Her bygges verdens høyeste trehus

Nei, det verken New York, Shanghai eller Dubai, men Brumunddal som snart kan skryte av å ha verdens høyeste trehus. Mjøstårnet blir 81 meter høyt og får 18 etasjer.

– På samme måte som Eiffeltårnet markerer Paris, skal Mjøstårnet markere Brumunddal, uttalte eiendomsinvestor og byggherre Arthur Buchardt til Ringsaker kommunes næringsmagasin tidligere i år.

Uten å trekke sammenligningen mellom Paris og Brumunddal for langt, er det ingen tvil om at det nye bygget vil sette mjøsbyen på kartet.

Dominerende

– Det største landemerket i byen i dag er den nesten 60 meter høye Langmoen-pipa, som synes godt fra E6-en. Mjøstårnet blir jo en god del høyere og vil naturligvis bli mye mer dominerende, sier Maths Arnkværn, daglig leder for den lokale maskinentreprenøren M. Dobloug AS. Firmaet hans har ansvaret for alle grunnarbeider og utomhusarbeider på prosjektet, og er underentreprenør for totalentreprenøren HENT AS.

Mjøstårnet slik det vil se ut når det står ferdig 1. mars 2019. (Illustrasjon: Voll Arkitekter).

Mjøstårnet slik det vil se ut når det står ferdig 1. mars 2019.(Illustrasjon: Voll Arkitekter).

Arnkværn og M. Dobloug har for øvrig samarbeidet med både HENT og Buchardt tidligere, bl.a. med byggingen av Prøysenhuset i 2014, som vi i Anleggsmaskinen også har skrevet om.

– Selv om selve grunnarbeidene ikke skiller seg så veldig fra et mer tradisjonelt byggeprosjekt, er det  klart det er litt gøy å få være med på et så spesielt prosjekt som dette, sier Arnkværn, som i skrivende stund har fire mann med hver sin gravemaskin i aksjon på den 19 mål store tomta.

Hever tomta

I Mjøstårnet, som får et innvendig areal på totalt 16 000 kvadratmeter, blir det bl.a. fem etasjer med kontorer, et hotell over fire etasjer med totalt 72 hotellrom (med det treffende navnet Wood Hotel), syv etasjer med til sammen 32 leiligheter og en felles utsiktsplattform på toppen. Ved siden av og i forbindelse med høyhuset, bygges det også et kommunalt badeanlegg.

Maths Arnkværn, daglig leder for den lokale maskinentreprenøren M. Dobloug AS, står foran fundamentet til en av de enorme hjørnesøylene i Mjøstårnet. (Foto: Runar F. Daler).

Maths Arnkværn, daglig leder for den lokale maskinentreprenøren M. Dobloug AS, står foran fundamentet til en av de enorme hjørnesøylene i Mjøstårnet. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi har gravd ut totalt rundt 10 000 kubikkmeter masser for fundamentering av bygningene, og vi fyller ut med enda mye mer masser, i og med at hele tomta skal heves ca. én meter. Dette fordi den ligger helt inntil Mjøsa, og det må tas hensyn til flomfaren i området, forklarer Arnkværn.

– Det har faktisk vært litt utfordrende å få tak i nok masser til riktig kvalitet og pris. Vi har henta mye av massene fra et par av våre egne prosjekter i Hamar, og vi har naturligvis benyttet alle de brukbare massene som vi har gravd ut her på tomta. Det er fine grunnforhold her, og relativt lite forurensede masser. Grunnen består hovedsakelig av det vi kaller mjøsmorene, som er avsetninger fra en elv som renner ned hit fra Brumunddal, sier han.

Flomfare

Faren for flom ved Mjøsas bredder er høyst reell, og det var en forutsetning for byggingen å sikre seg mot dette.

M. Dobloug har gravd ut ca. 10 000 kubikkmeter masser for fundamentering av bygningene på tomta, og mesteparten av dette går med til å heve resten av tomta ca. én meter. Dette på grunn av flomfaren siden tårnet bygges helt inntil Mjøsa. (Foto: Runar F. Daler).

M. Dobloug har gravd ut ca. 10 000 kubikkmeter masser for fundamentering av bygningene på tomta, og mesteparten av dette går med til å heve resten av tomta ca. én meter. Dette på grunn av flomfaren siden tårnet bygges helt inntil Mjøsa. (Foto: Runar F. Daler).

– Kravet er at bygningsmassen skal tåle en 200-års flom. Mjøstårnet bygges uten kjeller, og vi hever det én meter over 200-årskotehøyden, som er 126,75. Den største flommen på Mjøsa i moderne tid var i 1995, og da steg vannmassene til kotehøyde 125,60. Bassengdelen, som blir på ca. 2000 kvadratmeter, ligger fire meter under bakkenivå. Denne konstruksjonen støpes derfor i vanntett betong, forteller prosjektleder i HENT, Erik Tveit.

– Mjøstårnet er meget solid fundamentert, med hele 77 stålkjernepæler med en diameter på 40 cm, som er boret mellom 50 og 60 meter ned til fjell. Man trodde opprinnelig det var ca. 30 meter ned til fjell, og når det viste seg å være nesten dobbelt så dypt, så ble det 1600 meter mer pæler enn planlagt. Vi tapte vel et par-tre ukers tid på det, noe som førte til at vi måtte jobbe i sommerferien, smiler Arnkværn.

– Stålkjernepælene består av et foringsrør som bores ned gjennom løsmassene og inn i fjellet. Deretter blir selve stålkjernepælen senket på plass i foringsrøret og fylt ut med betongmørtel. Det var Kynningsrud AS som utførte denne jobben.

Skal ikke bli «sjøsyke»

Mjøstårnet blir altså verdens høyeste trehus, og slår det forrige norske rekordbygget, Treet i Bergen, som sto ferdig i 2015, med nøyaktig 30 meter. Så spørs det hvor lenge denne rekorden vil holde seg.

– Bygging av høye trehus er nok noe vi vil se stadig mer av i tiden som kommer, ikke minst på grunn av de miljømessige fordelene. Treverk binder opp enorme mengder CO2 i sin levetid, og dette blir bevart som en CO2-bank i varige konstruksjoner som denne. Foruten her i Norge, er man opptatt av denne byggeteknikken i blant annet i Canada og Østerrike, og begge steder er det planer om å bygge høye trehus. Vi har også hatt et relativt stort medietrykk fra både Sverige, Danmark og England, forteller Erik Tveit.

Det største landemerket i Brumunddal i dag er den nesten 60 meter høye Langmoen-pipa bak til venstre på bildet. Mjøstårnet blir byens nye blikkfang. (Foto: Runar F. Daler).

Det største landemerket i Brumunddal i dag er den nesten 60 meter høye Langmoen-pipa bak til venstre på bildet. Mjøstårnet blir byens nye blikkfang. (Foto: Runar F. Daler).

– Det er imidlertid ingen offisielle regler for hva man kan kalle et trebygg. Noen bygninger blir for eksempel kalt trebygg selv om alle sjakter er av betong. Uansett er det ingen andre trebygg – selv med betongkjerner – som er høyere i verden per i dag. Mjøstårnet består nesten utelukkende av treverk, inkludert alle bæresystemer og sjakter. Det meste er limtre, mens heis- og trappesjaktene er av massivtre, og alt leveres av Moelven, sier han.

– De syv øverste etasjene får imidlertid etasjeskillere av betong. Dette gjøres for å gi bygget mer vekt. Huset blir nemlig så lett at når vinden kommer i kast, vil svingningene i bygget – altså svaiingen – bli for hurtig. Den ekstra tyngden på toppen skaper en treghet, som gjør at mennesker unngår å bli «sjøsyke». Det vil altså ikke gi mindre utslag, eller svaiing – som er beregnet til mellom 20 og 25 cm på toppen – men svingningene vil gå saktere.

Tåler brann

Brannfare er noe mange tenker på når det er snakk om rene trebygg. Ikke noe problem, forsikrer prosjektleder Tveit.

– Hele bygget er dimensjonert til å tåle et 120-minutters brannforløp, slik at man skal ha god tid til å evakuere alle som befinner seg innendørs. Selve bæresystemet er dessuten dimensjonert slik at det ikke mister sin bæreevne selv ved fullt brannforløp, i motsetning til stål som smelter ved høye temperaturer. Treverk er nemlig veldig forutsigbart ved brann, i den forstand at det forkulles utenfra og innover. Etter en eventuell brann vil det derfor, i limtrekonstruksjoner av de dimensjonene vi benytter her, være friskt treverk innenfor det forkullede treet. I tillegg vil alt synlig treverk være brannimpregnert, så det vil være fryktelig vanskelig å sette fyr på, forteller Tveit.

Her gjenstår det bare å støpe bunnplate før selve trekonstruksjonen kan begynne å reise seg. (Foto: Runar F. Daler).

Her gjenstår det bare å støpe bunnplate før selve trekonstruksjonen kan begynne å reise seg. (Foto: Runar F. Daler).

– De fire hjørnesøylene i limtre blir enorme, med en tykkelse på 1,5 x 0,65 meter. Det største enkeltløftet blir en limtresøyle på hele 26 kubikkmeter, eller 13 tonn, noe som tilsvarer 75 trær. Ellers er det naturligvis visse utfordringer i det å bygge noe som ikke har blitt gjort før. Dette er jo nybrottsarbeid, og det krever eksperthjelp i verdensklasse og en mye større grad av planlegging og tidlig prosjektering enn det som er vanlig ved tradisjonelle bygninger. Alt må være fullstendig gjennomtygd før man setter det i produksjon, sier han.

Mjøsparken

Det nye landemerket ved Mjøsa i Brumunddal skal etter planen åpne 1. mars 2019.
Det foreligger også planer om flere byggetrinn, i det som har fått navnet Mjøsparken. Med i planene er blant annet tre mindre tårnbygninger, en gangbru og et eget kaianlegg for Skibladner.

FAKTA:

Byggestart: April 2017
Ferdigstillelse: Februar 2019. Bassengdelen skal være ferdig 1. januar 2019
Byggherre: Mjøstårnet AS, som eies av AB Invest (Arthur og Anders Buchardt)
Arkitekt: Voll Arkitekter
Kontraktssum: Totalentreprenør HENT har en kontraktssum på ca. NOK 500 mill. (eks mva.), mens underentreprenør M. Doblougs andel utgjør ca. NOK 15. mill. (eks mva.).
Omfang: Bygget blir 81 meter høyt, får 18 etasjer og totalt 16.000 kvm. Inneholder bl.a. leiligheter, hotell, kontorer, restaurant og tilhørende fellesarealer. I tillegg bygges et badeanlegg og en felles carport med 32 parkeringsplasser med tilhørende bod, én til hver leilighet.