhus er enig i dette, og har ofte tenkt det samme.
– Det er jo ikke alle steder det er mobildekning, og skjer det noe er det heller ikke sikkert du har telefonen innen rekkevidde, sier de to. Når hogstmaskin og lassbærer jobber samtidig i samme område, er det jo en viss sikkerhet i det, men slik er det ikke alltid.
Variasjon i arbeidet
De kunne godt tenke seg å få forslag til å avhjelpe stress og risiko. Selv nevner de at det finnes hogstmaskiner med sentralsmøring, men de opplever at den oversikten man får over maskinas alle bevegelige deler i forbindelse med smørerunden er så verdifull at det ikke er noe de ønsker seg.
Tuhus og hans lassbærersjåfør har blitt enige om å bytte maskin og arbeidsoppgaver litt innimellom, og slik få variasjon i jobben. Det ser han fram til. Malmerengen nevner det å ta seg en runde i terrenget og å skifte innstillingene på stolen i hytta som noe som kan motvirke belastningsskader. Og begge har nytte av en time hos massasjeterapeut en gang i mellom.
– Det skulle man gjort oftere, og før musklene begynte å verke, vet du, sier de to, men innser at det har lett for å bli utsatt til kroppen sier i fra.
Tekst og foto: Astri Kløvstad.