Norges kyst er så lang, kronglete og lite tilgjengelig at det mange steder knapt har vært lønnsomt å drive tømmerhogst. Men med en enorm lekter – eller skogplattform – har den lille bedriften Energihogst kanskje skutt gullfuglen.
Man ser ikke skogen for bare trær, heter det som kjent. I flere tiår har skogeiere og -entreprenører revet seg i håret av at det har vært lite lønnsomt å drive hogst på steder langs kysten der det verken er gode vei- eller kaiforhold. I 2013 ble imidlertid selskapet Energihogst grunnlagt i Frosta, Nord-Trøndelag, og to år senere ble den nyskapende «skogplattformen» sjøsatt.
Ministerdåp
Så spesiell og innovativ er lekteren at selveste land¬bruks- og matminister Sylvi Listhaug tok på seg æren av å døpe den i august i år. Navnet ble «Frøya US102».
– Vi har en lassbærer som heter Tor og en hogstmaskin med navnet Odin. Det passet derfor godt å kalle henne Frøya, ettersom Frøya var kona til Odin, sier gründer og daglig leder i Energihogst, Ole Andres Aunet.
– Det var vel i fjor på denne tida at vi fikk ideen til denne lekteren. Vi var frustrerte over at det var så få kaier tilgjengelig, noe som førte til lang transport med bil på et heller dårlig veinett. Vi tenkte at det måtte være en enklere måte å gjøre dette på, og kom opp med ideen om lekteren. Vi var heldige og fikk tak i en brukt lekter i Danmark, og vi har blant annet fått på plass en boligrigg så folk kan bo ombord, en lang ombordkjøringsrampe og vinsjer. I tillegg har vi tømmerbil, gravemaskin, hogstmaskin, traktor og to lassbærere som følger med oss på lekteren. Det finnes naturligvis andre lektere som brukes til tømmer, men så vidt vi vet er det ingen, verken i Norge eller Europa, som er så store og som har det konseptet vi har her, sier Aunet.
NYSKAPENDE (F.v.): Medeier i Energihogst Lyder Birkeland, driftsleder Benny Frånberg og daglig leder og medeier Ole Andres Aunet. (Foto: Helge Kårstad).
Genialt!
Lekteren er hele 91 meter lang og 27 meter bred, og fungerer i praksis som en flytende kai. Ved hjelp av en lang kjørebru, kan tømmeret kjøres rett inn på lekteren selv fra lite tilgjengelige skogsområder. Drifts- og transportkostnadene reduseres dermed betraktelig.
– Dette er en utrolig imponerende satsing. Konseptet er så elegant at det er nesten ikke til å tro. Rett og slett et helt genialt system, sier en entusiastisk Helge Kårstad til Anleggsmaskinen. Han er ansvarlig for infrastruktur i samarbeids- og interesseorganet Kystskogbruket.
– Denne satsingen kan helt klart være et viktig bidrag for å få ned kostnadene ved tømmerhogst langs kysten. For det er jo det det handler om; å få tømmeret fram til industrien til en rimeligst mulig pris. Det koster jo ca. 10 ganger mer å transportere tømmeret på bil enn det gjør med båt. Nøkkelen er nok å velge de rette områdene. Granskogen ligger i snitt 5-6 km fra sjøen på Vestlandet. Legger de seg nær opp til skogen, kan de klare seg med svært korte transportveier, mens konkurrentene gjerne må kjøre flere mil for å komme til en kai, sier han.
Logistikk
Det var for øvrig Kårstad som begynte å kalle lekteren for en skogplattform.
– Det blir jo nesten som en oljeplattform, hvor arbeiderne jobber på skift og bor ombord i perioder. Forskjellen er bare at de henter ut tømmer i stedet for olje. Det er imponerende nytenking, sier han. Men han mener det også vil være utfordringer forbundet med dette.
– Det krever meget god planlegging og stram logistikk. I større grad enn tradisjonell landbasert tømmerdrift, vil jeg nok påstå. Man er avhengig av at det ikke blir noe dødtid. Man er nødt til å ha en kjøper, for man kan ikke lagre tømmeret på lekteren. Skal man begynne å mellomlagre, vil vinninga gå opp i spinninga, sier han.
PRAKTISK Ved hjelp av den lange kjørebrua, kan tømmeret kjøres rett inn på lekteren selv fra lite tilgjengelige skogsområder. Drifts- og transportkostnadene reduseres dermed betraktelig. (Foto: Helge Kårstad).
Til Tyskland
Det er 13 sengeplasser og alltid minimum syv mann om bord på skogplattformen. Den har plass til mellom 8.000 og 10.000 kubikkmeter tømmer. Og det må store mengder til for at det skal lønne seg. Ole Andres Aunet legger heller ikke skjul på at det et tøft marked, selv med skogplattformen i drift.
– Det er et veldig vanskelig marked for tida, men vi er optimister. Vi velger å se lyst på fremtiden og synes dette er en spennende tid, sier han.
– Med lekteren har vi kontroll på hele logistikken – fra A til Å. Markedsområdet vårt akkurat nå er Vestlandet og først og fremst Bømlo. Men vi er mobile – det er jo litt av konseptet med en slik lekter – og kan derfor operere langs hele kysten. På sikt vil jeg ikke utelukke at det også kan bli flere lektere. Vi produserer 50.000 kubikk i året per i dag, men kapasiteten er mye større. Det er litt opp til oss selv hvor fort vi vil vokse, sier Aunet.
Alt tømmeret selges for øvrig til Tyskland, der Energihogst er etablert med et eget trevirkefirma.