Sirkulær økonomi i praksis

Snart kan bioetanol tilsvarende én prosent av Norges drivstofforbruk bli produsert på Hønefoss.

– Sirkulær økonomi har vi hørt snakk om lenge, men hva er det egentlig? spurte MEFs fagsjef for gjenvinning, Sverre Huse-Fagerlie, under sitt innlegg på Arctic Entrepreneur.

Det gjelder å se helheten for å redusere totalutslippene, sa MEFs fagsjef for gjenvinning, Sverre Huse-Fagerlie. (Foto: Runar F. Daler).

Det gjelder å se helheten for å redusere totalutslippene, sa MEFs fagsjef for gjenvinning, Sverre Huse-Fagerlie. (Foto: Runar F. Daler).

– Fokuset i sirkulærøkonomien er å ta bedre vare på ressursene og utbytte råvarene lokalt. Vi har nå hatt en lang periode med globalisering, som har ført til at man like gjerne gjenvinner plast i Kina som på Toten. Nå vil vi gjerne snu om på denne trenden. Målet er at avfallet skal bort og erstattes med råstoff som kan brukes til nye produkter, sa han.

Må se på totalutslippene

Høsten 2016 startet klima- og miljødepartementet arbeidet med en stortingsmelding om avfallspolitikk og sirkulær økonomi, som skal legges fram før sommeren i år. Representanter fra alle relevante bransjer ble invitert til å komme med innspill i den sammenheng, og MEF var blant disse.

– Ett av våre innspill handlet om bygg- og anleggsavfall, som vi er gode på å sortere og håndtere her i landet. Ifølge SSB ligger vi på drøyt 60 prosent materialgjenvinning innen BA-avfall i dag, noe som er meget bra. Men EU sier at vi må bli enda bedre, sa Huse-Fagerlie.

– Vi mener likevel at når det er lang avstand fra bygge-/riveplass til sorteringsanlegget, så må klimagassutslipp fra transporten veies opp mot sorteringsgraden, og en lavere sorteringsgrad bør da kunne godtas. Det gjelder å se helheten for å redusere totalutslippene.

Treklyngen AS og daglig leder Rolf Jarle Aaberg ønsker å bruke trevirke, massevirke og returvirke som råstoff i produksjon av eksempelvis biokull, trekull og bioetanol. (Foto: Runar F. Daler).

Treklyngen AS og daglig leder Rolf Jarle Aaberg ønsker å bruke trevirke, massevirke og returvirke som råstoff i produksjon av eksempelvis biokull, trekull og bioetanol. (Foto: Runar F. Daler).

Nye bruksområder

Når det gjelder å redusere miljøutslipp, er erstatning av fossilt brennstoff med biodrivstoff et anbefalt tiltak. På Follum ved Hønefoss planlegges produksjon av etanol basert på trevirke, og kanskje også returvirke og massevirke, altså de delene av trestokken som ikke kan brukes til konstruksjonsmateriale.

– Massevirket blir gjerne brukt til f.eks. papir eller cellulose. Men nå har fire store celluloseanlegg blitt nedlagt i vår region de siste ti årene, så skogeierne mangler kunder. Det er litt av grunnen til at vi fokuserer vi på hva skal vi bruke den mindre verdifulle delen av trestokken til, sa Rolf Jarle Aaberg, daglig leder av Treklyngen AS, et selskap i Viken Skog-konsernet.

50 mill. liter etanol

Treklyngen AS har tre ulike industriprosjekter under utvikling, ifølge Aaberg. De jobber med å produsere såkalt biokull, en kullerstatning basert på biomasse. I samarbeid med Elkem arbeider de med å produsere trekull til silisiumproduksjon. Sist, men ikke minst, samarbeider de med det finske selskapet St1, en av Nordens største drivstoffdistributører.

– St1 har bygget flere etanolfabrikker i Sverige og Finland allerede, som produserer etanol basert på fermentering av matavfall. For å komme opp i store volumer ser de nå på muligheten for fermentering av trevirke, og planen er å bygge en fabrikk på Follum som skal produsere 50 millioner liter etanol i året, sa han.
Samarbeidet mellom Treklyngen og St1 startet høsten 2016, og hvis alt går etter planen kan fabrikken være i drift i 2021.