Måler asfalttykkelse uten å bore

Ved hjelp av det som kan minne om en metalldetektor kan man nå måle nøyaktig tykkelse på asfaltdekker – helt uten boring.

Nøyaktig dokumentasjon av tykkelsen av de ulike asfaltlag er nyttig både for oppdragsgiver og utførende entreprenør. Oppdragsgiver vil naturligvis sikre at han får det han betaler for, mens den utførende part ikke vil bruke mer asfalt enn nødvendig. Slik kontrollmåling av asfalttykkelse har inntil nå blitt utført ved hjelp av borkjerner, som tas ut på utvalgte steder. Nå lanseres en alternativ løsning på det norske markedet, nemlig elektronisk måling, som ikke etterlater en skramme på veien. I tillegg er det både raskt, kostnadsbesparende og nøyaktig helt ned på millimeternivå.

Samarbeidsavtale

Det er Stian Holte, gründeren bak Holte Electronics som produserer og selger kabelsøkere, som nå introduserer dette produktet på det norske og skandinaviske markedet. Den elektroniske asfalttykkelsesmåleren produseres av det tyske selskapet MIT Mess- und Prüftechnik GmbH. Rundt 500 eksemplarer er solgt på verdensbasis – hittil. Hovedmarkedet, foruten Tyskland, er USA og Canada, men de selges også i land som Østerrike, Belgia, Nederland, Litauen, India, Sør-Korea og Nigeria.

– Jeg har samarbeidet med MIT Dresden siden jeg møtte dem på Bauma-messen i München i 2016. Vi fant da ut at vi drev i såpass beslektede bransjer at et samarbeid var naturlig. Etter hvert inngikk vi en samarbeidsavtale, som går ut på at MIT nå forbereder lisensproduksjon og salg av Holte Electronics kabelsøkerutstyr i Tyskland, mens jeg representerer MIT som agent og kontaktperson på det skandinaviske markedet, forteller Stian Holte til Anleggsmaskinen.

Matthias Herold fra MIT Mess- und Prüftechnik veileder mens Leif Bjarne Rishovd fra Veidekke Industri får prøve utstyret. Stian Holte (foran) fra Holte Electronics og Odd Durban Hansen (bak) fra Statens vegvesen følger nøye med. (Foto: Runar F. Daler).

Matthias Herold fra MIT Mess- und Prüftechnik veileder mens Leif Bjarne Rishovd fra Veidekke Industri får prøve utstyret. Stian Holte (foran) fra Holte Electronics og Odd Durban Hansen (bak) fra Statens vegvesen følger nøye med. (Foto: Runar F. Daler).

Demonstrasjon

Den 30. august var Anleggsmaskinen tilstede på Skollenborg utenfor Kongsberg, da Holte Electronics og MIT Mess- und Prüftechnik i fellesskap informerte om samarbeidet og produktene. Deretter fulgte en praktisk demonstrasjon av asfalttykkelsesmåleren, som kalles MIT-SCAN-3T.

Selve asfalttykkelsesmåleren fungerer slik at den måler avstanden fra asfaltoverflaten og ned til «reflektorer» – små, runde aluminiumsplater som legges i bunnen og mellom lagene ved asfaltering. Systemet er altså avhengig av at reflektorer allerede ligger under asfalten når målingen foretas. På gammel asfalt er man dermed henvist til tradisjonell boremetode. Der demonstrasjonen fant sted, på en ny nedkjøring fra E134 til Darbu (fv72), hadde det før sommeren blitt lagt ned noen få reflektorplater til å bruke ved målingene.

Millimeterpresisjon

– MIT-SCAN-3T måler avstanden ned til reflektorene med millimeter­s presisjon ved hjelp av den såkalte pulsinduksjonsmetoden. Kort fortalt genereres et magnetisk felt ved å sende strøm igjennom en spole rundt instrumentets målehode, eller sonde. Målingen foregår ved at sonden rulles sakte på asfalten over en reflektor. Operatøren blir ledet igjennom prosessen ved lyd- og vibra­sjonssignaler og indikasjoner på skjermen på måleinstrumentet, forklarer Holte.

Stian Holte fra Holte Electronics og Matthias Herold fra MIT Mess- und Prüftechnik. Foran sonden ligger den runde aluminiumsplaten, eller reflektoren, som må ligge under asfalten for at målingen skal kunne utføres. (Foto: Runar F. Daler).

Stian Holte fra Holte Electronics og Matthias Herold fra MIT Mess- und Prüftechnik. Foran sonden ligger den runde aluminiumsplaten, eller reflektoren, som må ligge under asfalten for at målingen skal kunne utføres. (Foto: Runar F. Daler).

– Ved hjelp av dette instrumentet får man et øyeblikkelig resultat, og måledata kan leses og redigeres på skjermen og enkelt overføres til PC. Foruten å måle asfalttykkelsen i forbindelse med selve asfalteringen er dette også et svært nyttig verktøy til å måle sporslitasje og isbelegg senere anledninger, forklarer han.
De sakkyndige kunne under demonstrasjonen bekrefte at målingene så korrekte ut og at repetisjons­­nøyaktig­heten hadde en feilmargin på mindre enn 1 mm.

Måles på sekunder

– Reflektorplatene fåes i tre forskjellige størrelser, avhengig av hvor tykk asfalt som skal legges. Platene tåler ekstrem varme, og kan gjerne legges ned rett foran asfaltutleggeren. I Tyskland legges disse platene ned for hver 50. meter, forteller Matthias Herold, utviklingssjef hos MIT Mess- und Prüftechnik.

– Selve måleprosessen, fra man starter opp utstyret, finner reflektoren, måler og får resultatet, tar kun to minutter. Den virker omtrent som en metalldetektor. Man må søke seg fram til midten av reflektoren ved å se på en skala på displayet før man begynner selve målingen, sier han og ruller instrumentet sakte bortover den nylagte asfalten på E134 ved Skollenborg. Tre-fire sekunder senere lyder et «pip» fra instrumentet og resultatet dukker opp på skjermen; 11,5 cm. Systemet kan for øvrig måle asfalttykkelser fra 1,5 til 50 cm. For å oppnå mest nøyaktig resultat anbefales det å legge reflektorer under hvert av de ulike asfaltlagene fremfor kun helt i bunnen av alle lagene.

– Ingen fullgod erstatning

At produktet oppfyller løftet om raske, effektive og nøyaktige målinger er det liten tvil om. Spørsmålet er bare om nytteverdien er stor nok. Flere av de fremmøtte på demonstrasjonen er usikre på nettopp det.

– Ved tradisjonell kjerneboring måler vi jo ikke bare tykkelsen på asfalten, men også bl.a. vedheft mellom de ulike asfaltlagene. Dette apparatet ser ut til å virke bra, men det erstatter jo kun målingen av tykkelsen, sier Leif Bjarne Rishovd fra Veidekke Industri.

– Det er som oftest langt mer enn bare asfalttykkelsen vi er ute etter når vi kjerneborer, utdyper Odd Durban Hansen fra Statens vegvesen.

– I tillegg til graden av vedheft mellom lagene, kan det være hulrom i dekket – altså hvor mye det er komprimert. Vi kan også gjenvinne bindemiddelet fra borekjernene. Kort sagt vil dette instrumentet kun erstatte én av mange typer informasjon vi er ute etter ved boring, så det blir nok neppe slutt på kjerneboring med det første, avslutter han.