Helt utslippsfrie anleggsplasser?

Det grønne skiftet har definitivt nådd anleggsbransjen. Men hvilke krav vil stilles? Og vil anleggsbransjen klare å levere?

I motsetning til Donald Trump og USA, akter Norge fremdeles å oppfølge sine forpliktelser i Paris-avtalen. Bygg- og anleggsbransjen spiller i den sammenheng en viktig rolle.

I FØRERSETET: Norge kan bli best i verden når det gjelder grønn anleggsvirksomhet, mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen. (Foto: Runar F. Daler).

I FØRERSETET: Norge kan bli best i verden når det gjelder grønn anleggsvirksomhet, mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi har en internasjonal forpliktelse om å kutte utslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. I Oslo slipper anleggsmaskinene ut nesten like mye CO2 som personbiler. Vi har fått en mye mer effektiv maskinpark med store reduksjoner av NOx- og CO2-utslipp per liter drivstoff. Men vi kan komme mye lenger. Norge er et foregangsland når det gjelder klimavennlige transportmidler. Vi er suverent best når det gjelder andel elbiler, vi har vært først i verden når det gjelder elektriske ferger og vi kan også bli best i verden når det gjelder grønn anleggsvirksomhet, slo klima- og miljøminister Vidar Helgesen fast på en leverandørkonferanse som fant sted hos Miljødirektoratet nylig.

Innkjøpsmakt

– I Nasjonal Transportplan har vi varslet at vi skal utarbeide en handlingsplan for fossilfrie bygge- og anleggsplasser i transportsektoren. Ettersom anleggsmaskiner normalt beveger seg innenfor et ganske lite område på anleggsplasser, så bør det være mulig å drive det med elektriske maskiner. Vi vet at mindre elektriske maskiner er tilgjengelige allerede i dag, både hjullastere, mindre gravere og mindre dumpere, fortsatte Helgesen.

– Vi ser offentlige anskaffelser som et veldig viktig virkemiddel. Det er mulig å fremme innovasjon og grønne løsninger gjennom å stille anbudskrav. Når offentlig sektor hvert år kjøper inn varer og tjenester for nesten 500 milliarder kroner, så er det et potensial vi ikke kan la være å bruke, sa han.

Den nye standarden

Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, var helt på linje med klima- og miljøministeren.

– Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted til en annen tid og av noen andre. Norge har signert Paris-avtalen, og det er bestemt at alle skal bidra for at vi skal nå målene. Oslo kommune kjøper inn vare og tjenester for 26 milliarder kroner i året, og vi må bruke den posisjonen til å styre markedet i en mer miljøvennlig retning, sa han.

HER OG NÅ: – Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted til en annen tid og av noen andre, sa byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen. (Foto: Runar F. Daler).

HER OG NÅ: – Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted til en annen tid og av noen andre, sa byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen. (Foto: Runar F. Daler).

– Jeg hadde ikke sett for meg at utviklingen skulle gå så fort som den har gjort. Omsorgsbygg og Kultur- og idrettsbygg har stilt krav om fossilfrie byggeplasser i sine anskaffelser – og markedet har levert! Lambertseter flerbrukshall ble landets første fossilfrie byggeplass. Alle anleggsmaskiner er enten elektriske eller bruker fossilfri diesel. Lambertseter flerbrukshall ble en pilot, men vi ruller nå stadig ut flere. Lia barnehage i regi av Omsorgsbygg er et slikt prosjekt. Jordal amfi i regi av Kultur- og idrettsbygg er et annet. Dette er ikke lenger pilotprosjekter – det er den nye standarden.

Korte anbudsrunder = lite innovasjon

At det må tas miljøgrep i anleggsbransjen er Frederic Hauge i Bellona naturligvis helt enig i.

– Av utslippene fra transportsektoren står anleggsmaskinene for 30 prosent, mens privatbiler står for 39 prosent. I Oslo kommer omtrent 18 prosent av de totale CO2-utslippene fra bygg og anlegg. Det er altså ganske konkrete utslipp vi kan ta tak i, sa han.

– En veldig stor andel av klimautslippene i Oslo kommer fra utkjøring av masser. Hvor langt må vi kjøre dem? Finnes det andre måter å tenke på enn det vi har gjort? I den forbindelse skulle jeg ønske leverandørindustrien kunne få lengre tid i anbudene til å løse disse oppgavene. Vi har sett at når det er korte anbudsrunder, så får vi lite innovasjon. Godt planarbeid er ekstremt viktig.

Bellonas Frederic Hauge ønsker seg lengre anbudsrunder, for å sikre mer innovasjon. – Godt planarbeid er ekstremt viktig, sa han. (Foto: Runar F. Daler).

Bellonas Frederic Hauge ønsker seg lengre anbudsrunder, for å sikre mer innovasjon. – Godt planarbeid er ekstremt viktig, sa han. (Foto: Runar F. Daler).

Defensiv bransje

Per Morten Johansen, adm. dir. i Omsorgsbygg, som har stilt krav om fossilfri anleggsplass på Lia barnehage i Oslo, mener anleggsbransjen er for defensiv.

– Vi har gjennomført én-til-én-møter med entreprenører, hvor de har sagt at «vi kan levere fossilfrie byggeplasser, men dere har ikke spurt etter det». Jeg synes det er litt defensivt – dere bør jo signalisere hva som er mulig å få til. Derfor vil vi ta ambisjonen litt lenger; vi vil gå fra fossilfri til helt utslippsfri anleggsplass, sa han, men presiserte samtidig at de heller ikke ønsker å stille uoppnåelige krav.

– Vi stiller stadig strengere krav, men vi vil jo ikke stille så strenge krav at vi ikke får leverandørene med på det. Det gjelder å stille de riktige kravene, samtidig som entreprenørene må strekke seg litt. Lia barnehage kjører som pilotprosjekt på elektriske gravemaskiner. Der samarbeider vi med en leverandør for å se om det er mulig å utvikle flere elektriske anleggsmaskiner. Vi vet at det finnes, men foreløpig bare i liten skala. Spørsmålet er hvordan man kan utvikle teknologien så man også får større kapasitet.

Alle tilfredsstilte kravene

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF erfarer også at entreprenørene klarer å levere når kravene stilles.

– Vi ville at byggingen av Lambertseter flerbrukshall skulle foregå fossilfritt, altså at alle anleggsmaskiner skal være elektriske eller gå på biodiesel. Da vi gikk ut med anbudet i april 2016 var vi litt i tvil om vi skulle tørre. Men vi mottok åtte tilbud og kravene ble ikke problematisert. Også på Jordal amfi, som er et mye større anlegg enn Lambertseter, var vi spente. Der fikk vi fem tilbud, og alle tilfredsstilte i dokumentene kravene om fossilfri anleggsplass, fortalte adm. dir. Eli Grimsby.

– Drivstofforbruket er noe lavere med fossilfri diesel enn med vanlig diesel. Vi har tidligere antydet opp mot tre prosent lavere. Til gjengjeld er biodieselen noe dyrere enn vanlig diesel, så kanskje jevner det seg omtrent ut. Selvfølgelig er maskinene stillere – også de som går på biodiesel – og maskinførerne rapporterer om bedre luft både i maskinene og på byggeplassen.

Reduserte utslipp, ikke nullutslipp

Veidirektør Terje Moe Gustavsen la ikke skjul på at også Statens vegvesen kommer til å stille strengere miljøkrav i tiden som kommer, noe Anleggsmaskinen har skrevet om tidligere.

– Vi har «all time high» når det gjelder anlegg, og derfor har vi dessverre også «all time high» med utslipp fra anleggssektoren, sa han. Han informerte om at det de neste seks årene skal bygges transportinfrastruktur i Norge for rundt 300 milliarder kroner, noe som kan komme til å generere ni millioner tonn karbondioksid.

– Det er ikke langt unna ti prosent av de samlede transportutslippene i Norge. Så da har vi naturligvis et betydelig potensial for reduksjon. Vi må passe på hele tiden å stille litt strengere krav enn det som var oppnåelig i fjor, og på den måten fremme en utvikling i retning av reduserte utslipp. Jeg sier reduserte utslipp og ikke nullutslipp, fordi realismen min sier at noen funksjoner er meget krevende å gjøre utslippsfrie, sa veidirektøren.

UTFORDRINGER: – Det er ikke tilstrekkelig med strøm for vanlige anleggsmaskiner på dagens strømnett, sa Knut Sollesnes i Volvo Maskin. (Foto: Runar F. Daler).

UTFORDRINGER: – Det er ikke tilstrekkelig med strøm for vanlige anleggsmaskiner på dagens strømnett, sa Knut Sollesnes i Volvo Maskin. (Foto: Runar F. Daler).

Dyre maskiner og for lite strøm

Hva sier så maskinleverandørene og -entreprenørene? Er bransjen klar til ta neste steg mot utslippsfrie anleggsplasser? Og hva skal eventuelt til for å oppnå det? For det er jo på det rene at elektriske maskiner foreløpig er for små og/eller stasjonære til at de kan brukes til tungt anleggsarbeid.

– Elektriske maskiner blir gjerne litt dyre fordi de er så få i antall. Dessuten bruker de like mye energi, så vi kan ikke stikke dem i en vanlig stikkontakt. Det er ikke tilstrekkelig med strøm for vanlige anleggsmaskiner på dagens strømnett, sa Knut Sollesnes i Volvo Maskin.

– Tidligere drev vi med hybridmaskiner, men i dag jobber vi mest med å utvikle batteridrevne anleggsmaskiner, samt autonome (selvkjørende) maskiner med tanke på sikkerhet. Vi ser også på brenselcelleteknologi, som kanskje kan være en løsning når det gjelder transport.

Må ha nytteverdi for entreprenørene

Torstein Strømmen fra Nasta AS, som selger primært Hitachi-maskiner og Bell-dumpere, etterlyste et pilotprosjekt.

– Vi har startet med 70-tonns gravemaskin på nettstrøm og en 16-tonns gravemaskin med mulighet for nettstrøm og batteridrift. Vi har også planer om å starte et forprosjekt på en hjullaster med nettstrøm og batteridrift. Det er viktig at produktet faktisk får nok nytteverdi for entreprenørene, slik at det blir interessant som en salgsvare. Den største utfordringen er å få batterileverandørene på plass. Og den rette teknologien. Batteriene er en stor kostnadsdriver, prisen på batterier forandrer seg hele tida. Det siste halve året har faktisk prisen gått opp. Det vi trenger nå er en kunde som er villig til å ta på seg kostnaden med å bli med på et pilotprosjekt. Vi er klare, sa han.

Tilpasningsdyktige maskinentreprenører

Fagsjef for næringspolitikk i Maskinentreprenørenes Forbund, Håvard Almås, presiserte at anleggsbransjen har hatt en positiv utvikling gjennom mange år, i den forstand at man har klart å produsere mer med lavere utslipp. Ambisjonene er likevel høyere.

– Entreprenørene har vært villige til å ta i bruk ny teknologi og gått over til mer drivstoffeffektive maskiner som slipper ut mindre. For veien videre har offentlige oppdragsgivere en viktig rolle i å etterspørre ny teknologi når den foreligger. Bransjen og entreprenørene er prisgitt det som skjer på maskinleverandørsiden. Entreprenørene er tilpasningsdyktige og klarer å tilpasse seg til de miljø- og klimakravene som stilles. Men det er viktig at de er realistiske og at de lar seg gjennomføre og kontrollere underveis, sa Almås.