Oppfinnsom mini-aktør på kjempeprosjekt

Maskinentreprenøren A og J Bjordal AS er inne på det store vannkraftprosjektet i Høyanger. Her får de god bruk for sin egenutviklede sidetippskuff med lukkbar side.

Det er Skanska som er hovedentreprenør for gigantutbyggingen på sørsiden av Sognefjorden. Det dreier seg blant annet om driving av totalt ca. 7,1 km tunneler, boring av sjakter, utsprengning og bygging av selve Østerbø kraftstasjon 600 meter inne i fjellet, samt en rekke betongarbeider. Til flere av arbeidstedene vil det kun være adkomst med helikopter.

Ifølge SFE (Sogn og Fjordane Energi), som er byggherre i samarbeid med BKK (tidligere Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap), vil det nye kraftverket ha en årlig middelproduksjon på 165 GWh, når det står ferdig i 2020. Det tilsvarer strømforbruket til ca. 8000 husstander.

Parallelle tunneler

En av underentreprenørene på prosjektet er altså den lille, lokale maskinentreprenøren A og J Bjordal AS. Firmaet, som for tiden har åtte ansatte, drives av far og sønn Jan Arild og Atle Bjordal. De holder til i en liten bygd med samme navn, et par mil unna Østerbø, der kraftstasjonen bygges.

– Dette er selvsagt et kjempestort prosjekt for oss, men det er også et stort anlegg i landssammenheng, med en total byggekostnad på over 700 millioner kroner, sier gründer og faglig leder Jan Arild Bjordal.

Vanligvis blir sprengstein på Vestlandet bare lempet ut i den brådype fjorden. På dette prosjektet blir derimot noe av overskuddsmassene brukt til lokale formål. (Foto: Runar F. Daler).

Vanligvis blir sprengstein på Vestlandet bare lempet ut i den brådype fjorden. På dette prosjektet blir derimot noe av overskuddsmassene brukt til lokale formål. (Foto: Runar F. Daler).

– Vår kontrakt med Skanska går ut på opplasting av sprengmasser i både adkomsttunnelen og avløpstunnelen her fra Østerbø og opp til kraftstasjonen 550 meter inne i fjellet. De to tunnelene sprenges ut parallelt. Uttransporten av massene gjør vi i underentreprise for Fosse Maskin, som også er en lokal entreprenør. Den neste store milepælen i prosjektet er når fjellhallen til kraftstasjonen skal bores og sprenges ut inne i fjellet. Vi ligger an til å få noe av den jobben også. Tunneljobbene videre fra stasjonen og opp til vannmagasinene på fjellet er vi derimot ikke involvert i, sier han.

Dumpes i fjorden?

Vanligvis blir sprengstein på Vestlandet bare lempet ut i fjorden. Det er det enkleste og billigste, og fjordene er så brådype at ingen blir berørt av det. På dette prosjektet blir derimot noe av overskuddsmassene brukt til lokale formål.

– Vi skal blant annet fylle 130.000 kubikkmeter masser i sjøen der borte, for å utvide industriarealet til et fiskeoppdrettsselskap, sier daglig leder Atle Bjordal og peker over fjorden.

– I tillegg skal vi fylle ut totalt 30 mål til landbruksformål i nærheten her. Deretter skal det fylles på med jord, og vi skal utføre solding av jorden. Vi skal også bygge en transportvei på den andre siden av fjellet.

Det var Atle Bjordal som hadde ideen om den justerbare sideklaffen. Her er klaffen framme/oppe. (Foto: Runar F. Daler).

Det var Atle Bjordal som hadde ideen om den justerbare sideklaffen. Her er klaffen framme/oppe. (Foto: Runar F. Daler).

Reodor Felgen

Allerede før tunnelprosjektet kom i gang, fikk daglig leder Atle Bjordal en idé. På tunneljobber er det vanlig å bruke sidetippskuffe på hjullasteren, og han hadde sett hvordan man da har lett for å søle mye av massene ut på siden under kjøring. Det aktet han å gjøre noe med.

– På et prosjekt som dette, dreier det seg om å laste opp og frakte løs sprengstein ut av tunnelen. Ved bruk av sidetippsskuffe, vil man lett søle ut en del masser under transport. Står man stille ved stuffen og fyller opp dumpere ved hjelp av sidetippskuffen, er ikke dette noe problem. Men når man må rygge et stykke, så blir det fort verre. I avløpstunnelen er det så trangt at vi må rygge 150 meter på det meste for så å tippe konvensjonelt ned i dumperen. Vi kjører jo med fulle skuffer, og med humper og litt svinger underveis, så detter en hel del masser ut underveis, forklarer Atle.

Som en Reodor Felgen tok han dermed saken i egne hender og utviklet en prototype som skal forhindre at massene detter ut.

– Jeg fikk utviklet en klaff som festes med to bolter på den åpne siden av sidetippskuffen. Den er svært enkel. Når vi ikke bruker sidetipp, tar vi klaffen frem og den vil fungere som en fast side, som på en konvensjonell skuffe. Og når klaffen er bakover, er den ikke i veien og man kan tippe til siden på vanlig måte, sier han.

Norges eneste?

Atle og Jan Arild Bjordal fikk en lokal bedrift til å lage en prototype av sideklaffen, basert på deres idé og tegninger. De har ikke sørget for å ta ordentlig patent på det ennå, men de vurderer å gjøre det. For tilbakemeldingene tyder på at også andre kan tenke seg å bruke dette.

– Prototypen er festet på en Caterpillar-skuffe fra 90-tallet, med lastekapasitet på 4,5 kubikk. Vi har bygd om festene, slik at den passer på den hjullasteren vi har nå; en 27-tonns Komatsu. Vi vurderte å gjøre det hydraulisk, men det ble for mye dilldall. Det enkle er ofte det beste, så det ble en ren mekanisk løsning. Det tar kun et par minutter å endre posisjon fra framover til bakover. Man løsner en bolt for å flytte posisjon, og fester bolten i ny posisjon for å låse. Veldig enkelt, forsikrer Atle.

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra folk der ute som kjører hjullaster og som aldri har sett noe slikt før. Dette er nok den første og eneste av sitt slag i landet, sier han.

Jan Arild Bjordal demonstrerer hvor lett klaffen løsnes og festes med en bolt. (Foto: Runar F. Daler).

Jan Arild Bjordal demonstrerer hvor lett klaffen løsnes og festes med en bolt. (Foto: Runar F. Daler).

Røft

Det er naturligvis alternativer til Bjordals løsning, men ingen kommer opp mot deres nyvinning, hevder Atle.

– Ett alternativ er hurtigkobling på maskinen, med to forskjellige skuffer, men det er ikke hensiktsmessig inne i tunnel. Hurtigkoblingsfestet gjør at tyngdepunktet forskyver seg lengre fram på skuffen, noe som går utover maskinens stabilitet og brytekraft. Dessuten egner det seg ikke med hurtigfeste på tunnellasting, da bruken er så røff at det fort blir slitt og slarkete, sier Atle.

– En annen mulighet er å laste mindre på hver skuffe, eller bare akseptere at det blir søl, og skrape opp fra veibanen på tur inn til stuff for å hente ny skuffe med stein. Det er imidlertid tidkrevende og sliter mye på stålet. De nye sidetippskuffene i dag har gjerne litt lengre utstikk på siden, noe som kanskje reduserer problemet noe, men det er likevel ikke ideelt. Vårt patent vil nok fungere like bra på nye skuffer, men det må jo spesialtilpasses for hver enkelt skuffetype.

Massene fra tunnelen går bl.a. med til å fylle ut totalt 30 mål til landbruksformål i nærheten. (Foto: Runar F. Daler).

Massene fra tunnelen går bl.a. med til å fylle ut totalt 30 mål til landbruksformål i nærheten. (Foto: Runar F. Daler).

– Finurlige fyrer

En av få som har sett sideklaffløsningen i bruk er tunnelbas i Skanska, Tom Arild Uppstad, som jobber i tunnelen på Østerbø. Han er imponert.

– Det er jo et enkelt patent, men du skal ikke se bort fra at dette kan være noe for flere. Jeg har vært 15-20 år i bransjen og har aldri sett en slik løsning før. Jeg synes faktisk dette er en kjempegod idé. Vi bruker gjerne vanlig skuffe på små tunneler og sidetipp på store tunneler. På dette prosjektet er det jo begge deler, så det må være veldig praktisk med en slik kombiskuffe, sier han.

– Jeg har ikke prøvd løsningen, men synes den ser veldig grei ut og kunne godt tenkt meg en slik selv. De er to finurlige fyrer, far og sønn Bjordal, og jeg tror kanskje de kan være inne på noe her, avslutter han.