DiBK dropper krav om fagutdanning i sentral godkjenning

Sentral godkjenning som utførende, uten ett eneste fagbrev. Bedrifter kan nå få grønt lys på gjennomføringsevne i sentral godkjenning, uavhengig av faglig kompetanse ute i felt. En ingeniør på kontoret er nok. Myndighetene dropper krav om fagutdanning og ADK1. – Den største skandalen i Sentral Godkjennings historie, sier fagsjef i MEF.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) justerte nylig sin praksis for saksbehandling av søknader om sentral godkjenning på flere punkter. Endringene gjelder i hovedsak vurdering av gjennomføringsevne.

Fagutdanning ikke nødvendig for UTF

– Fra 1. oktober 2017 kan foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå få sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev, opplyser DiBK i en pressemelding.

Stopp her, les det en gang til.

Ja, du leste rett: Foretak med ingeniørkompetanse kan få sentral godkjenning som utførende. Egne ansatte er ikke nødvendig. Fagbrev, svennebrev eller mesterbrev trengs ikke.

Fra samme dato trenger man heller ikke ha ADK1-sertifikat sammen med fagbrev for å få UTF-godkjenning innenfor VA. Søknader som er avslått på grunn av manglende ADK1-sertifikat blir behandlet på nytt.

Ikke er det aprilsnarr og ikke er det ”fake news”.

Anleggsmaskinen mener: DiBKs hårreisende kuvendig

DiBKs overordnede departement og Regjeringen bekrefter det hele: – Det er tilstrekkelig at faglig leder har kvalifikasjonene i orden, sier statssekretær Bjørnar Laabak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Må ha praksis

– Foretak som søker sentral godkjenning må som tidligere i tillegg oppfylle krav til nødvendig og relevant praksis, understreker DiBK.

Hva i all verden har skjedd?

Jo, DiBK sier de har har lest regelverket på nytt, og funnet ut at de har vært for strenge.

Tolket for strengt

– Etter en gjennomgang er vi kommet frem til at vår fortolkning av byggesaksforskriftens krav til kvalifikasjoner og gjennomføringsevne har vært for streng på noen punkter. Vi har derfor endret vår praksis, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet i pressemeldingen.

Vi har bedt DiBK-sjefen utdype dette. Hva var det man fant i denne gjennomgangen som gjorde det nødvendig å endre praksis?

Dette vil Lie ikke utdype ytterligere, men gjentar det samme svaret.

– I samråd med departementet

Kilder forteller til Anleggsmaskinen at det i forbindelse med denne kursendringen fra DiBKs side har vært sterk uenighet mellom direktoratet og DiBKs overordnede departement, Kommunal- og fornyingsdepartementet.

– Er endringen resultat av en instruks fra departementets side?

– Beslutningen om å justere vår forvaltningspraksis er tatt i samråd med departementet, svarer Morten Lie.

Praksisendring, ikke regelendring

DiBK-sjefen understreker at dette ikke er noen endring av regelverket, men en justering av direktoratets tolkning og praktisering av det.

– Justeringen vi nå har gjort innebærer ikke et frislipp for hvem som kan få sentral godkjenning. For å få sentral godkjenning krever byggesaksforskriften at foretakets faglige ledelse har tilstrekkelig kvalifikasjoner og relevant erfaring innenfor det aktuelle godkjenningsområdet, sier Lie.

MEF og BNL er rystet

F.v. Finn N. Bangsund i MEF, DiBK-sjef Morten Lie og BNL-sjef Jon Sandnes.

F.v. Finn N. Bangsund i MEF, DiBK-sjef Morten Lie og BNL-sjef Jon Sandnes. (Foto: Jørn Søderholm)

Fagsjef Finn N. Bangsund i MEF er rystet over DiBKs praksisendring.

– Dette er den største skandalen siden Sentral Godkjenning ble opprettet. Sentral Godkjenning er nå helt ubrukelig for å finne ut om et firma har praktisk gjennomføringsevne. Praksisendringen viser en komplett mangel på kunnskap om hva yrkesutdanning er. Den rammer hele den norske modellen, der fagkompetanse og fast ansettelse er et sentralt element, sier han.

Bangsund og MEF deler dette synet med store deler av bygge- og anleggsnæringen. Blant annet BNL, der sjef Jon Sandnes mener endringen svekker hele arbeidet for et mer seriøst arbeidsliv.

Bangsund er bekymret for at dette vil rasere store deler av anleggsnæringen.

– Anleggsbransjen har gjennom årene brukt mye tid og ressurser på å styrke yrkesutdanningene og bygge opp fagkompetanse i bedriftene. Alt for å bidra til at bransjen kan levere kvalitet. Med ett pennestrøk fjernes betydningen av den i SG. Det stilles ikke lenger krav til fagkompetanse, så lenge man har en ingeniør. Endringen åpner fritt fram for innleie av hvem som helst til å gjøre jobben i grøfta. Dette vil svekke arbeidet for seriøsitet og mot sosial dumping, sier Bangsund.

«Oppsigelse» av godkjenningsordningen

Fagsjef Finn N. Bangsund mener denne endringen nærmest er å betrakte som Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppsigelse av hele ordningen med Sentral Godkjenning.

Når krav til fagutdanning i gjennomføringsleddet når forsvinner, så forsvinner også kommuners, byggherrers og forbrukeres mulighet til å bruke Sentral Godkjenning som et verktøy til å vurdere om entreprenør har praktisk gjennomføringsevne til oppdrag man trenger å få utført.

MEFs fagsjef på området forskrifter og offentlige myndigheter er alvorlig bekymret for endringen DiBK gjør nå.

Den eneste VA fagopplæringen

Både at man fjerner krav til yrkesutdanning – at entreprenør har fagkvalifikasjoner til å utføre et tiltak – og mer spesifikt at kravet til ADK1 fjernes på godkjenningsområdet VA.

ADK er den eneste opplæringen i dag som gir fagkompetanse på dette feltet.

– At DiBK dropper kravet om ADK1 gjør det også vanskelig for kommunene. Kommunale VA-myndigheter og andre brukere har nå ingen mulighet til å benytte bruke Sentral Godkjenning til å sjekke om entreprenørene har den faglige kompetansen til å arbeide med VA-ledninger. Vi må nå oppfordre kommunene til å utarbeide egne systemer for å sjekke om entreprenørene har denne fagkunnskapen, sier Finn N. Bangsund.

Et forslag til endringer i kvalifikasjonskravene byggesaksforskriften kommer snart på høring.