Et samlet grep for sikkerheten

– Redskapsfestet er en viktig, og kanskje den mest påtakelige, risikoen for allmennheten når man tenker på risikoene rundt en gravemaskin.

Det sier Stig Engström, grunnlegger av engcon group, i en kommentar.

Maskiner bygges om i stor skala i Norge og Norden for å tilpasses til markedet, ikke minst i forbindelse med montering av tilrotator. Sikkerhetsaspektet i forbindelse med dette engasjerer.

Les også kommentaren fra Anders Jonsson, adm. dir. i Rototilt Group AB.

Her følger hele kommentaren fra Stig Engström:

«En ulykke på en arbeidsplass er en ulykke for mye, og alle må bidra med sitt for å unngå at ulykker skjer. Hva kan så en leverandør av maskinredskaper bidra med i denne sammenhengen?

For tre år siden raste en het debatt i Sverige og i deler av Norden rundt sikre redskapsfester til gravemaskiner. Våre største byggeselskaper gikk ut og krevde at produsentene måtte lage sikrere redskapsfester enn det som var vanlig praksis. Man kan si hva man vil om fremgangsmåten, men det ga gjennomslag i hele bransjen, og alle brukere av gravemaskiner, forhandlere og produsenter av redskapsfester snakket ikke om annet enn sikre redskapsfester en god stund.

Alle i bransjen var sikre på at dette ville resultere i noe varig når det gjaldt sikkerheten på anleggsmaskinene, og at man ville begynne å tenke nytt rundt sikkerhetsnivåer. Men den gang ei. Merkelig nok døde hele diskusjonen om redskapsfester ut, og det kom heller ingen endringer i verken regelverk eller arbeidsmetoder. Noen produsenter har imidlertid tatt med seg problemstillingen rundt sikrere redskapsfester videre, for å øke sikkerhetsnivået generelt i forhold til dagens standard.

Hvor er risikoen størst?

Redskapsfestet er en viktig, og kanskje den mest påtakelige, risikoen for allmennheten når man tenker på risikoene rundt en gravemaskin. Mister man en skuff, er det lett å se faren, og risikoen tolkes som om den sitter i enden av gravemaskinarmen. Det som er vanskeligere å fastsette, er hvor risikoen egentlig er størst. Er det i selve redskapsfestet, er det føreren eller er det styresystemet som skal samvirke i alle maskinens deler? Det finnes altså en rekke andre risikoer på anleggsmaskiner enn bare redskapsfestet, men dette er ikke noe tema i det hele tatt i dag, verken hos byggeselskapene eller i maskinbransjen. Det er tvert om en trend i bransjen akkurat nå at ansvaret for hele systemer, og dermed også sikkerheten for systemene, deles på flere aktører. Grensesnittene mellom produkter, systemer og leverandører blir gjennom dette mildt sagt diffuse, og ingen tar fullt ansvar for den viktigste oppgaven, nemlig sikkerheten.

Klipper kabler og bytter styrespaker

Jeg vil nå vise til et par ting som vi oppfatter som fullstendig galt i et sikkerhetsperspektiv. Som bransjen i hele Norden vet, så utstyres mer enn 90 % av alle gravemaskiner med en tiltrotator, og ofte også med beltehjulstyring. Det blir dessverre som regel gjort på en helt vanvittig måte om man ser på den potensielle ulykkesrisikoen, men det er også galskap om man bare vil gjøre en lønnsom installasjon.

Produsenten i et eller annet land gjør klart alt i førerhuset og setter inn sine utvalgte styrespaker. Produsenten gjør en risikoanalyse av helheten, verifiserer funksjonene og alt dokumenteres i produsentens egen instruksjonshåndbok, der det også fremgår hvilken funksjon som styrer hva og hvordan alt skal håndteres. Så langt er alt vel, produsenten tar sitt ansvar og følger bestemte regler.

Men hva skjer når maskinen kommer til et nordisk land? Jo, det første man gjør, er å løfte ut stolen og slenge ut det meste av innredningen i førerhuset. Deretter klipper man kabler og bytter styrespaker, kapper slanger og setter inn ventiler på ulike måter. Fjerner, endrer og bygger på mye greier for å kundetilpasse maskinen til nordiske forhold der det skal være mye ekstra utstyr. Etter endringene setter man vanligvis på et klistremerke som viser hva som er gjort og hvilke knapper på styrespakene som styrer hva, men man har dessverre gjort mange uautoriserte inngrep i maskinen – ingen kan kjenne helheten, og produsentens risikoanalyser og anvisninger gjelder ikke lenger.

Det er utvilsomt den som har gjort endringene som ene og alene står ansvarlig for risikoen som kan oppstå, men hva hjelper den kunnskapen når ulykken først er ute? I tillegg blander man produkter fra ulike leverandører uten å vite om de virkelig passer sammen. I et forsøk på å standardisere og forenkle monteringen av ekstra utstyr, ønsker flere forhandlere å bygge inn standardiserte styresystemer på forhånd, gjerne på fabrikken, og deretter koble styringen til valgfrie produkter. En salig blanding av leverandører av tiltrotator, redskapsfester, beltehjulstyring, maskinstyring m.m. er heller regelen enn unntaket.

Mangel på risikokunnskap

Det jeg ønsker å sette fokus på, er denne totale mangelen på risikokunnskap om hva som skjer om det verst tenkelige skulle skje. For meg er det åpenbart at disse typene produktene trenger både en kropp (den mekaniske delen) og en hjerne i form av et styresystem. Man trenger vel ikke minne om at hjernen og kroppen må kjenne hverandre ut og inn for å kunne gi et godt resultat? I beste fall mister produktet bare noen funksjoner eller kapasitet, i verste fall skjer det som ikke må skje – en alvorlig ulykke. Jeg kan ikke ta på meg ansvaret for systemsikkerheten hvis maskinforhandlerne eller maskinprodusentene fortsetter å blande produkter av ulike fabrikater. Jeg mener at tiltrotator og beltehjulstyring og deres styresystem er samme produkt og at det ikke kan deles opp. Om jeg skal kunne garantere full sikkerhet på helheten, må jeg også ha fullt innsyn i helheten. Grensesnittet mellom gravemaskinen og det øvrige utstyret skal være FØR hjernen, ikke etter.

Jeg vil at følgende skal skje:

  • Maskinprodusentene eller forhandlerne monterer inn de aktuelle styrespakene og ventilene, og installerer de nødvendige kablene for ekstrautstyret. Det blir det beste og rimeligste, siden man da slipper dobbelt arbeid i monteringen.
  • Maskinprodusentene eller forhandlerne står ansvarlig for risikoanalyse, dokumentasjon og brukerinstruksjoner for gravemaskinen, inkludert manøvrering og bruk av ekstra utstyr. Et absolutt krav for å følgende gjeldende sikkerhetsregler.
  • Ekstra utstyr, f.eks. tiltrotator, beltehjulstyring og styresystem må komme fra samme leverandør, og leverandørens og maskinprodusentens monteringsanvisninger må følges.
  • Hvis gravemaskinen dessuten skal ha maskinstyring, må den aktuelle leverandøren innta en tydelig rolle som den ytterst ansvarlige for sikkerheten på helheten.

Ovennevnte er et krav for en sikker ettermontering av komplekse systemer, og i tillegg til sikkerheten får man dessuten rimeligere montering og mye enklere support. Man trenger ikke fjerne deler fra gravemaskinen og sette den sammen igjen, og om man får et funksjonsproblem, kan ingen skylde på andre, da man vet hvem som er ansvarlig og hvem man skal kontakte. Med ovennevnte arbeidsmetode står alle maskinprodusenter eller forhandlere helt fritt til å velge leverandør av tiltrotator/beltehjulstyring og redskapsfeste med tilhørende styresystem, uten ekstra komplikasjoner eller kostnader. Alle blir vinnere, men den klart største vinneren blir sikkerheten.

Produktene som er beskrevet ovenfor, er dessuten fortsatt i en rask utviklingsfase når det gjelder sikkerhet og ytelse. Det er etter min mening altfor tidlig og helt feil å bygge inn et generelt og forenklet styresystem for dagens behov når produktene vil trenge noe mer kanskje allerede neste uke. Å hemme den positive produktutviklingen for sikkerheten gjennom innlåsing av styresystemer på fabrikkene, som pågår blant mange produsenter akkurat nå, vil være direkte ødeleggende.»

Stig Engström, grunnlegger av engcon group.