Nå klippes gresset langs veiene i Norge, men noen blomster får stå og skal sette frø. Andre blomster skal hindres i å vokse.
Kantslått langs veiene handler om omtanke. Kantslått handler om forvaltning og vern, og det å klippe veikantene riktig kan bety mye for om enkelte arter kan overleve. Langs veien lever blomster, planter og pollinerende insekter, i tillegg til små pattedyr, firfirsler og orm. Blomster og høyt gress helt inntil veien kan lokke insekter og dyr for nær det trafikkerte området. Ved å klippe kort i veikanten, flyttes leveområdene lengre vekk fra veien, og færre insekter og dyr blir påkjørt av trafikken, skriver Mesta i en melding.
Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta, uttaler at de klipper blomster i veikanten med blikk for mer enn trafikken.
– Kantslått handler om trygge veier, bedre sikt og kunnskap om naturen. Gjort riktig kan kantslått både bidra til å ta vare på både trafikantene som ferdes langs veien, insektene og artene som lever i veikanten.
Forskjellige løsninger
I Frei i Møre og Romsdal er mange polinatorer på jobb. En birøkter har bikuber like ved en vei som driftes av Mesta. Her utsettes kantslåtten til blomstringen er ferdig, så biene kan produsere den sommerhonningen de skal.
På Hadeland løftes klippesaksene der det er forekomster av den sjeldne blomsten dragehode. De får stå i fred på våren, men klippes til høsten for å bidra til å spre frøene til denne sårbare planten.
Vigrestad skjønner at mange reagerer når blomstrende veikanter blir slått midt på sommeren.
– Blomstene hører sommeren til. For deg som kjører forbi, kan det se ut som om både blomster og leveområder for insekter forsvinner på et øyeblikk.
Veieier bestemmer
Når Mesta gjør kantslått, skjer det etter krav fra dem som eier veiene, som er Statens vegvesen, Nye veier eller fylkeskommunene. Disse bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet skal gjøres. Mesta er den største driftsoperatøren på veiene i Norge, og har ansvar for og klipper om lag en tredjedel av riks- og fylkesveier. Mange steder er det som kalles artsrik veikant.
– Vi tar så godt hensyn vi kan til både folk og dyr når vi klipper veikantene. Der det er smale veikanter, brukes traktor og mindre kjøretøy. På riksveier med bredere kanter brukes opp til tre ulike maskiner samtidig under slåtten. Dette er effektivt og forstyrrer den store trafikken minst mulig, forklarer Vigrestad.
Klippes der det trengs
Mesta bruker data fra nasjonal veidatabank i arbeidet med kantklippen. Det betyr at de som klipper har oversikt over artsrike områder som ikke skal klippes. Informasjonen ligger i systemet som sjåførene bruker i arbeidet. Når en sjåfør nærmer seg et område som skal skjermes, får sjåføren beskjed direkte i bilen og løfter opp klippearmen så området kan stå urørt. På den måten kan det klippes der det trengs, og la være der naturen trenger ro.
– Mesta er opptatt av å ta vare på naturen. Vi klipper kort, men tenker langt. Vi synes det er hyggelig med blomster langs veikanten og setter pris på de frodige veiene våre på denne tida på året. Og vi gjør vårt ytterste for å ta vare på det biologiske mangfold mens vi gjør en oppgave som er pålagt oss. For at du som trafikant skal komme trygt fram, avslutter Elin Vigrestad.
