Tar imot, gjenvinner og sender ut igjen

Med god beliggenhet, stor tilgang på råvarer og gode rutiner for å håndtere disse, bidrar Skolt Miljøpark stort til det grønne skiftet i byggingen av ny infrastruktur.

Skolt Miljøpark, som holder til på Solli i Råde kommune, fokuserer på å ta ut restressursene av overskuddsmasser fra markedet. Her har selskapet mottak for og gjenvinning av ikke-forurensede masser og betong, asfaltflak og overskuddsstein. Mottatte masser sorteres og knuses, og av de gjenvunnede massene produseres jord, knust betong, knust asfalt og knuste steinfraksjoner.

Skolt Miljøpark i Råde

Skolt Miljøpark håndterte vel 600 000 tonn overskuddsmasser ved anlegget på Solli. Strategisk plassering langs E6 gjennom Østfold bidrar til god logistikk. (Foto: Njål Hagen)

Full inn – full ut

Vi møter Kjell-Arne Leinum, daglig leder i Skolt Miljøpark, og Kåre Johan Hauge, driftsleder i Skolt Miljøpark, på brakka ved innkjøringen til miljøparken. Mens vi setter oss ned for å slå av en prat, kjører det en jevn strøm av lastebiler inn og ut på anlegget.

Annonse

– Det passerte 605 000 tonn over vekta her i 2022, så da blir det fort noen lastebiler per døgn, sier Hauge, da vi kommenterer lastebiltrafikken.

Han forklarer at de vel 600 000 tonnene er fordelt på både inn- og utkjøring. Og det er nettopp det som er kjernen i driften ved anlegget. De aller fleste lastebilene som kommer inn med lass, kjører også ut igjen med fullt lass.

– Vi tar imot nesten alt av masser. Hit kommer stubber og røtter, asfalt, betong, overskudds- og steinmasser, sier Leinum.

Han forteller at de produserer ca. 20 000 tonn med jord, tar imot 10 – 15 000 tonn med asfaltflak som knuses og leveres ut igjen som knust asfalt, og 20 – 25 000 tonn med rivningsbetong som knuses ned til 0-120 fraksjon.

– Vi har eget utstyr for knusing og sortering av stein, og vi har også eget utstyr for jordbearbeiding. Når det gjelder knusing av asfalt og betong, så leier vi inn eksterne til å gjøre dette ved behov, sier Leinum.

På anlegget har de tre hjullastere, Volvo 220H, Cat 982M og Cat 966M, en Cat D6 doser og to Volvo-gravere – 480EL som laster grovknuseren og en 300EL som brukes til pigging.

Av knusere har de to Keestrack B7E grovknusere, en Keestrack H6E finknuser, flere Keestrack sikteverk og ett trommelsikt.

Bærekraft i praksis – dumpersemi fullastet med gjenbruksmasser på vei til et prosjekt. (Foto: Njål Hagen)

God logistikk

Arealet miljøparken er lokalisert på, var tidligere brukt av Lemminkäinen til asfaltproduksjon i forbindelse med byggingen av motorveien (E6) gjennom Østfold.

Skolt overtok arealet i 2014 og miljøparken ligger strategisk til midt mellom Sarpsborg og Råde, og har to av- og påkjøringer til motorveien i nær avstand. Selskapet disponerer 75 mål, men bruker ikke mer enn 55 mål.

Vi blir forklart at det er flere faktorer som gjør at de klarer å håndtere de store mengdene med masser, til tross for relativt lite areal.

En av faktorene er god logistikk, som Hauge og kollegaene har vært med å få på plass. Blant annet er det ingen fulle lastebiler på vei opp til tippen som møter tomme lastebiler på vei ned igjen. Veien til og fra tippen er lagt opp som en rundkjøring – kjør opp på venstre siden og ned på høyre.

De fleste massene er også lagret på høyre side i bruddet, og på den måten er det enkelt for de som nettopp har tømt, å få lastet opp ny masse som de skal ha med ut igjen.

– Vi har god omsetningstakt og varene forsvinner, så vi må være skjerpet hele tiden, sier Hauge.

Både han og Leinum skryter av de fem ansatte på anlegget.

Knuser Skolt Miljøpark

Innkomne overskuddsmasser tippes ned skråningen før de lastes inn i grovknuseren med Volvo-graveren. (Foto: Njål Hagen)

98 prosent

– For å få til å sende massene ut igjen nesten like fort som de kommer inn, må vi engasjere oss i kundenes arbeid. Vi må tidlig inn i planleggingsfasen for å være med å rettlede kundene i å velge riktige masser til prosjektene, sier Leinum. Han forteller at dette har resultert i at de nesten ikke har sidestrømmer i anlegget.

– 98 prosent av det vi tar inn, gjenbrukes. Grunnen til at vi ikke klarer 100 prosent er at det følger med noe søppel i betongen som vi tar inn, blant annet armeringsjern, sier han. Noe av suksessen skyldes, ifølge Leinum, at de har en stor entreprenør i samme selskap.

– Park og Anlegg AS eies med 78 prosent av Skolt-konsernet, og det at vi har med oss en entreprenør gjør at vi har erfaringer inn i kontraktene som bidrar til å finne gode løsninger.

Vi blir fortalt at mye av massene som kommer inn, kommer fra et stort tunnelprosjekt for Bane NOR i Moss.

– Vi har jobbet med Bane NOR siden 2017/18, og har tatt imot ca. 2,3 millioner tonn, og har så langt levert tilbake ca. 800 000 tonn til jernbaneprosjektet, sier Leinum, og forteller at resten av massene er levert til andre entreprenører.

Leinum, Hauge og de andre i Skolt Miljøpark lever etter mottoet om at det de driver med er ferskvare – inn på morningen, ferdig knust og lastet før lunsj.

Knust masse

Driftsleder Kåre Johan Hauge (t.h.) med nevene fulle av knust belegningsstein. Hauge og daglig leder Kjell-Arne Leinum er stadig på utkikk etter nye bruksområder for massene de får inn i anlegget. (Foto: Njål Hagen)

Volvo-fører Morten laster en singel bil med gjenbruksmasser. Det produseres fraksjoner som er populære hos entreprenørene. Noe som har resultert i 98 prosent gjenbruk. De siste to prosentene er blant annet søppel som kommer inn med betongen, blant annet armeringsjern. (Foto: Njål Hagen)

Skolt

Forretningsområdet Skolt Pukk og masser består av selskapene Skolt Pukkverk AS og Skolt Miljøpark AS. Skolt Pukkverk produserer og leverer stensand, subbus, singel, pukk, maskinkult og bruddstein fra fire pukkverk – Vestby Pukkverk, Råde Pukkverk, Moss Pukkverk og Sarpsborg Pukkverk.

Skolt Miljøparks avdeling på Solli ved E6 i Råde kommune, og Aasekjær Miljøpark i Halden kommune tar imot ikke-forurensede overskuddsmasser som gravemasser, sprengstein, rivningsbetong og asfaltflak for gjenvinning, videreforedling eller varig lagring.

Skolt-konsernet representerer på mange måter den klassiske måten å drive forretning på. Tre brødre startet i 1953 med tømmer og trelast, gravemaskiner, bulldosere og lastebiler. Med hardt arbeid, økonomisk disiplin, teft og risikovilje bygde de gradvis ut virksomheten. I dag er de en betydelig aktør i Østfold og Akershus innen pukk og masser, eiendom og entreprenør.

Selskapet eies i dag av gründernes familier med en tredjedel hver.

Selskapet har ca. 300 ansatte og omsetter for ca. 1,1 milliarder kroner.

Kilde: Skolt