I 1972 kjøpte 20 år gamle Torbjørn Engene sin første lastebil, en brukt Mercedes. Samme året satt han bak rattet i snutebilen på Aurlands-anlegget. Siden den gang har han og selskapet T. Engene AS fraktet mange millioner tonn stein ut av tunnel og til og fra vei- og bane-prosjekter.
Massetransport, graving og planering har vært T. Engene AS’ hovedoppgaver siden dag én, og selskapet har i mange år vært et av landets ledende på lasting og utkjøring fra tunneler.
Selskapet har hovedkontor på Gol, og det er her vi møter grunnlegger Torbjørn Engene og daglig leder Karianne Sørbøen. Hun har som mange andre vært ansatt i selskapet i mange år og begynte som økonomisjef i 2008, og tok over som daglig leder i 2018.
50-års jubileum
I august i år var det stor feiring av firmaets 50-års jubileum på Oset Høyfjellshotell med ca. 100 gjester.
– Firmaet har hatt prosjekter i alle fylker i landet, bortsett fra Aust-Agder, og det er sannsynligvis det firmaet i Norge som har kjørt ut mest tunnelstein, forteller Sørbøen.
På spørsmål om hvor mange lastebiler og maskiner selskapet har hatt, har ikke Engene oversikt over, men tror mellom 300 og 400 lastebiler, i tillegg til ett stort antall gravemaskiner, hjullastere, dumpere og annet utstyr.
I dag har selskapet ca. 45 lastebiler, rundt 10 hjullastere, et par-tre gravemaskiner og sysselsetter 75 personer.
– Antall ansatte varierer med oppdragsmengden og vi har vært oppe i ca. 100 ansatte på det meste, sier Sørbøen.
Men det tok mange år før selskapet ble så stort, det tok faktisk flere år før det var noen andre i selskapet enn Torbjørn Engene.
100-timers uke
– Interessen for bransjen startet med at jeg satt på med brødrene mine da de kjørte lastebil på Usta-Nes, som er en krafttunnel opp mot Ustaoset, sier Engene.
Han var yngstemann og ikke gammel nok til å kjøre selv, men etter endt folkeskole og et år på yrkesskolen kjøpte han sin første lastebil i 1972. Det var en Mercedes-Benz 2624, og det ble gjerne 100-timers arbeidsuke de første årene.
– Det var ikke krav til skive (fartsskriver, red.anm.) da vi kjørte på lukket anlegg, så da var det bare å stå på, sier Engene.
Ikke var det så viktig med førerkort heller.
– Jeg kjørte uten sertifikat for lastebil de tre første årene. Det var jo mest kjøring på anlegg og svært lite på offentlig vei, så det gikk fint.
Mercedes var ifølge Engene mye bedre enn Scania og Volvo den gangen, men da han skulle i førstegangstjenesten i 1975 byttet han den inn i en Scania LS111, 6×2, 1975-modell. Det viste seg at Scaniaen ikke var egnet for tunnelkjøring og året etter byttet han tilbake til Mercedes-Benz.
– Mercedes hadde tandemdrift, noe Scania og Volvo ikke solgte så mye av på den tiden, og egnet seg derfor bedre til utkjøring av tunnel med tunge lass, sier han.
Kraftutbygging og TBM
Frem til 1980 drev han for seg selv, men ansatte dette året Knut Øynebråten for å kjøre gravemaskin. Sammen etablerte de firmaet Engene og Øynebråten, og i flere år kjørte Øynebråten gravemaskin og Engene lastebil.
De var med på flere krafttunnel-prosjekter, blant annet Aurlandsanlegget, som var ferdig i 1981, deretter Orkla-Grana i Trøndelag, hvor de var med på utbyggingen av damanlegget ved Nerskogen.
Det første store tunnoppdraget var Fjærlandstunnelen.
– Dette var vår første hovedentreprise. Her kjørte vi ut fire kilometer med tunnel, og bygde veien ned til Fjærland, forteller Engene.
Deretter ble det to fulle somre med dambygging på Ulla-Førre i Rogaland. Her hadde selskapet to lastebiler og en gravemaskin i arbeid.
Så gikk han løs på massen fra Fløyfjellstunnelen, hvor selskapet kun hadde tre egne lastebiler og leide inn vel 20 lastebiler. Jobben besto i å frakte ut massene etter «Madame Felle», som den gang var Europas største tunnelboremaskin (TBM).
– Vi fikk jobben etter å ha levert inn et vesentlig lavere tilbud enn de andre entreprenørene, sier Engene.
Tunnel-mafia
Han forteller at alle som var på befaringen før tilbudsinnsendelsen mente det var behov for veldig mange lastebiler for å frakte massene ut av tunnelen. Engene var ikke til stede på befaringen, men etter å ha lest papirene og sett tegninger skjønte han at det kun var behov for tre lastebiler. Det gikk nemlig ikke an for lastebilene å møtes inne i tunnelen, og derfor var det ikke behov for åtte lastebiler slik som veivesenet mente. Derfor kunne Engene levere inn det laveste tilbudet.
Transporten på utsiden av tunnelen, fra mellomlager til deponi, var mye mer omfattende, og det var til denne transporten de vel 20 lastebilene ble leid inn til å utføre.
– Vi leverte også inn tilbud på den neste tunnelen i prosjektet, men den fikk vi ikke for da hadde de andre selskapene funnet ut hvordan jobben skulle gjøres, og prisen ble vesentlig lavere, sier han.
Etter gjennomslaget med «Madam Felle» fulgte selskapet med TBM’en til nytt oppdrag på Svartisen, i Glomfjord. Samtidig var de engasjert på anlegget i Jostedalen som varte i fem år, frem til 1990.
– Vi tjente bra med penger og kjøpte flere lastebiler og gravemaskiner på midten av 1980-tallet. Vi ble kalt for «tunnel-mafia fra Hallingdal» av Bergens Tidene, sier Engene.
– Det var krav at Statkraft skulle bruke lokale entreprenører, så jeg tok utflytting til Luster i Sogn i 1985. Jeg skattet dit helt frem til 1993, lenge etter at vi var ferdige der borte.
Spesialist på massetransport
Torbjørn Engene og Knut Øynebråten skilte lag etter hvert, og Engene etablerte T. Engene AS i 1993, tre år etter at han kjøpte anlegget i Gol, hvor dagens hovedkontor ligger.
Fra begynnelsen av 1990-tallet, hvor selskapet hadde ca. ti lastebiler og en god del anleggsmaskiner, og tok på seg anleggsoppdrag, er selskapet i dag spesialisert på massetransport, og da helst i stor skala.
I 1993 var de med på byggingen av den undersjøiske Hitra-tunnelen, og i 1995 fikk selskapet oppdraget med grunnarbeider for hangarer til Bråthen SAFE på Gardermoen, pluss en del andre oppdrag i forbindelse med utbyggingen av den nye hovedflyplassen.
Dette arbeidet strakk seg frem til ut 1998, og inkluderte også utkjøring av tunnelmasser fra Romeriksporten.
– Fra 2000 og frem 2016 hadde vi mye arbeid og kjøring for Statens vegvesen og Bane NOR. Men dårlige priser gjorde at vi tok et valg i 2015/16 om å kun satse på lasting og transport, sier Karianne Sørbøen.
90-tonns kalktransport
Selskapet har for øvrig hatt et mer eller mindre fast oppdrag med utkjøring av kalk i gruven til Brønnøy Kalk i Nordland siden 2000. Her transporterer selskapet ca. to millioner tonn kalkstein årlig.
De mistet kontrakten i 2020 da Brønnøy Kalk skulle satse på autonome (førerløse) lastebiler fra Volvo Trucks. Men siden dette prosjektet ikke har fungert som planlagt, og det gjenstår en del utvikling av lastebilene før de kan kjøre av seg selv, har Volvo Trucks leid inn T. Engene til å transportere kalksteinen for seg.
– Vi har et veldig godt forhold til Volvo Trucks og har nå totalt åtte lastebiler, hvorav to er backup, hos Brønnøy Kalk, sier Engene.
Til denne transporten brukes semihengere som er spesialprodusert hos en italiensk hengerprodusent etter tegninger fra Engene. Dumperkassen rommer 46 m3 og fullastet er totalvekt for bil og henger 90 tonn.
Avtalen med Volvo Trucks fornyes jevnlig og ifølge Sørbøen fortsetter de med kalksteintransport i hvert fall frem til sommeren.
Stor jobb
Selskapet har nylig fått et stort oppdrag i forbindelse med bygging av E18 i Porsgrunn. På Langangen-prosjektet skal de transportere 1,4 millioner faste kubikkmeter tunnelstein fra mellomlager til deponi.
– Dette blir vår største tunneljobb noen gang, sier Sørbøen, og forteller at tiden fremover ser bra ut for selskapet.
De har sikret seg bra med arbeid gjennom vinteren og frem til neste høst, blant annet kjøring i forbindelse med nytt vannforsyningsanlegget i Asker og Bærum.
– Det er spennende tider, og i tillegg til å tjene penger, er det viktigste å holde folkene våre i arbeid, sier hun.
På spørsmål om han trodde at det han startet opp for 50 år siden skulle bli til et av Norges største selskaper på massetransport, svarer Torbjørn Engene;
– Jeg så absolutt ikke for meg at det skulle bli noe stort firma den gangen jeg begynte.
Nå i dag tilbringer den 70-år gamle eieren og styrelederen mesteparten av tiden med kjøp og salg av utstyr, reparasjon og vedlikehold i verkstedhallen og er med på å regne anbud, men tilbringer minst mulig tid på kontoret.