Vil ha graverførerne med på risikovurdering

Sprengningsentreprenør Petter A. Olsen vil ha graverførerne med på risikovurdering. – Det hjelper lite å snakke med ”bare” anleggslederen når det er graverføreren som setter piggen i berget.

VESTERØY, HVALER: – Vi MÅ ha med maskinførerne. Spesielt graverne. Borerne også, men mest graverførerne. Det er ikke alltid det fungerer like bra.

Det sier sprengningsentreprenør Petter A. Olsen i Østfold.

Kommer ikke ut til der det virkelig trengs

Han ser med gru på alle tilfeller der sprengningsentreprenøren går gjennom en samvittighetsfullt grundig sikkerhetsvurdering – og det stopper der.

Det kommer ikke videre, ut til der det virkelig trengs: Hos maskinførerne.

Og da er det ikke bare det verst tenkelige tilfellet med tragisk utfall som i Valdres han tenker på. Det er også alle de tilfellene man ikke hører om.

Tegn på noe farlig

– Maskinføreren sitter der og laster ut. Og så er det noe fjell som skulle vært sprengt, men som står igjen likevel. Da må han skjønne at det kan være et tegn på noe som kan være farlig, sier Petter A. Olsen.

Når fjell står igjen etter en salve, så er det stort sett bare tre mulige forklaringer:

  • Det er ikke boret og sprengt
  • Det er boret og sprengt, men ikke ”orket” ut. Kanskje ladet for lite.
  • Det har ikke gått av som planlagt.

Maskinførernes viktige rolle

Olsen mener bransjen som helhet trenger en økt bevissthet om maskinførernes viktige rolle i å finne eventuelt gjenstående sprengstoff, før det går av og skader eller dreper.

– Men det er vel bergsprengerens fordømte plikt å kontrollere at alt har gått av?

– Jo. Det står i forskriften at vi skal kontrollere for gjenstående sprengstoff. Men det får vi bare gjort ved velt. Man ser bare det som er på overflaten.

– Ja, og…?

– Hvis du skyter 3 000 kubikk, så kan du ikke stå og vente til det er lasta ut. Det må være en dialog der, sier Olsen.

På små jobber er det ingen problemer. Der snakker bergsprenger, borer og gravemaskinfører sammen hele tida.

Det vil si tomter, grøfter og sånt.

Må ha dialog

Men på veianlegg, jernbaneprosjekter og andre større jobber er det noe helt annet.

Dels fordi røysa etter salven er større og mindre oversiktlig. Men mest på grunn av hvordan anlegget drives.

– Bergsprengeren vet kanskje ikke hvem som skal laste ut salva dagen etter når han skyter om kvelden. Han skal kanskje ikke dit selv den dagen en gang, for da skal han på en annen jobb. Så kommer noen dagen etter og begynner å laste. ”Faen, det sitter fast”. Det er da det må ringe en bjelle. Hvorfor sitter det fast? Da må de foreta seg noe annet enn å bare sette piggen i det. Det er den bevisstheten som må bli sterkere. Vi må få den viktige informasjonen ut til dem som er utsatt for det, sier Petter A. Olsen.

Diskusjon i bransjen

Han følger spent med på den diskusjonen som foregår i sprengningsbransjen nå, om temaet gjenstående sprengstoff.

Han advarer mot å tro at elektroniske tennere er noen kvikk fiks.

– Du vet at du har fått med deg alle tennerne, hvis systemet virker riktig. Men det er ikke dermed sagt at alt sprengstoffet har gått av, selv om tennerne har gjort det. Det kan godt stå sprengstoff igjen i konturen, sier han.

Korte tennerledninger

Et eksempel på en situasjon som strengt tatt ikke skal skje, men som antakelig skjer likevel:

Bergsprengeren ser at han har litt korte tennerledninger. Han skal skyte med dynamitt.

I stedet for å kjøre helt til lageret for å hente tennere med lengre ledning slipper han en kubbe eller fem nedi først, før han slipper ned kubben med tenneren i. Da kommer den høyt nok i hullet til at ledningen når opp.

Resultatet kan bli ”dødpressing”.

Greier ikke sette av nedover

– Tenneren setter av sprengstoffet oppover i hullet, men greier ikke å sette av ordentlig nedover. Dermed kan sprengstoffet under tenneren bli stående igjen, uten at noen vet det.

– Står det på lista over idiotfeil for bergsprengere?

– Ja, dette er ”barnelærdom”. Sånt skal man ikke gjøre. Da kjører man heller av gårde og skaffer lang nok tennerledning. Men det antakelig likevel.

Kontursprengning

– Hvordan påvirkes faren for gjenstående sprengstoff ved kontursprengning?

– Der er det store forskjeller. Byggherrer og rådgivende beskriver presplitt og slettsprengning om hverandre, hipp som happ. Problemet er at det er veldig høy risiko for gjenstående sprengstoff ved kontursprengning. Spesielt i prosjekter nær tettbygde strøk, med krav til rystelser. Det gir også en vesentlig større risiko for steinsprut enn i andre utførelser. Ved sømboring er faren mye mindre. Da reduserer man ofte rystelsene noe også.

Kostnader

– Er det dyrere?

– Det koster mer enn kontursprengning, isolert sett. Men det er sikrere, penere og med mindre fjellsikring. Da bikker regnestykket som oftest i positiv favør for oppdragsgiver

– Men så beskylder HE eller byggherre dere for å ville tjene mer penger? Er det en vanlig reaksjon?

– Ja, det kan det nok være. Vi tjener ikke noe mer på det. Vi bare omsetter for mer og jobber sikrere, sier han.

Sleppete fjell

– Geologien, har den noen betydning i risikoen for gjenstående sprengstoff?

– Ja. Hvis det er veldig sleppete fjell, og man kanskje har litt for langt sprang mellom intervallene i salva, da kan det lett forskyves seg. Selv om du har brukt tenner i både topp og bunn, så kan det stå igjen. En forskyvning kan for eksempel gjøre at det står igjen i midten av hullet.

– Hvordan får man vite det?

Store steiner i utlasting

– Det får man først vite når man begynner å grave. Hvis det dukker opp store steiner i utlastinga, som ikke er delt opp. Det er da det må begynne å ringe ei bjelle hos graverføreren. Ergo må maskinførerens øyne og hode inn i bildet igjen, sier Petter A. Olsen.

Sjekkliste til påseplikten

Det er ikke bare maskinførerne Olsen vil ha sterkere inn i risikoanalysene ved sprengning av berg.

Han vil også mer fokus på og kunnskap om påseplikten.

– Hva er det?

– Påseplikten. Den plikten bestiller – det vil si byggherre og eventuelt overordnet entreprenør – har til å påse at sprengningsarbeidet foregår trygt og riktig. Eksplosivforskriften paragraf 11-6 er tydelig der, minner Petter A. Olsen om.

Sjekkliste påseplikt Petter A Olsen bergsprengning

Sjekklisten for påseplikten som Petter A. Olsen har laget.

Han laget for et par år siden en sjekkliste for bestiller. Den inneholder en konkret oversikt over hvilken dokumentasjon bestiller av bergsprengningsarbeid skal sjekke, og med mulighet for å krysse av for at det er i orden.

Varierende kunnskap

Olsen har registrert at kunnskapen om denne påseplikten er varierende.

Spesielt hos byggherrer, men også hos byggentreprenører og andre som har en HE-rolle.

– Jeg hadde noen kunder som spurte etter sprengningssertifikat og forsikringsbevis i forbindelse med en jobb. Men det er jo mye mer enn det de skal sjekke hvis de skal følge opp påseplikten de faktisk har. Da laget jeg denne listen over hvilken dokumentasjon de bør se etter, sier han.

Her kan du laste ned sjekklisten: Sjekkliste_UE-Bergsprengning_petterolsen

Til fri bruk for alle

Listen er laget uten logo eller annen profilering av hans eget firma.

Det er gjort helt bevisst, i håp om at den skal spre seg rundt og tas i bruk av andre.

– Vi er ikke spesielt flinkere enn andre til å bore og sprenge. Vi har folk med cirka den samme kompetansen og vi bruker cirka det samme utstyret. Vi er ikke flinkere enn de fleste på det. Men vi har satt som et mål å være flinkere enn de fleste på dokumentasjon. Dessuten har vi alle skjemaer elektronisk. Salveplaner og annen dokumentasjon kan distribueres raskere til de som ønsker det.

– Hvilke reaksjoner har du fått?

Positive reaksjoner

– Veldig positivt! På større prosjekter brukes gjerne Dropbox, der all dokumentasjon legges inn med delt tilgang. Der er også sjekklisten med som en mal. Alle på prosjektet som vil ha tilgang kan få det, sier han.

Sjekklisten ble laget og tatt i bruk for et par år siden. Som sprengningsentreprenør jobber Olsen mye som UE for faste kunder, der det er full kontroll på dokumentasjon etter påseplikten.

Men den er nyttig på enkeltjobber, spesielt for nye oppdragsgivere som ikke har den store rutinen med å kjøpe sprengningsarbeid.

At sjekklisten virker etter hensikten fikk han et uventet bevis på for ikke lenge siden.

– Jeg fikk en mail fra en kunde, med spørsmål om dokumentasjon. Da fulgte denne sjekklista med som vedlegg. Med kundens logo. Kunden hadde fått den fra en annen forbindelse, humrer Olsen.