Med avansert vasketeknologi fra CDE satser FSG på våtprosessering som åpner for behandling av PFAS-forurensede masser i Bergen.
Fana Stein & Gjenvinning AS (FSG) viser nye muligheter for hvordan forurensede masser kan håndteres. Materialer som tidligere ville blitt sendt til deponi, blir nå omdannet til høykvalitets byggematerialer som kan gjenbrukes ved FSGs avanserte anlegg for behandling av forurensede masser i Bergen.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med våtprosess-spesialisten CDE og EPC-leverandøren Nordic Bulk, og viser hvordan teknologi og samarbeid kan bidra til bedre ressursutnyttelse og miljøhensyn.
Anlegget ble opprinnelig utviklet for behandling av masser forurenset med hydrokarboner og tungmetaller. Da det ble oppdaget PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) i massene som tas inn til anlegget, ble anlegget videreutviklet for å håndtere en av bransjens mest krevende miljøutfordringer. Anlegget viser nå hvordan eksisterende anlegg kan tilpasses nye miljøutfordringer, samtidig som både miljømessige og kommersielle hensyn ivaretas, ifølge en melding fra selskapet.
Fra deponi til ressursutnyttelse
Fana Stein & Gjenvinning AS (FSG) ble etablert i 1954 og spesialiserte seg opprinnelig på levering av pukk- og grusprodukter. Selskapet drev et tidligere steinbrudd på området der Fana Stadion i Rådal, sør for Bergen, ligger i dag.
Etter hvert som steinressursene i området ble uttømt, gikk selskapet over til underjordsdrift inne i Stendafjellet i Rådalen. Med tillatelse til deponering av forurensede masser i 18 fjellhaller i Stendafjellet, legger FSG til rette for sikker håndtering av anslagsvis 200 000–250 000 tonn forurensede bygg-, rivnings- og grave-/anleggsmasser (CD&E) hvert år.
FSGs satsing på våtprosessering startet med et enkelt, men krevende problem: For mye verdifullt materiale gikk tapt til deponi.
– Vi så at store mengder materiale kom inn. Materiale som fortsatt hadde verdi, men som gikk rett til deponi, forklarer Joar Hovda, miljøansvarlig i FSG.
Samtidig var både strengere regelverk og endringer i markedet med på å endre forventningene. En revidert deponitillatelse gjorde retningen tydelig: Dersom materialene kan gjenvinnes, skal de gjenvinnes.
Sammen med økende etterspørsel etter resirkulerte tilslagsmaterialer fra kunder i bygg- og anleggssektoren, så FSG en mulighet til å tenke nytt rundt virksomheten, ikke bare ved å håndtere avfall, men ved å gjenvinne verdier.
Eunan Kelly, Director of Business Development i CDE, sier at bedre utnyttelse av resirkulerte materialer reduserer både mengden avfall i bransjen og avhengigheten av begrensede naturressurser.
– Men «godt» avfallsmateriale blir en knapp ressurs. Vi har nå kommet til et punkt hvor det er helt nødvendig å kunne behandle mer krevende avfallsstrømmer dersom vi skal nå både kortsiktige og langsiktige mål for bærekraft og karbonnøytralitet, sier Kelly.
Komplekse avfallsstrømmer
Anlegget ligger like sør for Bergen og er delvis plassert innendørs for å redusere miljøpåvirkningen. Det er utstyrt med en komplett serie av CDEs prosessteknologier, inkludert sikting, skrubbing, klassifisering og fjerning av organisk materiale, samt primær vannbehandling.
Med utgangspunkt i flere tiår med erfaring fra gruvedrift, steinbrudd, resirkulering og miljørelaterte bruksområder, samt inngående kunnskap om materialegenskaper og hvordan forurensninger oppfører seg, har CDE utviklet prosessene som ett integrert system. Dette gjør det mulig å frigjøre mest mulig forurensning fra sand- og tilslagsfraksjonene og konsentrere den i mindre avfallsstrømmer, blant annet filterkake som deponeres ved FSGs godkjente deponianlegg.
Vaskeanlegget gjør dermed det mulig å produsere verdifulle byggematerialer i henhold til gjeldende spesifikasjoner, samtidig som mengden materiale som må deponeres reduseres betydelig.
Nordic Bulk har hatt ansvar for hele prosjektgjennomføringen, fra A til Å. Med en kapasitet på opptil 120 tonn i timen kan vaskeanlegget gjenvinne opptil 80 prosent av de forurensede massene som er egnet for vasking, som verdifull sand og tilslag. Dette gir over 100 000 tonn
resirkulerte byggematerialer.
Materialene kan blant annet brukes til omfylling rundt rør, drenering, konstruksjonsfyllinger, fundamentering og asfaltproduksjon. På denne måten skapes det ny verdi av materialer som ellers ville gått tapt til deponi.
PFAS-utfordringen
Under driften oppdaget FSG PFAS i materialene som ble tilført anlegget. Dette kunne ha representert en betydelig operasjonell og miljømessig risiko.
– Da vi begynte å ta prøver, fant vi PFAS både i innmatingsmaterialet og i prosessvannet, forklarer Joar Hovda.
– Vi innså raskt at dette var noe vi måtte forstå og håndtere på en forsvarlig måte. PFAS oppfører seg komplekst i en vaskeprosess. Vårt omfattende arbeid med krevende avfallsstrømmer har gitt oss inngående kunnskap om hvordan PFAS oppfører seg i jord, vann og leire, forklarer Kelly.
– Data fra sju kunders anlegg for vasking av PFAS-forurensede masser, som i dag er i drift rundt om i verden, viser at opptil 99 prosent av PFAS frigjøres og separeres fra de verdifulle fraksjonene, og normalt konsentreres i filterkake og vann.
– For CDE er det overordnede målet å rense 100 prosent av de forurensede massene. Det innebærer å fjerne PFAS fra alle fraksjoner i prosessen, inkludert filterkaken, som tradisjonelt har vært den største utfordringen. For å oppnå dette har vi utviklet en løsning som kombinerer abrasjon, densitetsseparasjon og sentrifugalseparasjon på en måte som tidligere ikke har vært benyttet til PFAS-sanering.
Flere års forskning
Prosessen er utviklet gjennom flere års forskning, testing og driftserfaring, og muliggjør full ressursgjenvinning samtidig som PFAS-fjerningen maksimeres. Dette gjør det mulig for kundene å gjenvinne mer rent, gjenbrukbart materiale, samtidig som avfallsmengdene reduseres og høyere nivåer av forurensede masser kan behandles uten risiko for at filterkaken overskrider grenseverdiene for PFAS ved deponering, ifølge meldingen.
– I tillegg til våre gode resultater med å frigjøre PFAS-forurensningen fra sand og tilslag, er CDE nå i en avansert utviklingsfase for en prosess som skal redusere PFAS-konsentrasjonen i filterkaken. Dette er en viktig utvikling, ettersom det vil gjøre det mulig å behandle høyere nivåer av forurensede masser uten risiko for at filterkaken overskrider grenseverdiene for PFAS ved deponering, forteller Kelly.
Vannbehandlingssystem
Tester gjennomført av FSG har ytterligere dokumentert effekten av renseprosessen. Basert på innmatingsmateriale med et PFAS-innhold på 5,8–10 µg/kg (35), ble det aller meste av PFAS fjernet fra de forurensede massene under vaskeprosessen. Det meste ble konsentrert i filterkaken, mens en mindre andel normalt havnet i prosessvannet.
For å sikre fleksibilitet i driften og overholde kravene til utslipp har FSG installert et totrinns tertiært vannbehandlingssystem. Dette består av en magnetisk partikkelseparator for å fjerne tungmetaller og persistente organiske miljøgifter, etterfulgt av filtrering med aktivt kull for fjerning av PFAS.
Ifølge meldingen gjør systemet det mulig å slippe behandlet vann til det kommunale avløpsnettet ved behov, samtidig som det bidrar til effektiv vannhåndtering på anlegget.
PFAS-holdige fraksjoner håndteres i dag gjennom deponering ved FSGs godkjente deponianlegg. Tilslagsfraksjonene som oppfyller kravene til byggematerialer, regnes som rene og kan gjenbrukes etter godkjenning fra myndighetene.
Sirkulær økonomi
Hovda opplyser at resultatene ligger under de tillatte grenseverdiene fastsatt av Statsforvalteren, både for vann, sand og tilslag.
– Dette prosjektet gjenspeiler vårt engasjement for miljøansvar og innovasjon. Ved å investere i avansert behandlingsteknologi beskytter vi ikke bare lokalmiljøet, men bidrar også til å sette en ny standard for håndtering av forurensede masser i Europa, sier Hovda.
Eunan Kelly avslutter:
– PFAS er en av de mest komplekse utfordringene avfalls- og gjenvinningsbransjen står overfor i dag. Dette prosjektet viser at riktig teknologi og godt samarbeid kan gjøre det mulig å gjenvinne verdier samtidig som miljømålene ivaretas, og å etablere et bærekraftig forretningsgrunnlag også for de mest krevende avfallsstrømmene.
