Store endringer i yrkesfag

Nå kan opplæring i yrkesfag bli snudd. Langvarige fellesfag kan erstattes med tidlig spesialisering i faget eleven faktisk ønsker. Anleggsfagene går inn i nytt, felles lærefag. Her er anleggsrørlegger og drift/vedlikehold med som nye fag.

Utdanningsdirektoratet la før helgen fram en rapport med en gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet.

Her foreslår direktoratet en rekke anbefalinger om endringer i utdanningen. Deriblant innenfor fagene i anleggssektoren. Mer om de konkrete endringene der nederst i artikkelen.

Tidlig faglig fordypning

– Resultatet er anbefalinger som til sammen utgjør store endringer i samtlige av dagens åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Flere av våre endringsforslag handler om å oppnå tidlig faglig fordypning for elevene. Dette kan bidra til motiverte elever og en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker, skriver utdanningsdirektoratet om rapporten.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å styrke kvaliteten og relevansen til fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå det yrkesfaglige utdanningstilbudet og foreslå nødvendige endringer.

Samarbeid med arbeidslivet

Utdanningsdirektoratet har samarbeidet med partene i arbeidslivet under arbeidet med rapporten.

Ni faglige råd og fem yrkesfaglige utvalg har bidratt.

Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk skriver at tilbudsstrukturen skal gi ungdommer en bred og robust fagutdanning som grunnlag for livslangt arbeid og utvikling, til tross for at dagens bedriftsstruktur og arbeidsmarked er svært spesialisert.

– For å møte de raske endringene i arbeidslivet må derfor en struktur med bredt utdanningsprogram på Vg1 beholdes, skrives det i rapporten.

Her kan du lese hele rapporten (pdf).

Spesialisering på Vg2

Imidlertid foreslår bransjene en splitting av flere Vg2-tilbud i dagens struktur, og argumenterer for at ytterligere fagspesialisering på Vg2 er nødvendig når man skal beholde et samlet Vg1 bygg- og anleggsteknikk, skriver Utdanningsdirektoratet i rapporten.

Disse forslagene bringer direktoratet videre til Kunnskapsdepartementet.

Beskjedne endringer på skolen

For anleggsteknikk- og anleggsgartnerutdanningene foreslår direktoratet heller beskjedne endringer i den delen av utdanningen som foregår på skolene:

– Vg1 bygg- og anleggsteknikk: Ingen endringer ift i dag.
– Vg2 anleggsteknikk: Ingen endringer ift i dag.
– Vg2 anleggsgartner: Flyttes fra naturbruk til bygg- og anleggsteknikk.

Store endringer i lærefag

Vesentlig større endringer finner vi i Utdanningsdirektoratets forslag til lærefagene:

  • Fagene anleggsmaskinfører, asfalt, banemontør, fjell og bergverk og vei og anlegg slås sammen til ett felles lærefag for anleggsteknikk. Dagens lærefag blir valgbare fordypningsområder i dette fellesfaget.
  • Det opprettes i tillegg to nye fordypningsområder innen fellesfaget over: Anleggsrørlegger og veidrift/veivedlikehold.

Forslaget går ut på slå sammen alle lærefag som rekrutterer fra Vg2 anleggsteknikk. Fagnavnet være anleggsteknikk, med tillegg av fordypningsområde.

MEF er positiv

MEF synes det er svært positivt at anleggsrørlegger og veidrift/veivedlikehold etableres som nye fordypningsområder.

– Vi håper i tillegg at den nye strukturen åpner for at det skal bli lettere å etablere nye fordypningsområder innenfor Vg3 anleggsteknikk. Slik kan vi få en bedre dynamikk mellom utdannings- og læretilbud og bransjens behov for riktig fagkompetanse, sier kompetansesjef Terje Eikevold i MEF.

Stort lærefag

Det nye lærefaget vil bli et stort lærefag, med anslagsvis 1000 nye lærekontrakter årlig. I 2015 var det totalt 700 nye lærekontrakter i dagens lærefag.

Anleggsmaskinfører er det desidert største av disse, med 437 nye lærekontrakter i 2015.

De minste fagene i anleggsteknikk er asfaltfaget og banemontørfaget med ca. 40-50 avlagte fagbrev årlig. Fjell- og bergverksfaget og vei- og anleggsfaget har i gjennomsnitt hatt henholdsvis 96 og 77 avlagte fagbrev årlig.

Opplæring i alle fordypninger

Opprettelsen av anleggsteknikk som nytt, felles lærefag betyr at felleselementene i de overnevnte lærefagene slås sammen.

Innholdet i faget er så omfattende at lærlingene ikke kan få opplæring i alle fordypninger av faget. Samtidig mener Utdanningsdirektorat det er for mange felleselementer på tvers til at det er hensiktsmessig å dele faget i to eller flere fagbrev.

Må velge én fordypning

Det vil ikke være mulig å velge flere fordypningsområder i løpet av læretiden. Lærlingen må altså velge én av de foreslåtte syv fordypningene.

Det vil heller ikke være mulig å la være å velge et fordypningsområde. Fagrådet for bygg og anlegg har ønsket at lærlingene skal få mulighet til å få opplæring i hele læreplanen hvis de ønsker det. Men det vil ikke være mulig med de kriterier som er satt.

– De valgbare fordypningsområdene vil tilsvare de syv områdene. Men det er felleselementene på tvers av områdene som må være det bærende for faget anleggsteknikk, skriver direktoratet i rapporten.

Nå kommer anleggsrørleggeren

TUNNEL: For å justere og tilpasse røret med tanke på helning og vinkel, slik at det passer sammen med det forrige i skjøtene, er det praktisk å kunne gå inne i røret. (Foto: Runar F. Daler).

TUNNEL: For å justere og tilpasse røret med tanke på helning og vinkel, slik at det passer sammen med det forrige i skjøtene, er det praktisk å kunne gå inne i røret. (Foto: Runar F. Daler).

Opprettelsen av anleggsrørlegger som eget fag har vært på trappene en god stund. Nå blir det altså det, men i form av et valgbart fordypningsområde innen Vg3 anleggsteknikk, på linje med andre anleggsrelaterte fag.

Initiativet til dette faget kommer fra bransjen selv, der blant annet MEF har vært sentral i utarbeidelsen, sammen med Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL), Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Fagforbundet93. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) støtter forslaget.

Stort VA-behov

De siste femti årene har offentlige vann og avløpstjenester er blitt utbygd i mindre og mellomstore kommuner.

Pionerne fra 1960- og 70-tallet er i ferd med å pensjonere seg, og det er et stort behov for nyrekruttering i faget.

Det har skjedd en stor teknologisk og samfunnsmessig utvikling som gir store og interessante utfordringer for dem som jobber med vann og avløp (VA) og tilgrensede fagområder. Kompetanse i anleggsrør vil være rettet mot VA-delen av de kommunaltekniske anlegg.

Dette er arbeidsområdene

Ifølge utkastet til kompetanseplattform vil sentrale arbeidsområder være arbeid med kommunaltekniske anlegg, grunnarbeid og veiarbeid.

Anleggsrørleggeren skal kunne utføre enklere stiknings- og oppmålingsarbeider, ha kunnskaper om masseforflytning og kunne utføre enkle betongarbeider.

Anleggsrørleggeren skal samhandle med øvrige fagarbeidere i anleggsteknikk, som fagarbeidere i vei- og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget og betongfaget.

– Utøverne i disse fagene samarbeider tett og er ofte knyttet til samme anleggs-/byggeplass, skriver direktoratet i rapporten.

5 000 mennesker

VA-infrastrukturen i Norge har en beregnet gjenskaffelsesverdi på ca. 500 milliarder kroner. Sektoren omsetter årlig for 8-10 mrd. kroner.

Det er anslagsvis 1400 bedrifter i privat sektor som utfører oppdrag innen dette fagområdet. I tillegg kommer rekrutteringsbehovet i de 428 kommunene som har ansvar for sine vann- og avløpsanlegg.

Totalt dreier det seg om ca. 5000 yrkesutøvere i dag. Rekrutteringsbehovet for nye fagarbeidere er beregnet til ca. 180-200 personer per år. Behovet vil trolig øke ytterligere fremover.

Ikke utvidet læretid

I søknaden om å få opprettet anleggsrørlegger som et eget fag ba MEF og de andre søkerne om utvidet læretid på to og et halvt år etter Vg1 og 2. Det har de ikke fått gjennomslag for hos Utdanningsdirektoratet.

– Vi mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert hvorfor opplæringen krever en utvidet tid i lærebedrift (2+2,5 år). Når anleggsrør skal være et valgbart fordypningsområde i Vg3 anleggsteknikk, virker det også unaturlig å innføre en annen modell for et fordypningsområde. Vi vil derfor anbefale at lærefaget følger et ordinært 2+2 løp, skriver direktoratet.

Veidrift blir nytt fag

Brøytebil Fiborg & Sellæg

Vedlikeholdskontrakter er viktig i vinterdriften.

MEF har også vært sentral initiativtaker bak det andre nye fag-/fordypningsområdet: Veidrift og veivedlikehold.

Den søknaden ble levert inn i slutten av juni i år, i et samarbeid mellom MEF, EBA, Norsk Arbeidsmandsforbund og Statens vegvesen.

– Drift og vedlikehold av vei er et bredt og omfattende fagområde som er viktig for å oppfylle samfunnets transportbehov og ivareta infrastrukturen. Det fremgår av søknaden at det i 2015 ble brukt 12 milliarder kroner til drift og vedlikehold av 55 000 km riks- og fylkesveier, skriver direktoratet.

Ta inn etterslep av vedlikehold

Behovet for en utdanning melder seg fordi det er sterkt behov for å ta igjen et etterslep av manglende vedlikehold, i tillegg til behovet for fortløpende drift og vedlikehold av eksisterende veinett.

Det er betydelig behov for oppgradering av vedlikeholdet. Behovet har blitt sterkere etter at alt veiarbeid på riks- og fylkesveiene ble konkurranseutsatt i 2003.

Null kompetanseoverføring mellom driftskontrakter

Forslagsstillerne skriver at det gir liten eller ingen kompetanseoverføring mellom dem som har en driftskontrakt, til dem som skal ta over etter å ha vunnet anbud.

Statens vegvesen skriver at «i fremtiden vil det være større krav til dokumentert kompetanse til de som skal delta i montering av veiutstyr (…) Økt kunnskap i faget vil i fremtiden sikre at trafikkanlegg blir bygd så trafikksikre som mulig. Vi mener at satsing på bedre kunnskap blant de som jobber med drift, vedlikehold av eksisterende veier og utbygning av veier vil gi oss mer trafikksikre veier.»

Arbeidsområder i drift og vedlikehold

Arbeidsområdene i fordypningsområdet er ført opp i utkastet til kompetanseplattform. De inkluderer blant annet drift og vedlikehold av vei, tunneler, veidekker, grøntarealer og dreneringsgrøfter, i tillegg til drift og vedlikehold av skilt og veirekkverk.

Arbeidsplanlegging, HMS, hensyn til trafikksikkerhet og ytre miljø, kvalitetssikring og bedriftslære er også sentrale arbeidsområder i faget.