Norges dypeste byggegrop

Nederst i en byggegrop like utenfor Sandvika jobber gravemaskinene iherdig inntil en 30 meter høy sekantpælevegg. Trykket fra den andre siden er massivt, og E16 passerer på toppen.

E16 er hovedveiforbindelsen mellom Oslo og Bergen, og den delen som går gjennom Sandvika er en av landets mest trafikkerte tofeltsveier. Det er derfor en kjærkommen utbygging til firefelts motorvei som nå pågår ved Sandvika.

NCC og datterselskapet Carl C. Fon er hovedentreprenør for byggingen av den krevende 2,3 km lange  Bjørnegårdtunnelen. Den går fra Kjørbo til Bærumsveien, og er første del av den 3,5 kilometer lange parsellen mellom Sandvika og Wøyen. At kontraktssummen er på hele 1,166 milliarder kroner skyldes til dels krevende arbeidsforhold og kompliserte løsninger. Den usedvanlig dype byggegropa er blant disse.

Anleggsmaskinen var på befaring på prosjektet i fjor høst, men et drøyt år senere har det skjedd ganske mye.

Til høyre er nederste del av sekantpæleveggen, og man ser flere av de horisontale betongbjelkene som er festet med stag forankret til fjell i bakkant. Til venstre er noen salvehull, som betyr at det skal sprenges ut litt mer masser. (Foto: Runar F. Daler).

Til høyre er nederste del av sekantpæleveggen, og man ser flere av de horisontale betongbjelkene som er festet med stag forankret til fjell i bakkant. Til venstre er noen salvehull, som betyr at det skal sprenges ut litt mer masser. (Foto: Runar F. Daler).

Betongtunnel

Bjørnegårdtunnelen er i hovedsak en fjelltunnel som drives på tradisjonell måte. Men det skal også bygges 615 meter betongtunnel, fordelt på to strekninger; «Mølla» ved Hamang terrasse på 105 meter og 510 meter ved Franzefoss. Det er byggegrop Mølla som på det laveste er 30 meter under eksisterende terreng, noe som skal være Norges dypeste noen gang. Det hevder i hvert fall geotekniker Amund Augland i denne artikkelen fra Norges Geotekniske Institutt. Grunnen til at det etableres en så dyp grop er sammensatt.

– Akkurat dette området består hovedsakelig av løse og bløte masser, som det ikke er mulig å drive tunnel gjennom. At betongtunnelen må bygges på denne dybden er rett og slett for at den skal kobles på resten av fjelltunnelen i begge ender. Og fjelltunnelen ligger så dypt blant annet for å komme under en elv, samtidig som de svært varierende fjellmassene gjør det nødvendig, forteller Terje Rødne Hansen, anleggsleder hos Carl C. Fon AS.

Sekantpæling

For å kunne grave ut en 30 meter dyp byggegrop i så bløte masser, har man benyttet såkalte sekantpæler for å støpe en ekstremt sterk spuntvegg. Det tilsvarer på en måte en stålspunt, men altså med en helt annen styrke.

– Rent praktisk innebærer det at vi borer stålrør med diameter på 1200 mm ned i grunnen. Deretter fjerner vi massene og fyller hulrommet som oppstår med betong. Til sammen danner disse overlappende betongsøylene en vegg som fungerer som en ekstremt kraftig støttemur for byggegropa. Når betongtunnelen er ferdig bygd, fylles det på med masser igjen, slik at det blir én helhetlig tunnel under bakken, sa prosjektleder stordrift i Carl C. Fon, Kjetil Holst-Larsen, til Anleggsmaskinen i fjor.

Det er hektisk virksomhet nede i fjelltunnelen og arbeidene har kommet langt. (Foto: Runar F. Daler).

Det er hektisk virksomhet nede i fjelltunnelen og arbeidene har kommet langt. (Foto: Runar F. Daler).

Stor belastning – må overvåkes

Entreprenøren har nesten nådd bunnen i byggegropa når Anleggsmaskinen er på besøk den andre uka i desember.

– Vi har kommet til bunnen av sekantpæleveggen, men vi skal sprenge oss ca. én meter til ned i fjellet. Så det gjenstår litt utlasting, sier anleggsleder Hansen. Han legger ikke skjul på at den usedvanlig dype gropa har bydd på visse utfordringer.

– Det er klart at den høye pæleveggen er spesiell. Vi har måttet grave oss gradvis nedover og støpt det vi kaller en pute, eller en betongbjelke, hver tredje eller fjerde meter, før vi har kunnet gå videre nedover. Betongbjelken har blitt festet med stag forankret til fjell i bakkant, forklarer Hansen.

– For å begrense den enorme belastningen på spuntveggen har Vegvesenet senket vanntrykket i grunnen. Det er gjort ved å bore en del pumpebrønner på baksiden av veggen. I tillegg er det boret to injeksjonsbrønner. Norges Geotekniske Institutt har levert en rekke avanserte instrumenter, med sensorer som kontinuerlig overvåker veggen og automatisk varsler dersom det skulle være noe bevegelse. Den har vært meget stabil hittil, forteller han.

Sekantpæleveggen var for øvrig midlertidig kledd med isolasjon da Anleggsmaskinen var på besøk, for å unngå inntrengning av tele bak spunten, som ville medført økt belastning på veggen.

Dette er den andre enden av den dype byggegropa (Mølla). Boreriggen til høyre står klar til å gyve løs på tunnelløp nummer to. (Foto: Runar F. Daler).

Dette er den andre enden av den dype byggegropa (Mølla). Boreriggen til høyre står klar til å gyve løs på tunnelløp nummer to. (Foto: Runar F. Daler).

Enorme masser

Det er naturligvis store mengder masseforflytning på et prosjekt som dette.

– I dagsonen, fordelt på de to gropene hvor det skal støpes betongtunnel, er det tatt ut ca. 308.000 kubikkmeter sprengt stein og ca. 480.000 kubikk med løsmasser. Det tilsvarer nesten 50.000 lastebillass, sier Hansen.

– Fra selve fjelltunnelen har vi kjørt ut 350.000 kubikk med stein. Mesteparten av disse steinmassene har gått til utfylling av Kadettangen i Bærum kommune, hvor det etableres strand og aktivitetspark. Vi har også kjørt en del stein til den lokale slalåmbakken, Kirkerudbakken, som Bærum kommune oppgraderer. I tillegg er ca. 100.000 kubikkmeter steinmasser kjørt til mellomlagring for senere tilbakefylling i begge gropene.

Fra fjelltunnelen er det kjørt ut 350.000 kubikk med stein. Mesteparten har gått til utfylling av Kadettangen i Bærum kommune, forteller Terje Rødne Hansen, anleggsleder hos Carl C. Fon AS. (Foto: Runar F. Daler).

Fra fjelltunnelen er det kjørt ut 350.000 kubikk med stein. Mesteparten har gått til utfylling av Kadettangen i Bærum kommune, forteller Terje Rødne Hansen, anleggsleder hos Carl C. Fon AS. (Foto: Runar F. Daler).

Grunnforhold

Av andre utfordringer på prosjektet, nevner anleggslederen logistikk, grunnforhold og fremdriftsplan.

– Logistikken har nok kanskje vært det vanskeligste. Et så stort og omfattende prosjekt midt i Sandvika på til dels svært trange områder, med full trafikk på E16 gående helt inntil anlegget, og med trafostasjon, høyspentledninger og lakseelv like ved, byr selvfølgelig på utfordringer, sier han.

– Når det gjelder grunnforholdene, har det som forventet vært veldig stor variasjon i kvaliteten på fjellet her. Noe har vært av god kvalitet, mens mye annet har vært nesten som «sukker». Videre er det beskrevet mye siltige masser i kontrakten. Disse blir imidlertid veldig flytende når det kommer vann til, så bløte masser har vært litt utfordrende. Det har blitt bygd mye midlertidig anleggsvei for å komme seg over disse bløte massene, noe som selvsagt har tatt litt ekstra tid. Tid er jo alltid en utfordring på prosjekter som dette, men vi tar selvsagt sikte på å bli ferdig i henhold til kontrakten i desember 2019, slår han fast.

Det er tatt ut noen forurensede masser inne på industriområdet ved Franzefoss, der det tidligere lå et gammelt asfaltverk. Her støpes en 510 meter lang betongtunnel. (Foto: Runar F. Daler).

Det er tatt ut noen forurensede masser inne på industriområdet ved Franzefoss, der det tidligere lå et gammelt asfaltverk. Her støpes en 510 meter lang betongtunnel. (Foto: Runar F. Daler).

Forurensede masser

I og med at anlegget ligger inntil Sandvikselva, som inneholder både laks og ørret, er det naturligvis svært strenge krav med hensyn til forurensning.

– Det er tatt ut en del forurensede masser inne på industriområdet ved Franzefoss. Det er beskrevet i kontrakten og var som forventet, ettersom det lå et gammelt asfaltverk her tidligere. Vi tok ut ca. 25.000 kubikkmeter masser som var såpass forurenset at de ble sendt med lekter til Langøya, forteller Hansen.

– Bærum kommune er naturlig nok meget opptatt av dette, og vi har selv en koordinator på ytre miljø som følger opp disse tingene. I tillegg er Vegvesenet som byggherre naturligvis aktivt involvert. Jeg kan forsikre at overhodet ingen forurensede masser har gått ut i elva. Tvert imot er det jo positivt å få kjørt disse massene vekk, og på den måten unngå at det siger ut i grunnen og vannet med tiden.