Løvaas Maskin kåret til Årets Miljøfyrtårn

Noen få norske maskinentreprenører har skaffet seg Miljøfyrtårn-sertifisering. Løvaas Maskin AS ble i fjor den første på Vestlandet. Nylig ble bedriften til og med kåret til Årets Miljøfyrtårn, blant 50 kandidater uansett bransje. Mange tiltak har gitt både miljømessig og økonomisk gevinst. Slik fikk de det til.

BERGEN: – Løvaas Maskin AS går virkelig foran i bransjen og viser at det går an. De har lagt ned en enorm innsats for å forbedre sine miljøprestasjoner. På tross av den store oppgaven de sto overfor, har de på kort tid klart å skape en langt bedre arbeidsplass og redusert sin miljøbelastning betydelig.

Årets Miljøfyrtårn

Det sier daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

I januar overrakte hun en glassplakett med teksten «Årets Miljøfyrtårn 2017 – Løvaas Maskin AS» på et allmøte i bedriften.

Det er første gang en maskinentreprenør har fått den prestisjefylte utmerkelsen. Den markerer et slags høydepunkt i en prosess som startet for alvor for et år siden, og det var en stolt daglig leder og KS -leder som tok imot utmerkelsen foran gutta og jentene i kantina.

Prioritering fra ledelsen

– Vi begynte å snakke om det for fem-seks år siden. Det føles som en ganske tung prosess. Vi begynte på det flere ganger, men det stoppet opp. Arild begynte hos oss i januar i fjor. I februar-mars tok han skikkelig tak i det, og i juni hadde vi sertifiseringen i orden. Vi fikk til en rask prosess fordi det ble prioritert fra hele ledelsen, sier daglig leder Erik Løvaas.

ORDEN: Arild Sundal er fornøyd med bedre lagersystem for gategods, verktøy, kjemikalier og utstyr.

KS-leder Arild Sundal er enig i det. Han brukte omtrent 100 prosent av arbeidstiden på sertifiseringsprosessen mens det sto på. Ikke helt uten sverdslag.

– Det var litt upopulært til å begynne med. Vi griper tross alt inn i hverdagen til folk. Men alle ble etter hvert mer positive, sier han.

Miljø og økonomi

Løvaas Maskin AS hadde før denne prosessen flere «miljøvennlige» ting ved seg som en del av driften, med både miljømessige og økonomiske gevinster.

Gategodslager

ORDEN: Bedre lagersystem for gategods, verktøy, kjemikalier og utstyr.

Gjenvinning og gjenbruk av strøsand er ett eksempel. Flisfyrt sentralvarmeanlegg på det relativt nye hovedkontoret i Blomsterdalen et annet.

Skog som ryddes ute i prosjektene knuses til flis og går til fyring i dette anlegget.

VASKEANLEGG: Nytt vaskeanlegg er bedre i bruk, og har kuttet 70 prosent av såpeforbruket. Varmtvannet kommer fra flisfyring.

Nytt vaskeanlegg

I arbeidet med Miljøfyrtårn-sertifisering ble det investert i et nytt vaskeanlegg. Renhold er nemlig et viktig krav i Miljøfyrtårn-prosessen. I tillegg til at rent og pent utstyr er god reklame for bedriften. Vaskeanlegget får varmtvann fra flisfyringen, mens såpe kommer fra et sentral såpeanlegg.

– Slutt på å stikke slangen fra høytrykksspyleren rett ned i såpedunken. Vi kuttet såpeforbruket med 70 prosent, og fikk et vaskeanlegg medarbeiderne synes det er bra å bruke, sier Arild Sundal.

Halverte kostnader til avfall

Bedre kildesortering av avfall fra produksjonen kostet noe jobb å få på plass i fjor vår.

Men det har halvert bedriftens kostnader til avfallshåndtering. Kjemikaliehåndteringen like så.

Færre kjemikalier

Kuttet fra 300 til 85 kjemikalier. Nå henter gutta på lageret i stedet for å dra på Biltema.

– Vi har gått ned fra over 300 til 85 ulike kjemikalier i produksjonen. Gutta henter inne på lageret i stedet for dra på Biltema for å kjøpe. Med oversiktlig lagersystem og stoffkartotek med QR-kode er det lettvint for gutta ute, sier Sundal.

Tiltakene som ble gjennomført i forbindelse med Miljøfyrtårn-prosessen har naturligvis kostet en del penger.

Bedriften er ikke så interessert i å snakke kroner og øre, men er veldig klar på at det lønner seg.

Man trenger ikke en gang se særlig stort på det før lønnsomheten er der.

Holdningsendring

Bedre lager har gitt bedre orden på verkstedet.

– Det er lønnsomt. Vi har fått rask gevinst på noe, mer langsiktig gevinst på andre ting. Hovedgevinsten er holdningsendringen hos medarbeiderne. De ser at det økonomisk bra å sortere avfall riktig. Den holdningen forplanter seg. Vi sparer inn på en del områder som er vanskelig å måle. For eksempel når noen kommer inn for å hente noe til en jobb. Vi sparer på at de henter det rett ut av et systematisk lager, ikke trenger å lete rundt. Vi har hatt økonomisk gevinst på mange fronter, men det var ikke hovedpoenget, sier Eirik Løvaas.

PRESISJON: Å holde det ryddig og i orden er en del av grunnholdningen. Da parkerer man utstyret deretter.

Løvaas Maskin AS har store kontrakter med Bergen kommune. De har allerede sett at Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjør det lettere for kommunen å fortsette disse.

– Vi ser økende oppmerksomhet på miljø hos innkjøpere. Det offentlige begynner å etterspørre miljøbevissthet, og vi registrerer en økende etterspørsel etter sertifisering fra maskinbedrifter. Har man et stort miljøfotavtrykk i utgangspunktet er det lett å endre. Man kan få store konsekvenser av relativt liten innsats, sier Ann-Kristin Ytreberg.

Likestilt med ISO

GJENVINNING: 2000 tonn strøsand fra vinterdriften gjenvinnes i eget anlegg.

GJENVINNING: 2000 tonn strøsand fra vinterdriften gjenvinnes i eget anlegg.

Nylig ble det klart at Miljøfyrtårn blitt likestilt med EMAS og ISO 14001 som miljøsertifisering.

– Vi regnet et anbud for Avinor like før jul. Der var det en lang liste med krav som måtte dokumenteres oppfylt. Alt dette var oppfylt på én gang med Miljøfyrtårn-sertifiseringen. Dessuten vet vi at miljø kan vektes 30 prosent. Sertifiseringen kan dermed gi inntil 30 prosent fordel når oppdragsgivere bruker den muligheten, sier Eirik Løvaas.

Gjennomførte tiltak

Dette er de viktigste tiltakene Løvaas Maskin AS iverksatte for å oppnå Miljøfyrtårn-sertifisering:

  • Kildesortering på verksted og lager økt med drøyt 40 prosent. Dette har også kuttet avfallskostnader med ca 50 prosent.
  • Kuttet antall kjemikalier i virksomheten, samt satt kjemikaliehåndtering i system. Lavere kostnader og bedre arbeidsmiljø.
  • Ryddet lager og forbedret lagersystem. Har gitt økt produktivitet og mindre svinn.
  • Økt ansattes kompetanse på miljøarbeid samt drift og vedlikehold på maskiner og utstyr. Mer robust drift og mindre miljøbelastning.
  • Nytt vaskeanlegg. Bruker 70 prosent mindre såpe samt mindre energi. Miljømerkede såpevarianter, som også er mindre hissig i bruk.

Andre tiltak bedriften har gjort, til fordel for både miljø og økonomi:

  • Flisfyrt varmeanlegg på hovedkontor. Leverer også varmt vann til vaskeanlegg. Varmer med flis fra skogrydding ute i prosjekter.
  • Resirkulering og gjenbruk av strøsand fra driftskontrakter. 2000 tonn vaskes, sorteres og siktes. Mest tilbake til strøsand, resten til anleggsjordproduksjon. Prosess med flis, naturlige midler og kompostering.