Vil 10-hjulinger skåne skoglandskapet?

Et varmere og våtere klima gir stadig større utfordringer med sporskader ved skogsdrift. Et forskningsprosjekt undersøker nå om lassbærere med 10 hjul kan hjelpe.

Det er Norskog og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) som står bak forskningsprosjektet «Mulighetsstudie, lassbærer for bæresvak mark». Tanken er at en 10-hjuling på belter, med beviselig lavere marktrykk, vil kunne gi mindre kjøreskader i skogen.

Sporskader er ikke noe nytt, men det stadig varmere og våtere været gjør problemene større enn tidligere. Når kjøresporene blir dype og omfattende nok, kan det gi varige skader på skogsjorda, og det kan bli vanskelig for nye skogplanter å vokse opp.

Første gang i Norge

En regnfull septemberdag arrangerte Norskog og NIBIO en skogdag på Hurum sørvest for Oslo, hvor en Ponsse Buffalo med 10 hjul ble kjørt og sammenlignet med en standard 8-hjuls lassbærer fra samme produsent. 10-hjulingen var leid inn fra Sverige og ble for første gang testet under norske forhold denne dagen. Det ble opplyst at 10-hjulingen er omtrent lik å kjøre som 8-hjulingen, men bruker noe mer drivstoff.

Sporskader er ikke noe nytt, men det stadig varmere og våtere været gjør problemene større enn tidligere. (Foto: Runar F. Daler).

Sporskader er ikke noe nytt, men det stadig varmere og våtere været gjør problemene større enn tidligere. (Foto: Runar F. Daler).

– Denne 10-hjulingen er en 15-tonns maskin, den har altså en lasteevne på 15 tonn. Den veier 19 tonn, har en motoreffekt på 210 kW og en trekkraft på ca. 8,5 tonn. Men det kanskje mest interessante i denne sammenhengen er hvor stort trykk maskinen gir på underlaget, sa daglig leder i Ponsse AS, Sigurd Skotte, til de fremmøtte i ruskeværet på Hurum.

Marktrykk som en mann på ett bein

– Mens den vanlige 8-hjulingen, med 14-tonns last på beltene, har et trykk på 56 kilopascal (kPa), så har 10-hjulingen et trykk på kun 34 kPa. Hvis jeg står på ett bein, med mine ca. 80 kilo og en skostørrelse på 43, så lager jeg et trykk på underlaget på 38 kPa – altså omtrent det samme som 10-hjulingen, forklarte Skotte.

– Vi har ikke solgt noen slike maskiner i Norge ennå, men det tror jeg vi snart kommer til å gjøre. Et 100-talls er solgt totalt i utlandet, og da først og fremst i Finland, Sverige, Polen, Baltikum og Mellom-Europa. Den koster ca. 220.000-250.000 kroner mer enn en 8-hjuling, i tillegg til ca. 50 prosent ekstra kostnad på beltene sammenlignet med en vanlig boggi, fortalte han.

Større kontaktflate = lavere marktrykk

– Kjøreskader i forbindelse med skogsdrift er vanskelig å unngå, og med stadig høyere temperaturer og mer nedbør vil vi stadig sjeldnere ha optimale driftsforhold. Markedsutviklingen med lavere realpriser på tømmer krever rasjonelle drifter, som igjen har medført at lassbærerne har gått i retning av å bli større og større, samtidig som dekkutviklingen ikke har fulgt helt med. Kombinert med klimaendringene som gir stadig kortere vintre og varmere og våtere føre, har dette ytterligere forverret situasjonen, forteller Øyvind Østby-Berntsen, prosjektleder fra Norskog.

Prosjektleder fra Norskog, Øyvind Østby-Berntsen, måler hjulsporene etter hvert lass som kjøres. De endelige resultatene vil foreligge innen utgangen av året, og resultatene vil publiseres i januar 2018. (Foto: Runar F. Daler).

Prosjektleder fra Norskog, Øyvind Østby-Berntsen, måler hjulsporene etter hvert lass som kjøres. De endelige resultatene vil foreligge innen utgangen av året, og resultatene vil publiseres i januar 2018. (Foto: Runar F. Daler).

– I dette prosjektet har vi også sett på andre tekniske løsninger, som bredere hjul, helbærende belter (On-track) og bredere belter. Vi landet imidlertid på at det var i lengderetning vi ville, og at 10-hjulingen er det mest aktuelle å teste for å redusere marktrykket ved hjelp av større kontaktflate, og på den måten begrense kjøreskadene, forklarer han.

12 kubikk tømmerlass

På det svært fuktige testfeltet på Hurum ble de to lassbærerne kjørt parallelt i en løype, og dybden og omfanget av hjulsporene de etterlot seg ble deretter målt. Til målingen ble både laser, drone og manuelt måleutstyr tatt i bruk, men kun sistnevnte metode ble demonstrert «live».

– Vi har forsøkt å lage så identiske forhold som mulig i de to løypene, slik at målingene skal bli korrekte. Lassbærerne kjører med ca. 12 kubikk tømmer per lass, og vi måler sporene for hvert eneste lass, sier prosjektlederen.

– Her oppe er det god sand, mens det der nede er det mest torv og meget bløt leire. Det ligger imidlertid en tjukk barmatte langs store deler av løypa etter at skogen er ryddet, og effekten av ti hjul kontra åtte hjul ville naturligvis vært større hvis man kjørte rett på leira.

Begge lassbærerne kjører med 12 kubikk tømmer per lass, slik at forholdene skal være like. (Foto: Runar F. Daler).

Begge lassbærerne kjører med 12 kubikk tømmer per lass, slik at forholdene skal være like. (Foto: Runar F. Daler).

Publiseres januar 2018

Så til 48 000-kronersspørsmålet; hva viste målingene? Blir ødeleggelsene i landskapet vesentlig mindre med ti hjul enn åtte?

Et 100-talls slike 10-hjulinger fra Ponsse er solgt i utlandet, og da først og fremst i Finland, Sverige, Polen, Baltikum og Mellom-Europa. Daglig leder i Ponsse AS, Sigurd Skotte, tror de vil selge noen i Norge framover også. (Foto: Runar F. Daler).

Et 100-talls 10-hjulinger fra Ponsse er solgt i utlandet, og da først og fremst i Finland, Sverige, Polen, Baltikum og Mellom-Europa. Daglig leder i Ponsse AS, Sigurd Skotte, tror de vil selge noen i Norge framover også. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi har ikke sammenstilt de endelige tallene ennå, men det er jo en tydelig forskjell. Det ser vesentlig verre ut etter 8-hjulingen enn 10-hjulingen. På de to stripene bar det greit for 10-hjulingen hele veien, mens 8-hjulingen gikk gjennom to eller tre steder. Spesielt i de områdene hvor det er bløtt og det er lang kjøring til velteplass, vil dette være av betydning. Med disse lassene ville 8-hjulingen etter hvert blitt nødt til å gi opp, mens 10-hjulingen flyter fint oppå, sier Østby-Berntsen.

– Vi vil ha en sluttrapport ferdig innen utgangen av året, og resultatene vil publiseres i januar 2018, avslutter han.