I Europa-toppen

Bodø lufthavn ble nylig kåret til Norges og en av Europas mest punktlige flyplasser. Brøytemannskapene fra Mesta skal ha mye av æren for det.

Det var i mai i år at flyovervåkingsselskapet Official Aviation Guide rangerte Bodø lufthavn som Vest-Europas sjette mest punktlige flyplass. Med en punktlighet på 88,91 prosent fra januar til mai, var Bodø lufthavn dessuten den desidert nordligste av de best rangerte flyplassene.

Overtok fra Forsvaret

– Regulariteten på Bodø lufthavn – altså i hvor stor grad flyplassen er åpen og i bruk – er generelt blant de høyeste i landet. Det er et sammensatt bilde, men det er klart at det delvis skyldes den jobben som gjøres hos flyplassledelsen og plasstjenesten. Vi er stolte av at regulariteten har vært svært god helt siden vi overtok plasstjenesten fra Forsvaret i august 2016, sier Petter Sandmo, prosjektleder i Mesta.

– Kontrakten gjelder for drift av flyplassen hele året gjennom. På sommeren går det på lysfeil, krakelering av banedekket, fjerning av fugler og vilt osv., mens det på vinteren hovedsakelig dreier seg om brøyting og strøing, forteller han.

Petter Sandmo (t.v.) og Geir Knutsen er stolte av at regulariteten ved flyplassen har vært så god helt siden Mesta overtok plasstjenesten i august i fjor. (Foto: Runar F. Daler).

Petter Sandmo (t.v.) og Geir Knutsen er stolte av at regulariteten ved flyplassen har vært så god helt siden Mesta overtok plasstjenesten i august i fjor. (Foto: Runar F. Daler).

Brøytetog

Bodø lufthavn har en definert hovedberedskapsperiode mellom 1. oktober og 15 april. Da settes alle kluter til for å holde flyplassen i drift, uansett vær. Til å hjelpe seg med dette disponerer de en del maskiner og utstyr. Blant annet fire sweepere, en selvgående fres, fire hjullastere, to krokløftbiler, en kjemikaliebil, en kombispreder, en sandspreder, en inspeksjonsbil og en friksjonsmåler.

– Friksjonsmåleren sitter på en henger, som vi fester bakpå inspeksjonsbilen. Den er en hovedfunksjon for hele flyplasstjenesten. Det heter seg at vi «ved signifikante endringer på rullebanen» skal kjøre friksjonstester, men i praksis gjør vi det mange ganger i døgnet, sier Geir Knutsen i Mesta. Hans tittel er arbeidsleder flyside, som blant annet innebærer at han er brøyteleder på vinterstid.

– Vi har fire brøytelag totalt, med fem mann på hvert lag; en brøyteleder, en NK (som også er maskinfører) og tre maskinførere. Et brøytetog består gjerne av enten fire sweepere eller tre sweepere og en fres. Vi kan også bryte det opp i to tog på mindre områder.

«Det viktigste er selvfølgelig flysikkerheten. Den gambler vi ikke med – det går foran alt.»

Sikkerhet foran alt

– Målet er naturligvis å ha flyplassen åpen så mye som overhodet mulig. Sist vinter tror jeg ikke vi hadde stengt mer enn én time om gangen på det meste. Vi forsøker i den grad det lar seg gjøre å brøyte når det ikke er trafikk, for det er kostbart med overflygninger. Men det viktigste er selvfølgelig flysikkerheten. Den gambler vi ikke med – det går foran alt, sier Knutsen, som i likhet med de andre fire arbeidslederne ved flyplassen, ble overført til Mesta fra Forsvaret i forbindelse med fjorårets kontraktovertakelse.

Maskinførerne og NK-ene Fredrik Nilsen (t.v.) og Marcus Unosen trives på jobb. (Foto: Runar F. Daler).

Maskinførerne og NK-ene Fredrik Nilsen (t.v.) og Marcus Unosen trives på jobb. (Foto: Runar F. Daler).

– Det var et resultat av krav om lokalkunnskap og minimum tre års brøyteledererfaring. Vi fem går her på skift døgnet rundt hele året, men på vinteren leier vi inn underentreprenører til å utføre selve brøytinga. Det fungerer meget bra, og vi er svært fornøyde med UE-ene våre; bl.a. PK Strøm og Eriksen Maskin, sier Knutsen.

Hektisk

På en lufthavn med et nordnorsk kystklima sier det seg selv at det kan bli tøffe dager – og netter – når hele flyplassen skal ryddes for snø og friksjonen skal være god til enhver tid.

– Vi har jo et skikkelig kystklima her, og det kan regne i den ene enden av rullebanen og snø i den andre. Kommer det 2 cm snø – som egentlig er ganske lite – så må vi kanskje jobbe i flere dager etterpå. Vi begynner med rullebanen, deretter taksebaner og oppstillingsplasser. Deretter må vi også sørge for at alle innflygingsinstrumenter og -lys er operative. Så når det står på, så går det virkelig i ett – døgnet rundt, sier Knutsen.

– Likevel er det verken snø eller vær som avgjør hva vi må gjøre. Det er friksjonen alt handler om. Flyene krever god friksjon, og det er den som avgjør når vi må iverksette tiltak. Noen ganger kan det være nok å brøyte, mens vi andre ganger må bruke kjemikalier. Friksjonen kan også være tilstrekkelig på taksebanen selv om det ligger 5 cm snø der. Rullebanen derimot, brøyter vi alltid ved snøfall. Der kjører vi sort bane-prinsipp; altså at det skal være is- og snøfritt til enhver tid.

Maskinfører og NK Fredrik Nilsen kjører den selvgående snøfresen fra Øveraasen. Den har for øvrig en såkalt "Flying Cab" – en førerhytten som enkelt kan flyttes frem og oppå freseraggregatet for å sikre optimal sikt under arbeid. (Foto: Runar F. Daler).

Maskinfører og NK Fredrik Nilsen i den selvgående snøfresen fra Øveraasen. Den har for øvrig en såkalt «Flying Cab» – førerhytte som enkelt kan flyttes frem og oppå freseraggregatet for å sikre optimal sikt. (Foto: Runar F. Daler).

Saltlake

– Det er ikke lov å bruke sand på rullebanen, men ellers på flyplassen bruker vi det. Salt bruker vi kun i flytende form, såkalt Aviform, som er utrolig effektivt på is, fortsetter Knutsen.

– Bodø lufthavn har for øvrig, som den eneste flyplassen i Norge, expoxy*-dekke på rullebanen, noe som gir meget god friksjon. Rullebanen, som ble bygd i 1958, er nemlig av betong, og dekket var i relativt dårlig forfatning. I stedet for å asfaltere hele rullebanen, som ville vært en mye større og mer kostbar jobb, ble det lagt et epoxy-dekke. Det er et rent livsforlengende tiltak, som er tilstrekkelig ettersom det er bestemt at hele flyplassen skal flyttes om noen få år, avslutter han.

*Epoxy er en flytende plastmasse som herdes når den utsettes for varme. Det dannes forbindelser til underlaget slik at massen blir sittende fast og fungerer som lim. (kilde: wikipedia)