Vil utnytte verdien i tømmeret bedre

Du blir målt på plussminus tre kroner i driftspris. Men hva med de 15-20 kronene du kan ha kappet vekk?

Tekst: Astri Kløvstad / Norsk Skogbruk.

Virkesverdi er et nytt program som skal bidra til bedre verdiutnyttelse av tømmeret. Både til opplæring av maskinførere ute i skogen og analyse inne på kontoret. Prosjektleder Mikael Fønhus på Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) håper å få med både entreprenører og tømmerkjøpere.

– Ofte har sagbruket laget ei prisliste ut fra hva de trenger av virke. Tømmeret blir hogd etter den prislista, men så får kanskje ikke kunden det tømmeret han hadde trodd han skulle få likevel. Da kan kunde eller omsetningsledd bruke dette verktøyet og gå inn og analysere hvorfor det ikke ble som ønsket, sier han.

Kan brukes til mye

– Verktøyet er også egnet til opplæring av nye maskinførere. Vi har utdannet to instruktører som har prøvd ut dette, fortsetter Fønhus og henleder oppmerksomheten mot mannen ved PC-en, Terje Stubberud, som er en av instruktørene. Han har erfaring med Virkesverdi i hogstmaskin kjørt av en lærling.

– Maskina lagrer filer hver tredje time. Ved dagens slutt kan vi gå inn og se på en del nøkkeltall. Det kan være sagtømmerandel av totalvolumet, toppdiameter på siste kapp med sagtømmer eller med massevirke, eller andel manuelle kapp, altså hvor mange ganger føreren overstyrer prislista. Man kan også bruke programmet til å sammenligne hogstmaskinførere. Det er i det hele tatt mye man kan analysere ut av dataene som samles inn. Og man kan bruke det til kalibrering av maskina sammen med bruk av dataklave, forteller han.

Illustrasjonsfoto: Jørn Søderholm.

Illustrasjonsfoto: Jørn Søderholm.

Utviklet i Sverige

– Blir resultatene som kommer ut av dette sammenstilt med det tømmermålinga kommer ut med?

– Du må jo se det i sammenheng. Det blir en jobb du som entreprenør må gjøre selv, sammen med førerne som har gjort jobben. Sagbrukene vil ha de lange lengdene, men ikke vrak og utlegg, så vi må være samstemt på hvor store feil som kan aksepteres. Vi prøver å finne noen tommelfingerregler, for du har ikke mange sekundene på deg til å gruble når du skal kappe. Dette er et greit verktøy til å følge opp fortløpende og utvikle rett magefølelse. Fasiten på om vi har akseptabel utleggsprosent får vi fra tømmermålinga, sier Stubberud.

Virkesverdi er utviklet av Skogforsk i Sverige men både Skogkurs og Verdiskapningsfondet har vært med å finansiere.

– Programmet baserer seg på den nye Stanford 2010, som det foreløpig er svært få som bruker. Det går an å legge inn gamle filer, men da mister du noe funksjonalitet, forteller Stubberud.

Kurs?

– Kommer dere til å holde kurs i dette?

– Ja, nå håper vi at det blir interesse for det, og at vi får bestillinger på programmet. Og da må man ha kurs. Ellers kan man komme til å bruke det feil og feiltolke resultater, sier Fønhus.

– Vi ser på RECO-kursene vi holder at det kan være år og dag siden maskinene ble kalibrert sist, og folk kjører med feil prislister. Og verken omsetningsleddet eller skogeiere er klar over det, fortsetter Stubberud.

– Mjøsen Skog er den eneste oppdragsgiveren jeg vet om som krever dataklavefiler fra entreprenørene. Og hvis ikke maskina er riktig kalibrert, hjelper det ikke at du treffer på apteringa med maskinas systemer, da blir utfallet feil uansett.

Øke bevisstheten

Eva Skagestad, bransjerådgiver skog i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), har vært sentral i arbeidet med å få på plass en norsk versjon av dette programmet. Og hun er fortsatt svært engasjert i kvaliteten på entreprenørenes arbeid.

Eva Skagestad

Eva Skagestad er bransjerådgiver skog i MEF. (Foto: MEF)

– De entreprenørene som har dette i orden, kjører for de samme oppdragsgiverne som de som ikke har det, og oppdragsgiverne reagerer ikke. Hva er poenget med å være flink da, når det ikke blir premiert? Det er meningsløst for hele verdikjeden at tømmer som har vokst i 100 år kappes uten at det skjer med en skikkelig kvalitetssikring, sier hun. Stubberud er enig:

– Du blir målt på pluss/minus tre kroner i driftspris, men ikke på de 20-50 kronene du kan ha kappet vekk. For driftsprisen er veldig målbar, apteringsresultatet er vanskeligere å sammenligne, sier han. Han håper at programmet Verdiaptering kan bidra til å øke bevisstheten rundt dette.