Kommuner utestenger kvalifiserte entreprenører
En del kommuner har graveinstrukser som utestenger kvalifiserte entreprenører fra arbeider som medfører graving i det kommunale veinettet. Mange entreprenører får ikke lov til å utføre enklere arbeider fordi kommuner krever sentral godkjenning i tiltaksklasse 2.
Av Finn Bangsund – anleggsmaskinen@mef.no
Kommunale graveinstrukser stiller minstekrav til kvalifikasjoner hos entreprenør som skal grave i kommunens veinett. Kvalifikasjonskrav er nødvendig for å sikre at kommunens veier og gater ikke blir påført unødige skader eller kvalitetsmessig forringelse ved arbeid i eller nær vei.
Skader som følge av dårlig arbeid kan medføre økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Lov om vegar (veglova av 21. juni 1963 nr. 23) gir kommunen adgang til å sette krav til den som søker å få grave i kommunens veinett.
Minstekrav
MEFs ressursgruppen VA er enige i at det må stilles minstekrav til kvalifikasjonene hos entreprenører som skal grave i kommunal vei. Men vi er ikke enige med de kommuner som setter høyere krav til kvalifikasjoner enn hva som er nødvendig. Det har medført den konsekvens at disse kommunene utestenger erfarne og dyktige entreprenører fra jobber de har gode nok fagkunnskaper og kvalifikasjoner til å kunne utføre.
De kommunene det er her er tale om stiller krav om at entreprenøren skal ha sentral godkjenning innen funksjonen utførelse tiltaksklasse 2. Det betyr at entreprenørbedrifter som har personell med fagbrev innenfor anleggsfagene ikke får lov til å påta seg enklere arbeider som legging av stikkledninger, graving av kabelgrøfter samt enkle reparasjon og vedlikeholdsarbeider. Krav om tiltaksklasse 2 krever at de må ha ansatt personale med minimum teknisk fagskole – linje anleggsteknikk. Dvs. krav til ingeniør. Enda verre blir det at mange av disse kommunene i tillegg også har krav til ingeniørnivå hos underentreprenørene.
At graveinstruksene har krav til fagkunnskap og erfaring som er relevant for den jobben som skal gjennomføres, er en selvsagt ting. Men at det stilles krav til ingeniørnivå for en rekke slike arbeider som nevnt er skivebom. Kravet er langt høyere enn hva mange entreprenørbedrifter kan innfri. Vi kan ikke forstå hvorfor en erfaren entreprenør med fagbrev innenfor anleggsfagene ikke er kvalifisert til slike jobber.
Uforståelig
Hvorfor dette kravet stilles er for oss uforståelig. Enten skyldes dette lite kunnskap i kommunen om hva fagbrev innenfor anleggsfaget omfatter. Det kan også tenkes at kravet skyldes at kommunen har dårlig erfaringer i enkelte tilfeller hvor entreprenører har gjort dårlig arbeid. Vi forstår at kommune vil sikre god kvalitet på de arbeider som utføres. Men det er en misforståelse å tro at heving av kvalifikasjonskravet opp til ingeniørnivå vil sikre kvaliteten.
Dermed utestenges en rekke anleggsentreprenører fra å gjennomføre enkle anleggsprosjekter. Færre entreprenører vil dermed kunne påta seg og konkurrere om disse jobbene. Dette vil igjen kunne bidra til høyere priser for hvert enkelt oppdrag og dermed høyere kostnader for kommunene. Vi erfarer også at det blir ekstra kostnadskrevende for huseiere som skal foreta utbedringer på vann- og avløpsinfrastrukturen da mindre lokale entreprenører ikke kan utføre denne typen arbeider. Huseierne må dermed gå til de større entreprenørene som kanskje ikke har lokale kunnskaper som det kan være en fordel å ha for å utføre arbeidet.
Nedjustering
Et eksempel er Drammen kommune. Kommunen har i sin graveinstruks et krav om at ved graving i alle typer kommunale vei- og trafikkarealer samt parkområder, kreves det sentral godkjenning i tiltaksklasse 2 etter plan- og bygningsloven. MEF Sørøst har i lengere tid forsøkt å få Drammen kommune til å gå med på en nedjustering av kravet om tiltaksklasse 2 ved å vise til at en rekke av de arbeidene det er tale om ligger innenfor tiltaksklasse 1.
Drammen kommune har derimot valgt å holde på kravet om tiltaksklasse 2. De viser til at de legger plan- og bygningsloven § 22-5 med tilhørende forskrifter om godkjenning til grunn. Kommunen viser at de ikke vil senke kravet fra tiltaksklasse 2 til 1 da dette ikke er i samsvar med sentralt fastsatte regler.
Sentral godkjenning gis av Direktoratet for byggkvalitet. Godkjenningen er et frivillig hjelpemiddel for bedrifter som søker lokal godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven innenfor funksjonene søker, prosjekterende og utførende.
Vi mener at Drammen kommune anvender kravene i plan- og bygningsloven feil. Vi mener også at kravet om tiltaksklasse 2 går langt videre enn hva som følger av de retningslinjer som Direktoratet for byggkvalitet legger til grunn i sin forståelse av nevnte regelverk.
Tilsvarende
Drammen kommune er ikke alene. Andre kommuner som bl.a. Oslo og Bærum har tilsvarende krav som Drammen. Vi ser også en trend i at flere mindre kommuner tar etter ved å ukritisk innføre slike krav. Vi mener at disse kommunene må nedjustere og tilpasse kravene i sine graveinstrukser slik at de står i forhold til den jobben som skal utføres.
Kommunene Frogn, Vestby og Ås har en helt annen tilnærming. I sin felles graveinstruks stiller de krav om sentral godkjenning innen tiltaksklasse 1 og i spesielle tilfeller tiltaksklasse 2. Dette er en langt mer foretrukken måte å stille krav på. Her er det muligheter for kommunen å tilpasse kravene til hva som kreves av kvalifikasjoner i de enkelte typer arbeider.
Vi oppfordrer kommunepolitikerne til å gå dialog med MEF for å få til en tilpasning av de kommunale reglene.
Se også reportasje side 24. (va_hjornet) STRENG: Enkelte kommuner stiller for strenge krav til sentral godkjenning, mener MEFs ressursgruppe VA. (va_ressursgruppe) KRITISK: MEFs ressursgruppe VA. F.v. Svein-Erik Løvli i Målselv Maskin & Transport, Jan Hytten i MEF, Martin Kronheim i Fyllingen Maskin AS, Christoffer Bruserud i O.T. Wike AS, Rolf Aafoskaas i Rolf`s Graving og Planering AS, Peer-Chr. Nordby i Olimb Rørfornying AS og Finn Bangsund i MEF.