LNS skal bygge krafttunnel for 450 millioner

Henjaelvi og Grindselvi skal legges i tunnel, i en av de største kraftutbyggingene på årevis. LNS skal drive tunnelen til Leikanger kraftverk for 450 millioner kroner.

LNS har signert kontrakten om å bygge Leikanger kraftverk.

Stor kraftutbygging i Leikanger kraftverk

Sognekraft AS fikk i 2016 tillatelse av NVE til å regulere Store Trastadalsvatn, overføre Henjaelvi til Grindselvi og til bygging av Leikanger kraftverk.

Sognekraft skal investere for vel 800 millioner på utbyggingen av kraft i fjellene i og rundt Leikanger i Sogn.

Signering av avtalen mellom Sognkraft AS og LNS AS. Foran fra venstre: utbyggingssjef Harald Fimreite i Sognekraft og divisjonsdirektør entreprenør Bjørn Kielland i LNS. Bak fra venstre: Ass. prosjektleder i Erlend Bårgard i Sognekraft, prosjektleder Bjørn Roger Otterdal i Sognekraft , anleggsleder Kristian Repstad i LNS og prosjektleder Dag Rindahl Brox i LNS.

Styret for Sognekraft AS har vedtatt utbyggingen, som i et gjennomsnittlig år vil produsere 208 GWh med strøm. Dette tilsvarer strømforbruket til ca. 10.000 husstander. Dette er ei av de største vannkraftutbyggingene i Norge i dette tusenåret. Kraftverket skal stå ferdig innen 2021.

LNS kan masseflytting og tunneldrift

– LNS-konsernet er eksperter på masseforflytting og tunneldrift, og en stor andel av kraftutbyggingen er uttak av fjellmasser.

Det vil si tunneldriving. Kontraktsbeløpet utgjør ca 450 mill, opplyser LNS i en pressemelding.

Vesterålen-baserte LNS regner med å sysselsette ca 70 egne medarbeidere under tunneldrivingen, i tillegg vil flere underentreprenører være engasjert.

Leikanger kraftverk

  • Underjords kraftverk. et brutto fall på ca. 595 m mellom ni separate bekkeinntak i Grinds- og Henjadalen og Sognefjorden.
  • Påhugg for adkomsttunnel og utløp for avløpstunnelen skal være i Suppam, ca. 8 km vest for Hermansverk.
  • I kraftstasjonen skal det installeres et Peltonaggregat på 77 MW.
  • Fra arbeidsområde i Grindsdalen skal den høytliggende delen av tilløpstunnelen drives fra tverrslag Nyastøla like øst for Grindselvi mellom bekkene Pyttane og Nyastøla.
  • Mot øst skal tilløpstunnelen drives på svak stigning mot bekkeinntak Reiseteåi.
  • Mellom bekkeinntak Reiseteåi og tverrslaget skal bekkene Traståna, Slettabotn, Friksdøla og Nyastøla ledes inn på tunnelen via bekkeinntak, sjakter og korte stoller i tunnelen.
  • Mot sørvest skal tilløpstunnelen drives mot toppen av trykksjakten ved det kombinert bekkeinntak og svingesjakt ved Skitstøla.
  • Mellom tverrslaget og trykksjakten skal bekkene Pyttane, Stavseta, Gildøla og Skitstøla ledes inn på tunnelen via bekkeinntak, sjakter og korte stoller i tunnelen. I enden av denne tunnelstrengen skal det bores en vertikal trykksjakt med diameter min. 2,6 m ned mot trykktunnelen som drives fra kraftstasjonsområdet.
  • Fra anleggsområdet i Suppam skal adkomsttunnel, avløpstunnel, kraftstasjon, transformatorhall og trykktunnel utføres.
  • Totalt skal det drives ca 15,5 km med tunneler med varierende kvadrat samt tas ut ca 20.000 faste kbm fjell i haller.