Så skjedde det igjen: En stor veikontrakt gikk til et utenlandsk selskap til lav pris. Selskapet inngikk avtaler med lokale selskaper som UE og leverandører.
Nylig gikk det hele til helvete. Under fullt medieflomlys, og med store tap for de lokale selskapene.
Konkurs
Forrige gang var det Alpine Bau fra Østerrike som gikk konkurs. Denne gangen var det spanske OSSA, som hadde en E6-kontrakt ved Sørkjosen i Nord-Troms. Selskapet gikk ikke konkurs, men det gikk så smått med framdriften at Statens vegvesen annullerte hele kontrakten.
Klasvoll Maskinstasjon hadde en UE-kontrakt på 23 millioner, på bygging av et stykke vei i dagen. Den jobben var så stor at det lille selskapet ikke hadde noe annet akkurat nå.
E6 Talvik Bensin og diesel AS – Frode Kjellmanns énmannsforetak – hadde fått det han trodde var en god avtale om utleie av maskiner og leveranse på all diesel og smøreolje til prosjektet. Så god at han investerte åtte millioner i maskiner og utstyr for utleie. Derav fire millioner i en flunke ny Volvo L250H tunnellaster.
Risikabelt? Ja visst.
Lang sikt
Men oppdragsgiveren hadde jo kontrakt med Statens vegvesen, og Kjellmann skulle jobbe sammen med spanjolene i hele anleggsperioden. Heldigvis har Kjellmann beholdt en god dialog med spanjolene, og det ser ut til at han får utstyret inn på annet arbeid.
Ingen av dem hadde kontraktsformuleringer som kunne berge dem når OSSA fikk fyken.
Statens vegvesen toer sine hender, og frasier seg ethvert ansvar for underentreprenører og –leverandører.
Selvfølgelig gjør de det! Byggherren har intet ansvar for tap selskaper lenger nede i kontraktskjeden måtte få hvis de sparker selskapet på toppen.
Så langt strekker ikke solidaransvaret seg.
Kritisk
Man kan godt være kritisk til at Statens vegvesen så hjertelig ønsker utenlandske selskaper velkommen. Men tror du de kommer tuslende slukøret, med lua i hånda, og mumler ”…unnskyld, vi tok feil. Kan du ta jobben? Vi skal aldri mer bruke utlendinger…” av den grunn?
Nettopp.
Alpine Bau var stygt. Sørkjosen var ikke fullt så stygt, og rammet ikke like mange. Men det er alvorlig for de det gjelder.
Vi må bare håpe at etaten lærer av det. For entreprenørnæringen minner de to sakene i alle fall om én ting:
UE-en og leverandøren jobber ikke for veivesenet, de jobber for et utenlandsk selskap.
Det er lurt å sikre seg deretter. Lurt, men ikke lett.